Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse.
Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914, kunne Historielagets nestleder, Martin Nickelsen, fortelle. Det ble da bygget en moderne sjaktovn. I denne ovnen ble kalk og kull/koks fylt ned i et brennkammer fra toppen av ovnen. Når temperaturen kom opp i 1000 grader, ble karbondioksid i steinen frigjort og man fikk brent kalk. Den brente kalken ble tatt ut gjennom luker i bunnen og fraktet videre med jernbanen.
Ovnen hadde kontinuerlig drift.
Men kalkbrenning var i 1914 på ingen måte nytt for Asker og Bærum, fortalte styremedlem i Historielaget Søren Swensen. Helt siden Clemenskirken ble bygget i det gamle Oslo på rundt 1100, har det vært stort behov for kalk – ikke minst fra Asker og Bærum – til de mange bygge prosjektene i Oslo. Kongeborgen, Bispeborgen, Mariakirken og ikke minst den store Halvardskatedralen i middelalderens Oslo. Litt før 1300 begynte man byggingen av borgen på Akersneset, som etter hvert skulle bli Akershus
