Månedens Kulturminne februar 2025: Heggedal Hovedgård

Heggedal Hovedgård i Empir-stil

Heggedal Hovedgård. (Foto: Heggedal Hovedgårds venner)

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Heldigvis reagerte mange på dette, og en venneforening ble stiftet. De jobbet aktivt for å sikre gården. Motstanden førte frem og hovedbygningen ble fredet i 1974. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

Gården har en flott beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet Heggedal, nær den tidligere grensen mot Røyken i sør, og med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Gårdens navn er opphavet til stedet Heggedal, som ligger på den opprinnelige gårdens grunn. Navnet Heggedal hovedgård, som benyttes om det gamle tunet, er lagt til av de driftige eierne på slutten av 1800-tallet. De endret navnet til Heggedal hovedgård antagelig for å trekke investorer til industri-prosjektene som de drev med i forbindelse med jernbanens ankomst i 1874. Det har ikke vært andre gårder i dette området med navnet Heggedal. Det er nevnt første gang skriftlig i Biskop Eysteins Jordebok 1793 – 1412, da som kirkegodset Hægedal Gård.


Stiftelsen

Siden gården stod ferdig restaurert i 1976 har den vært drevet av en stiftelse. De har som målsetning å ta vare på gården for fremtiden, og sørge for levende drift hvor små og store skal trives, og hvor gjester skal hygge seg. Utleie og arrangementer bidrar til vedlikehold av gården sammen med støtte fra kommunen. Vi anbefaler et besøk til dette flotte stedet enten det nå er ved en selskapelig anledning, kulturarrangement i regi av Heggedal Hovedgårds venner, eller rett og slett en rusletur i området.


Hus-spøkelse

Kanskje du også er så heldig å treffe på gårdens husspøkelse. Gjenferdet ”lyder” navnet major Hagemann. Han var sjef for Det Askerske infantericompagnie. I 13 år bodde familien Hagemann på Heggedal gård. Historien forteller om stor selskapelighet og dårlig råd, samt fire mindre pene døtre som ingen ville ha. Alle fire forble ugifte.


Tekst: Vidar Ekstrøm

(klikk på bildene for å se mer)

I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i  verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapend
22. mars 2026
I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formann
20. mars 2026
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker. Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representa
17. mars 2026
Det var godt frammøte av medlemmer på Asker og Bærum Historielags årsmøte på Venskaben i Asker. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et interessant foredrag om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther er leder av Heggedal og omegn Historielag.
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utsti
15. mars 2026
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» (1987). Boligfeltet som ble etablert i forbindelse med utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987, var et av sine mest ambisiøse grep: et helt lite nabolag der arkitekter, utbyggere og fagmiljø
25. februar 2026
Om alle veier i Bærum gjør akkurat det, kunne Haakon Skogstad svare på. Og det var mange interesserte tilhørere, som hadde møtt fram i Kommunegården i Sandvika for å høre han fortelle.
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norg
31. januar 2026
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. I siste utgave av Årboka har Svein Erik Wilhelmsen gitt oss en oversikt.
Flere innlegg