Månedens Kulturminne februar 2025: Heggedal Hovedgård

Heggedal Hovedgård i Empir-stil

Heggedal Hovedgård. (Foto: Heggedal Hovedgårds venner)

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Heldigvis reagerte mange på dette, og en venneforening ble stiftet. De jobbet aktivt for å sikre gården. Motstanden førte frem og hovedbygningen ble fredet i 1974. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

Gården har en flott beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet Heggedal, nær den tidligere grensen mot Røyken i sør, og med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Gårdens navn er opphavet til stedet Heggedal, som ligger på den opprinnelige gårdens grunn. Navnet Heggedal hovedgård, som benyttes om det gamle tunet, er lagt til av de driftige eierne på slutten av 1800-tallet. De endret navnet til Heggedal hovedgård antagelig for å trekke investorer til industri-prosjektene som de drev med i forbindelse med jernbanens ankomst i 1874. Det har ikke vært andre gårder i dette området med navnet Heggedal. Det er nevnt første gang skriftlig i Biskop Eysteins Jordebok 1793 – 1412, da som kirkegodset Hægedal Gård.


Stiftelsen

Siden gården stod ferdig restaurert i 1976 har den vært drevet av en stiftelse. De har som målsetning å ta vare på gården for fremtiden, og sørge for levende drift hvor små og store skal trives, og hvor gjester skal hygge seg. Utleie og arrangementer bidrar til vedlikehold av gården sammen med støtte fra kommunen. Vi anbefaler et besøk til dette flotte stedet enten det nå er ved en selskapelig anledning, kulturarrangement i regi av Heggedal Hovedgårds venner, eller rett og slett en rusletur i området.


Hus-spøkelse

Kanskje du også er så heldig å treffe på gårdens husspøkelse. Gjenferdet ”lyder” navnet major Hagemann. Han var sjef for Det Askerske infantericompagnie. I 13 år bodde familien Hagemann på Heggedal gård. Historien forteller om stor selskapelighet og dårlig råd, samt fire mindre pene døtre som ingen ville ha. Alle fire forble ugifte.


Tekst: Vidar Ekstrøm

(klikk på bildene for å se mer)

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg