Mange ville vite mer om Bærums landbruk
Historielaget rundet av kulturverndagene 2025 i Bærum
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget rundet av kulturverndagene i Bærum 2025. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert til i et av Bærums åpne landbrukslandskap, godt synlig og nabo til den delen av gården som er eid av Bærum kommune.
Driftsbygningen er fra begynnelsen av 1900-tallet. I tredje etasje er det museum med blant annet jordbruksredskaper. Primus motor for museet har vært Øystein Holmen på Økri.
Litt om gården:
Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. Tanum kirke eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården Berger. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså «gården ved vadestedet over Isielva». Peder Anker bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.
I middelalderen var Vøien en del av Nesøygodset. Ved Knud Franzens fallitt i 1674 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk gården. Anna Felber Krefting solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra Casper Lomnæs og Vestre Vøyen fra Ebbe Astrup. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.
Lenker:
