Samer var absolutt tilstede i de store byer på 1500-1700-tallet

Historielaget markerte samenes nasjonaldag 6. februar

Mange forbinder samer først og fremst med nordområdene og utkanten av Skandinavia, selv om dagens samiske befolkning i stor grad bor i de store byene. Men samer var å finne i store byer også langt tidligere, i ulike roller og mer eller mindre frivillig. Dette foredraget tar utgangspunkt i historiske beskrivelser av samer i Bergen, Stockholm og Paris i tidlig nytid (15-1700-tallet) og enkelte arkeologiske gjenstander som kan knyttes til dem. Vi får blant annet høre om en sjamanistisk seanse i Bergen, samiske handelsmenn, samisk håndverk på skipsvrakene Wasa og Solen, og en tromme som ble sendt sørover i Europa med en samisk gutt som «tilbehør».

Førsteamanuensis Marte Spangen fra Kulturhistorisk museum pekte på at mange av oss forbinder samer først og fremst med nordområdene og utkanten av Skandinavia. Selv om dagens samiske befolkning i stor grad bor i de store byene. Men samer var å finne i store byer også langt tidligere, i ulike roller og mer eller mindre frivillig. Foredraget tok utgangspunkt i historiske beskrivelser av samer i Bergen, Stockholm og Paris i tidlig nytid (15-1700-tallet) og enkelte arkeologiske gjenstander som kan knyttes til dem. Vi fikk blant annet høre om en sjamanistisk seanse i Bergen på 1500-tallet og samiske handelsmenn. Vi fikk også høre om at samisk håndverk ble funnet på skipsvrakene Wasa og Solen. Dessuten ble en tromme sendt sørover til Ludvig den fjortendes Paris med en samisk gutt som «tilbehør».

En annen interessant informasjon var at Sverige og Danmark-Norge hadde betydelige forskjeller i måten de forsøkte å integrere samene i sine samfunn.

Spesislt hyggelig var det at flere av de frammøtte

kom i sine flotte drakter.

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg