Boktipset februar 2025: De fant et nytt hjem

I år er det utvandrer-jubileum. Det er 200 år siden den første båten med utvandrere fra Norge til USA seilte over til den andre siden av Atlanterhavet.

En selvsagt bok i den forbindelse vil Berit Sagen Ramsfjells "De fant et nytt hjem" være.


De fant et nytt hjem

Forfatter: Berit Sagen Ramsfjell

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1995)

Innbundet.


Som hun skriver i forordet: Utvandringen til "det løfterike landet" er et fascinerende kapittel i Norges historie. Hun skriver videre at hun har blitt fengslet av å lese bøker som Ole Edvart Rølvaags «I de dage» om prærieskonnertene, oksekjerrene med norske innvandrere på deres ferd mot et nytt hjem. Berit Sagen Ramsfjell har gjort en undersøkelse om utvandringen, og den viktigste kilden har vært kirkebøkene fram til 1867. Selv om den norske utvandringen begynte allerede i 1825 så startet ikke utvandringen fra Asker før i 1850-årene.

Det som har stått i fokus, når hun har prøvd å gi et bilde av emigrasjonen fra Asker, er hvem var de som dro ut, og hvorfor dro de. Mye av svaret på dette får du i denne boken.

Asker og også Bærum var herreder med liten utvandring i begynnelsen. Det var først i 1850 at Anne Serine Alexandersdatter fra Sjøvollen sto på brygga klar til å emigrere, og i løpet av 1850-årene var det bare 5 andre askerbøringer som fulgte etter henne.

Selv om folketelling 1845 viser at Asker bare hadde 2 614 innbyggere er utvandrertallene bemerkelsesverdig både i landssammenheng og sammenlignet med Bærum. Disse sammenholder hun med situasjonen i en typisk utvandringsbygd på Vestlandet - Vik i Sogn. Da kommer de enda mer i relieff. Boken inneholder en rekke bilder og amerikabrev fra de som dro, og nettopp disse forteller mye om menneskene som utvandret.

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg