Historielaget fokuserer på Saltet fra Oslofjorden

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Som en del av Askers kulturminnedager og en oppfølging av lagets foredrag «En klype salt» torsdag 5. september arrangerte Historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Med Martin Nickelsen i spissen gikk vi langs den historiske leden til Persbånn med en fin rastepause i solskinnet på Furuholmen.

Hva var Saltveien?

Ingen vet når de begynte å utvinne salt fra Oslofjorden. Vi vet at før kjøleskapenes tid, var det behov for salt for å konservere mat. Dessuten er salt nødvendig for kroppen. Første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon

Reiseleder Martin Nickelsen hadde mye å fortelle underveis på den historiske Saltveien.
Vi tok en hyggelig rastepause i solskinnet på Furuholmen.

av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten i Asker begynte lenge før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Vi fulgte den Saltveien som tar seg opp Djupdalskleiva og til Gupu, og derfra videre innover i Vestmarka. For skal du ta deg opp i Vestmarka fra Asker og Bærum møter du raskt restene etter den enorme vulkanen som lå her i tidligere tider. Da må du finne fram til en av de 39 kjente kleivene som gjør det mulig å komme seg opp. Djupdalskleiva er en av dem.

Morsomt foredrag om salt

Lege Olav Lund holdt hadde et interessant og underholdende salt-foredrag på Historielagets møte i Oslofjordmuseet.

Det var tydelig at folk fant foredraget underholdende og interessant. Som han fortalte: Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

Lund viste et bilde av en saltbøsse som reklamerte med at dette saltet stammet fra Kalahari-ørkenen og var 280 millioner år gammelt – men på baksiden av boksen sto det at saltet ville gå ut på dato i mars 2019. Kar til å ha og oppbevare salt i har vært laget av mange materialer, fra enkle tretrau til Cellinis berømte gullsaltkar og saltbøsser i glass fra Gjøvik glassverk.

Det finnes en rekke ordtak som involverer salt, fortalte Olav Lund. I mange østeuropeiske land hilses gjester velkommen med brød og salt. Alkymistene i middelalderen strevde med å definere salt, og de endte med å kalle det det femte element. De fire opprinnelige var jord, luft, ild og vann. Salt er både livgivende og giftig, kalles også det bipolare stoff. Våre røde blodlegemer kan ikke arbeide uten salt, og de elektriske impulsene i nervecellene er

også avhengige av salt, men får vi for mye, kan vi dø av det.

Salt har vært betalingsmiddel over hele kloden, nesten helt opp til vår egen tid. I USA ble slaver betalt med et kvantum salt som tilsvarte slavens ene fot. Lund spilte noen toner av en spritual: «No more auction block for me – no more, no more, no more pint of salt for me – no more, no more.» Og hvis slaveeieren ikke var fornøyd med arbeidsinnsatsen, var slaven «ikke verd sitt salt».

I folkeeventyrene hører vi at man kan skyte på overnaturlige vesener med salt i børsa. Saltet bevarer og konserverer mat og har derfor stor økonomisk betydning. Under Napoleons krigene og blokaden i 1809 ble det mangel på salt i Norge, og Hans Nielsen

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken. Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken.

Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett

Mange ville vite mer om Bærums landbruk

6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården

Folkemuseet ønsker bistand - Kan noen hjelpe?

4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker

Et dypdykk i Sandvikas historie

31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!

Flott tur til Oscarsborg

25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve

Boktipset august 2025 - Årbok 2016

31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører

Månedens kulturminne august 2025 - Dalbolåven

31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg