Lokalhistorisk foredrag om kalkmøllas historie med vakker musikk

Vakker musikk og lokalhistorie

Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på  Kalkmølla kulturstasjon  ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer.

Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og piano. Merete Markussen (fløyte) og Claudia Stepien (piano) gav de 50 frammøtte verker av Grieg, Chopin, Mouquet, Bach og Vivaldi.


Kulturstasjonen

I 2026 er Kalkmølla kulturstasjon 20 år. I forbindelse med ny E68 ble mølla i 1980 regulert til spesialområde. Det ble inngått avtale med Bærum kommune hvor Franzefoss avsto grunn til ny vei, mot at kommunen restaurerte bygningen utvendig.

I 1985 ble et påbygg fra 1943 revet, og møllebygningen ble renovert utvendig av Bærum kommune. I 1989 var Mølla renovert innvendig og ble brukt til blant annet møter, seminarer og private arrangementer.

Stiftelsen Kalkmølla Kulturstasjon ble etablert som ansvarlig for konserter og annen kulturaktivitet i 2006. Målet med kulturstasjonen er å skape en levende musikkarena, der musikkopplevelsen står i sentrum. Programmene spenner fra kammerkonserter til jazzkonserter. Merete Markussen er i dag kunstnerisk leder og Claudia Stepien er ansvarlig for lørdagsserien og digital markedsfører for Kalkmølla kulturstasjon.


Kalkmølla

Kalken har i århundrer vært en viktig næring i våre bygder. Fra bøndenes små enkle bondekalkovner til de store industrielle. Tidligere Sandvika Kalkmølle, etablert i 1919 av Wilhelm Bernhard Markussen ved Franzefossen i Sandvikselva.

Det er altså 110 år siden W.B.Markussen, kaptein og reder, gikk på land, flyttet fra Grimstad og inn på Hamang Gård utenfor Sandvika. På gården, ned mot husmannsplassen Elvebråten, gikk en betydelig kalksteinsgang tvers gjennom eiendommen. Langs hele eiendommen flyter Sandvikselva. Kalkgangen har bestemt svingen elva gjør og danner også terskelen som danner Franzefossen. Fossen er oppkalt etter Knut Frantzen, en aktiv forretningsmann på sekstenhundretallet. I slutten av attenhundretallet og fram til første verdenskrig ble det ved fossen drevet med vekslende hell garveri, mindre industrivirksomhet og uttak av muringsstein som kalksteinen egner seg godt til.

Det ble produksjon av kalksteinsmel til landbruket og knust stein til bygg og anlegg. Senere en del av Franzefoss Bruk AS. Møllevirksomheten innstilte i 1964.

Les mer:


I hele dens levetid lå den ved Bondibrua ved Røykenveien til 1987. Navnet ble endret flere ganger: I
9. juni 2026
I hele dens levetid lå den ved Bondibrua ved Røykenveien til 1987. Navnet ble endret flere ganger: I 1891 til Christiania Staniol- & Metalkapselfabrik, i 1930 til Oslo Staniol- & Metalkapselfabrik A/S og fra 1965 het den Foliefabrikken AS.
Wøyen gård i Bærum har en lang og spennende historie. Allerede i yngre steinalder finner vi de først
1. juni 2026
Wøyen gård i Bærum har en lang og spennende historie. Allerede i yngre steinalder finner vi de første sporene etter jordbruk, og arkeologiske undersøkelser avdekket bosetting i både bronse- og jernalder. Gården har, foruten gårdsdrift, også huset mange forskjellige aktiviteter, som gutte-hjemmet og landbruksmuseum.
Asker og Bærum historielag har startet arbeidet med å flytte den gamle bekkekvernen som har stått ve
9. mai 2026
Asker og Bærum historielag har startet arbeidet med å flytte den gamle bekkekvernen som har stått ved Åbyfossen siden 1962. Kvernen skal flyttes til Semsfossen rett ved det gamle vanndrevne Seheim verksted og den vanndrevne saga Sem Sag. Kvernen kommer da i et miljø hvor en innenfor samme område kan se flere former for
1. mai 2026
Bærums Verk var først i Norge til å produsere fyrtårn i støpejern. Det ble levert til Eigerøy fyr ved Egersund.
Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med
Av Carl-Erik Christoffersen 25. april 2026
Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med søkelys på både krigshistorie og kulturhistorie. Allerede før vi ankom Valdres plukket vi opp vår guide for dagen, Arne Erik Fønhus, leder for Valdres Historielag. Joda, fortalte han med et glimt i øyet, han var i slekt
Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. apri
Av Steinar Kristensen 15. april 2026
Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. april 1940 inngikk norske myndigheter samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Utrolig nok ble ingen av de høytstående tjenestemennene bak dette initiativet stilt for retten etter krigen.
Flere innlegg