Kulturhistorisk vandring på Dalbo
Kulturlandskap og helleristninger på vandringsmenyen
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie.
Historielagets Martin Nickelsen ønsket velkommen og tok styringen og geleidet gruppen nedover Dæliveien og fortalte om den gamle gården Skotta, og om Bærum kommunes kunstnerbolig, Søndre Skotta som ligger langs veien. Martin kan mye om landskapet vi beveget oss igjennom, og gruppen nøt turen, til tross for de tunge skyene. Vi stoppet opp ved Dalbo låven eller Dalbo løa som den også heter. Låven ligger flere hundre
Etter dette stoppet gikk gruppen videre inn i skogen og opp til den første av i alt 10 helleristningslokaliteter på Dalbo. Steinar, som også jobber som arkeolog ved Kulturhistorisk museum (tidligere oldsaksamlingen) fortale om de flotte og noe uvanlige helleristningene på Dalbo. Det er hugget inn båter, skålgroper, fotsåler og Solkors. Det er særlig båtfiguren på det som kalles Dalbo 2 som er spennende (denne er ikke tilgjengelig for publikum da den ligger tett inntil hus). Båten er avbildet med 10 lange årer, og to styreårer - en i hver ende. I tillegg er baugen åpne, dvs. at relingen og kjølen ikke er bygget sammen slik det ble vanlig i yngre tider (og i dag). Disse egenskapene plasserer Dalbobåten her til omkring år 0, kanskje noe før.
meter unna Dalbo gård, bla annet i tilfelle brann. Den skal være Bærum eldste låve bygget som elementer på bakken som så ble reist.
Her, midt ute på Dalbosletta, kunne det også fortelles om at her ble det i 1972 bygget en cowboy-by (Dawson city), som var kulisser i filmatiseringen av Jack Londons klassiker «Når villdyret våkner». Hovedrollen ble spilt av Charlton Heston, men like viktig var alle hundene og ulvene, som det var lokale trekkhundklubber som stilte opp med som statister.
Hvorfor hugget man inn disse figurene er fremdeles et mysterium. Hvar det av religiøse eller rituelle årsaker? Eller var det for å markere makt og rettigheter til beiteområder? Flere muligheter ble diskutert. I tillegg til de øvrige lokalitetene på Dalbo er det også en god del helleristninger lenger vest, på Gjettum. Det var glatt og sleipt inne i skogen, og dessverre gror lokalitetene igjen. Historielaget er i dialog med Akershus fylkeskommune om et samarbeid når det gjelder å holde vegetasjonen nede. Kanskje blir det behov for ekstra hender her til neste år.
Etter Dalbo splittet gruppen seg, og Martin tok den ene delen med seg rundt Dælivannet og viste frem stedet hvor Skredsvig malte "Gutten med seljefløyten" i 1886, før de svingte forbi Einar Gerhardsens hytte "Kristi Rolighet" før de satte nesen tilbake til Steinskogen og hjem.
(Klikk på bildet nedenfor for å se mer)
