Historielaget fokuserer på Saltet fra Oslofjorden

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Som en del av Askers kulturminnedager og en oppfølging av lagets foredrag «En klype salt» torsdag 5. september arrangerte Historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Med Martin Nickelsen i spissen gikk vi langs den historiske leden til Persbånn med en fin rastepause i solskinnet på Furuholmen.

Hva var Saltveien?

Ingen vet når de begynte å utvinne salt fra Oslofjorden. Vi vet at før kjøleskapenes tid, var det behov for salt for å konservere mat. Dessuten er salt nødvendig for kroppen. Første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon

Reiseleder Martin Nickelsen hadde mye å fortelle underveis på den historiske Saltveien.
Vi tok en hyggelig rastepause i solskinnet på Furuholmen.

av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten i Asker begynte lenge før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Vi fulgte den Saltveien som tar seg opp Djupdalskleiva og til Gupu, og derfra videre innover i Vestmarka. For skal du ta deg opp i Vestmarka fra Asker og Bærum møter du raskt restene etter den enorme vulkanen som lå her i tidligere tider. Da må du finne fram til en av de 39 kjente kleivene som gjør det mulig å komme seg opp. Djupdalskleiva er en av dem.

Morsomt foredrag om salt

Lege Olav Lund holdt hadde et interessant og underholdende salt-foredrag på Historielagets møte i Oslofjordmuseet.

Det var tydelig at folk fant foredraget underholdende og interessant. Som han fortalte: Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

Lund viste et bilde av en saltbøsse som reklamerte med at dette saltet stammet fra Kalahari-ørkenen og var 280 millioner år gammelt – men på baksiden av boksen sto det at saltet ville gå ut på dato i mars 2019. Kar til å ha og oppbevare salt i har vært laget av mange materialer, fra enkle tretrau til Cellinis berømte gullsaltkar og saltbøsser i glass fra Gjøvik glassverk.

Det finnes en rekke ordtak som involverer salt, fortalte Olav Lund. I mange østeuropeiske land hilses gjester velkommen med brød og salt. Alkymistene i middelalderen strevde med å definere salt, og de endte med å kalle det det femte element. De fire opprinnelige var jord, luft, ild og vann. Salt er både livgivende og giftig, kalles også det bipolare stoff. Våre røde blodlegemer kan ikke arbeide uten salt, og de elektriske impulsene i nervecellene er

også avhengige av salt, men får vi for mye, kan vi dø av det.

Salt har vært betalingsmiddel over hele kloden, nesten helt opp til vår egen tid. I USA ble slaver betalt med et kvantum salt som tilsvarte slavens ene fot. Lund spilte noen toner av en spritual: «No more auction block for me – no more, no more, no more pint of salt for me – no more, no more.» Og hvis slaveeieren ikke var fornøyd med arbeidsinnsatsen, var slaven «ikke verd sitt salt».

I folkeeventyrene hører vi at man kan skyte på overnaturlige vesener med salt i børsa. Saltet bevarer og konserverer mat og har derfor stor økonomisk betydning. Under Napoleons krigene og blokaden i 1809 ble det mangel på salt i Norge, og Hans Nielsen

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken. Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.

Hauge ble midlertidig sluppet ut av fengselet for å lære folk å koke eller syde salt av havvann, en kunnskap som var gått i glemmeboken.

Det har vært produsert mye salt i vårt distrikt. Langs Askerlandet og langs Bærumskysten var saltproduksjonen like viktig som landbruket i middelalderen. Havvannet inneholder ca. 3,5 % salt. Betalingsmiddelet salt, eller sale på latin, finner vi igjen i ordene salg, sale og salær, det gamle ordet for advokathonorar. Mer enn 80 stedsnavn i Norge har ordet salt i seg.
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er rel

De mystiske steinene i Asker

26. oktober 2025
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefoss

Lokalhistorisk foredrag om kalkmøllas historie med vakker musikk

16. oktober 2025
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være m

Kulturhistorisk vandring på Dalbo

Av Steinar Kristensen • 29. september 2025
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie. Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som

25. september: Den glemte utvandrerhistorien

18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett

Mange ville vite mer om Bærums landbruk

6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården

Folkemuseet ønsker bistand - Kan noen hjelpe?

4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
Flere innlegg