De mystiske steinene i Asker

Ansiktsteinene på Granerud og Nesbru

De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.

Vet du noe om disse er vi interessert i å høre fra deg.


Nesbrusteinen

Denne steinen, med et uthugget menneskeansikt ble funnet i 1955 under gravearbeid på en eiendom på Nesbru.

 Steinen skal da ha ligget ca. en meter under bakken. Den ble flyttet til kanten av innkjørselen på eiendommen. I 1964 ble den registrert av Svein Wilhelmsen som et mulig fornminne. Året etter, i 1965, var arkeolog Elisabeth Skjelsvik fra Oldsaksamlingen (nå: Kulturhistorisk museum) på befaring. Hun vurderte ansiktssteinen til å være av yngre dato, og ikke et fornminne.

Dagens eier, Astrid Weinholdt, overtok eiendommen i 1976 og ble gjort oppmerksom på steinen med det godt synlige ansiktet. Siden den gang, muligens på grunn av klimaendringer og økende vannsig i grunnen, har steinen sunket merkbart ned i grunnen, og i 2023 var bare toppen av steinen synlig.


Beliggenhet

I mai 2025 ble steinen løftet og flyttet av Asker og Bærum Historielag til der den ligger nå. Eieren og Asker og Bærum Historielag synes steinen kom mer til sin rett her, og den er nå mer tilgjengelig for interesserte. I innkjørselen til Breivikveien 1 på Nesbru kan du selv ta deg en tur og se steinen. Asker og Bærum Historielag har satt opp et informasjonsskilt på stedet. Se kart.

Dette er et sammendrag av hva som er kjent i dag, 27. oktober 2025. Forhistorien til så vel denne steinen som Nesbrusteinen er ukjent.

For begge steinene mangler vi informasjon om:

  • Når ble ansiktene hugget?
  • Hvem er kunstneren?
  • Hvorfor er de plassert der de er?
  • Er det sammenheng mellom steinene?

 

Asker og Bærum Historielag oppfordrer alle som vet noe om steinene eller ønsker å kommentere saken – ta kontakt med oss på historielagets epost post@abhistorielag.no eller til Sverre Thoresen, tlf. 974 19 560, sverretho@gmail.com

Se bilder fra Granerud og Nesbru:

Granerudsteinen

Granerudsteinen ble allment kjent gjennom oppslag i Budstikka og Dagbladet sommeren 2024. Den hjerteformede steinen har blitt omtalt som et mysterium i avisene, og kjennskap til steinen har blitt etterlyst flere ganger uten at noen har meldt at de vet noe om den. Asker og Bærum Historielag har oppsøkt flere mulige kilder i forsøk på å fremskaffe opplysninger om steinen. Uten resultat hittil.

Nesbru, Gullhella | Huseier om steinansikt-mysterium: – Kan det være samme kunster?


Dyre Vaa sporet

En teori som har versert, er om en kjent kunstner kan stå bak. Dyre Vaa-ryktet fikk en del oppmerksomhet lokalt, Noen har spurt om billedhuggeren Dyre Vaa (1903–1980), som en periode bodde i Bondilia i nærheten, kan ha vært kunstneren. Vaa var en anerkjent kunstner, men slektninger av ham har fortalt at han aldri arbeidet med direkte uthogging i stein. Laila Samuelsen – en tur-skribent i Heggedalsposten som har engasjert seg i saken – avviser også Vaa-teorien. Hun gikk i klasse med en slektning av Dyre Vaa, som bekreftet at Vaa jobbet med andre materialer (f.eks. betong) og ikke hugget i stein . Denne teorien anses derfor som lite sannsynlig.

 

Bygningsarbeider med steinhoggingskunnskap?

Laila Samuelsen lanserte høsten 2024 en ny teori om at ansiktene kan ha blitt laget av en bygningsarbeider med steinhoggingskunnskaper . Området Korpåsen like ved ble utbygd med boliger rundt 2000–2002, og Gullhella sykehjem (boog behandlingssenter) ble utvidet i 2010. Samuelsen spekulerer i om en arbeider kan ha hugget ut ansiktene på fritiden. Teorien begrunnes med at tidspunktet passer (moderne tid) og at en slik person kan ha hatt tilgang til utstyr og ferdigheter. Skeptikere påpeker at det er underlig om noen lager et slikt kunstverk uten ønske om publisitet eller synlighet . Samuelsen svarer at kanskje nettopp anonymitet og avsides ro var hensikten – at kunstneren ville ha verket for seg selv ute i skogen

Da Budstikka skrev om steinen i 2024 uttalte både kunstfaglig rådgiver i Asker Kommune (Vibeke Hermanrud) og tidligere bestyrer av Asker Museum (Fredrikke Hegnar von Ubisch) seg, uten at det kom frem noe som kunne oppklare saken.

I etterkant av avisoppslag om den hjerteformete steinen mellom Bondistranda og Gullhella, Granerudsteinen, lurte eieren av Nesbrusteinen på om det var sammenheng mellom ansiktene og kontaktet Budstikka.

Vi har laget en 3-dimensjonal skanning av Granerudsteinen med de tre ansiktene som du kan se en videosnutt av her på vår nettside.


Beliggenhet

Granerudsteinen ligger noen meter fra den blåmerkede turstien mellom Korpåsen og Røykenveien (like bortenfor Kapsel’n). Se kart.

Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen ov
25. juni 2026
Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen over Neselva.Det ble fjernet småtrær, ugress, jord og annet bøss fra broen og rundt de fastmonterte stabbesteinene på sidene. Småtrær og ugress ble fjernet rundt skilter og milesteinen. De ble også vasket ned.
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere
midtpunkt.
Av Carl-Erik Christoffersen 23. juni 2026
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere midtpunkt. Vi blir kjent med de historiske bygningene og utforsker det praktfulle hageanlegget. Hovedbygningen (ca. 1806–1807) ble oppført under sogneprest Jacob Neumann, en markant foregangsmann i sin tid. Neumann etablerte en ny
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen
med den d
23. juni 2026
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen med den digitale versjonen. Med denne kan man oppleve kulturstiens mange poster med utfyllende informasjon via mobiltelefonen.
Utøya i Tyrifjorden har i generasjoner vært en sentral arena for politisk ungdom ogsamfunnsdebatt.
23. juni 2026
Utøya i Tyrifjorden har i generasjoner vært en sentral arena for politisk ungdom ogsamfunnsdebatt. I dag er øya et sted som forener en rik forhistorie med et verdig minnestedetter terrorangrepet 22. juli 2011. • Historisk samlingsplass: Siden 1930-tallet har øya vært et kraftsentrum forsommerleirer og politisk skole
Journalist og forfatter Cato Guhnfeldts foredrag tar utgangspunkt i hans bok «Fornebu 9.april
1940».
23. juni 2026
Journalist og forfatter Cato Guhnfeldts foredrag tar utgangspunkt i hans bok «Fornebu 9.april1940». Foredraget vil omhandle både forspillet og etterspillet til begivenhetene 9. april 1940,foruten selve angrepet og okkupasjonsmaktens erobring av Fornebu. Norske og tyskekrigsveteraner forteller selv i boken om hvordan
Bli med på en vandring på Bærums Verk hvor du opplever århundrers industrihistorie som har satt spor
23. juni 2026
Bli med på en vandring på Bærums Verk hvor du opplever århundrers industrihistorie som har satt spor lokalt og nasjonalt! På Bærums Verk utforsker vi et unikt miljø. Her ledet to blad Anna Krefting verket i over 100 år og skrev seg inn i en spennende økonomisk og sosial historie.
Flere innlegg