Historielaget fokuserer på Saltet fra Oslofjorden

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Som en del av Askers kulturminnedager og en oppfølging av lagets foredrag «En klype salt» torsdag 5. september arrangerte Historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Med Martin Nickelsen i spissen gikk vi langs den historiske leden til Persbånn med en fin rastepause i solskinnet på Furuholmen.

Hva var Saltveien?

Ingen vet når de begynte å utvinne salt fra Oslofjorden. Vi vet at før kjøleskapenes tid, var det behov for salt for å konservere mat. Dessuten er salt nødvendig for kroppen. Første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon

Reiseleder Martin Nickelsen hadde mye å fortelle underveis på den historiske Saltveien.
Vi tok en hyggelig rastepause i solskinnet på Furuholmen.

av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten i Asker begynte lenge før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Vi fulgte den Saltveien som tar seg opp Djupdalskleiva og til Gupu, og derfra videre innover i Vestmarka. For skal du ta deg opp i Vestmarka fra Asker og Bærum møter du raskt restene etter den enorme vulkanen som lå her i tidligere tider. Da må du finne fram til en av de 39 kjente kleivene som gjør det mulig å komme seg opp. Djupdalskleiva er en av dem.

Morsomt foredrag om salt

Lege Olav Lund holdt hadde et interessant og underholdende salt-foredrag på Historielagets møte i Oslofjordmuseet.

Det var tydelig at folk fant foredraget underholdende og interessant. Som han fortalte: Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

Lund viste et bilde av en saltbøsse som reklamerte med at dette saltet stammet fra Kalahari-ørkenen og var 280 millioner år gammelt – men på baksiden av boksen sto det at saltet ville gå ut på dato i mars 2019. Kar til å ha og oppbevare salt i har vært laget av mange materialer, fra enkle tretrau til Cellinis berømte gullsaltkar og saltbøsser i glass fra Gjøvik glassverk.

Det finnes en rekke ordtak som involverer salt, fortalte Olav Lund. I mange østeuropeiske land hilses gjester velkommen med brød og salt. Alkymistene i middelalderen strevde med å definere salt, og de endte med å kalle det det femte element. De fire opprinnelige var jord, luft, ild og vann. Salt er både livgivende og giftig, kalles også det bipolare stoff. Våre røde blodlegemer kan ikke arbeide uten salt, og de elektriske impulsene i nervecellene er

også avhengige av salt, men får vi for mye, kan vi dø av det.

Salt har vært betalingsmiddel over hele kloden, nesten helt opp til vår egen tid. I USA ble slaver betalt med et kvantum salt som tilsvarte slavens ene fot. Lund spilte noen toner av en spritual: «No more auction block for me – no more, no more, no more pint of salt for me – no more, no more.» Og hvis slaveeieren ikke var fornøyd med arbeidsinnsatsen, var slaven «ikke verd sitt salt».

I folkeeventyrene hører vi at man kan skyte på overnaturlige vesener med salt i børsa. Saltet bevarer og konserverer mat og har derfor stor økonomisk betydning. Under Napoleons krigene og blokaden i 1809 ble det mangel på salt i Norge, og Hans Nielsen

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken. Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken.

Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norg

Askers 140 hoppbakker

31. januar 2026
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. I siste utgave av Årboka har Svein Erik Wilhelmsen gitt oss en oversikt.
På Arne Garborgs 175-årsjubileums dag foredro professor emeritus Gudleiv Bø om «Jesus fra Jæren – Ga

Arne Garborg født for 175 år siden!

25. januar 2026
På Arne Garborgs 175-årsjubileums dag foredro professor emeritus Gudleiv Bø om «Jesus fra Jæren – Garborgs syn på kristendommen» på Asker museum. Arne Garborg ble født 25. januar 1851 på Jæren. Han ble en av de viktigste forfatterne på nynorsk. I lokalhistorisk sammenheng er det faktum at han sammen med sin kone Hulda
Et kanskje tre tusen år gammelt langskip hugget i stein, var det en helleristiningsjeger fra Østfold

Nye helleristninger funnet på Dalbo

24. januar 2026
Et kanskje tre tusen år gammelt langskip hugget i stein, var det en helleristiningsjeger fra Østfold fant ved Dalbo gård i Bærum. Vi kan til og med se hodene på mannskapet der de sitter i skipet sitt. -Det er ikke første gangen det er funnet helleristninger rundt Dalbo gård, forteller arkeolog Steinar Kristensen, som o
Hole Historielags Program

Programmet for Hole Historielag

22. januar 2026
Hole Historielags Program
Tokkeveien på Dønski var på 60-tallet et boligområde for ansatte i NVE og deres familier, men etter

Månedens kulturminne desember 2025: Tokkeveien

29. desember 2025
Tokkeveien på Dønski var på 60-tallet et boligområde for ansatte i NVE og deres familier, men etter hvert forfalt området og boligene ble revet. I dag er området et gjengrodd skogholt. De kom for å jobbe med kraftoverføringsledningen mellom Tokke i Telemark og Hamang transformatorstasjon og var ansatt i det som den gan
I år fikk vi besøk av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang, som holdt et spennende foredrag om julen

Julemøte i Holmen kirke: Julens historie og tradisjoner

Av Carl-Erik Christoffersen • 11. desember 2025
I år fikk vi besøk av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang, som holdt et spennende foredrag om julens historie og tradisjoner. Foredraget tok oss med på en reise gjennom ulike tidsepoker, hvor vi fikk innblikk i hvordan julefeiringen har utviklet seg og hvilke skikker som har blitt bevart eller forandret opp gjennom år
Flere innlegg