Historielaget fokuserer på Saltet fra Oslofjorden

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Som en del av Askers kulturminnedager og en oppfølging av lagets foredrag «En klype salt» torsdag 5. september arrangerte Historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Med Martin Nickelsen i spissen gikk vi langs den historiske leden til Persbånn med en fin rastepause i solskinnet på Furuholmen.

Hva var Saltveien?

Ingen vet når de begynte å utvinne salt fra Oslofjorden. Vi vet at før kjøleskapenes tid, var det behov for salt for å konservere mat. Dessuten er salt nødvendig for kroppen. Første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon

Reiseleder Martin Nickelsen hadde mye å fortelle underveis på den historiske Saltveien.
Vi tok en hyggelig rastepause i solskinnet på Furuholmen.

av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten i Asker begynte lenge før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Vi fulgte den Saltveien som tar seg opp Djupdalskleiva og til Gupu, og derfra videre innover i Vestmarka. For skal du ta deg opp i Vestmarka fra Asker og Bærum møter du raskt restene etter den enorme vulkanen som lå her i tidligere tider. Da må du finne fram til en av de 39 kjente kleivene som gjør det mulig å komme seg opp. Djupdalskleiva er en av dem.

Morsomt foredrag om salt

Lege Olav Lund holdt hadde et interessant og underholdende salt-foredrag på Historielagets møte i Oslofjordmuseet.

Det var tydelig at folk fant foredraget underholdende og interessant. Som han fortalte: Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

Lund viste et bilde av en saltbøsse som reklamerte med at dette saltet stammet fra Kalahari-ørkenen og var 280 millioner år gammelt – men på baksiden av boksen sto det at saltet ville gå ut på dato i mars 2019. Kar til å ha og oppbevare salt i har vært laget av mange materialer, fra enkle tretrau til Cellinis berømte gullsaltkar og saltbøsser i glass fra Gjøvik glassverk.

Det finnes en rekke ordtak som involverer salt, fortalte Olav Lund. I mange østeuropeiske land hilses gjester velkommen med brød og salt. Alkymistene i middelalderen strevde med å definere salt, og de endte med å kalle det det femte element. De fire opprinnelige var jord, luft, ild og vann. Salt er både livgivende og giftig, kalles også det bipolare stoff. Våre røde blodlegemer kan ikke arbeide uten salt, og de elektriske impulsene i nervecellene er

også avhengige av salt, men får vi for mye, kan vi dø av det.

Salt har vært betalingsmiddel over hele kloden, nesten helt opp til vår egen tid. I USA ble slaver betalt med et kvantum salt som tilsvarte slavens ene fot. Lund spilte noen toner av en spritual: «No more auction block for me – no more, no more, no more pint of salt for me – no more, no more.» Og hvis slaveeieren ikke var fornøyd med arbeidsinnsatsen, var slaven «ikke verd sitt salt».

I folkeeventyrene hører vi at man kan skyte på overnaturlige vesener med salt i børsa. Saltet bevarer og konserverer mat og har derfor stor økonomisk betydning. Under Napoleons krigene og blokaden i 1809 ble det mangel på salt i Norge, og Hans Nielsen

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken. Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken.

Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for d

Boktipset mai 2025 - Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

27. april 2025
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område. Bøkene henger sammen på den måten at den første tar for seg hovedveiene i både Asker og Bærum, mens bok nummer to vil gi inngående kunnskap om Kongeveiene gjennom Bærum.
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og Nazi­Tysklands okkupasjon av Norge 194

Oslo i april 1940

11. april 2025
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og Nazi­Tysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor om denne vandringen at det ble mer enn en FULLTEGNET tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!
Sol, ski og Kvikk Lunsj har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdens

Månedens kulturminne april 2025 - Sporten

1. april 2025
"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.
Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssyste

Boktipset april 2025: Hustrudrapet i Risfjellkastet

30. mars 2025
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er denne boka interessant. Ikke bare forteller den om en dramatisk historie i vårt nærmiljø, men gir også et bilde av hvordan vårt rettssystem fungert for rundt 180 år siden. Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssystem. Den forteller om de kår folk flest i Norge vokste opp under for rundt 180 år siden, om det norske samfunnets menneskesyn og om befolkningens syn på myndighetspersoner.
Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På

Et aktivt og givende år for Historielaget

19. mars 2025
Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På vegne av styret kunne han fortelle at årsmøtet Historielaget har hatt god oppslutning om sine arrangementer gjennom året og en stadig økende medlemsmasse. En av de største frivillige organisasjoner i Asker og Bærum - Dette viser at det er et stort engasjement for lokalhistorie og kulturarv i Asker og Bærum, og det er en inspirasjon for oss til å fortsette vårt arbeid, sa Erling Bergsaker.
Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historie

Litterturprisen 2025

19. mars 2025
Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historielag. Som Historielagets leder Erling Bergsaker sa det: Ikke bare har hun bistått med kompetanse der det har vært behov for en ekstra hånd. Hun har også skrevet et stort antall artikler til Historielagets Årbøker.
Flere innlegg