Månedens Kulturminne februar 2025: Heggedal Hovedgård

Heggedal Hovedgård i Empir-stil

Heggedal Hovedgård. (Foto: Heggedal Hovedgårds venner)

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Heldigvis reagerte mange på dette, og en venneforening ble stiftet. De jobbet aktivt for å sikre gården. Motstanden førte frem og hovedbygningen ble fredet i 1974. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

Gården har en flott beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet Heggedal, nær den tidligere grensen mot Røyken i sør, og med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Gårdens navn er opphavet til stedet Heggedal, som ligger på den opprinnelige gårdens grunn. Navnet Heggedal hovedgård, som benyttes om det gamle tunet, er lagt til av de driftige eierne på slutten av 1800-tallet. De endret navnet til Heggedal hovedgård antagelig for å trekke investorer til industri-prosjektene som de drev med i forbindelse med jernbanens ankomst i 1874. Det har ikke vært andre gårder i dette området med navnet Heggedal. Det er nevnt første gang skriftlig i Biskop Eysteins Jordebok 1793 – 1412, da som kirkegodset Hægedal Gård.


Stiftelsen

Siden gården stod ferdig restaurert i 1976 har den vært drevet av en stiftelse. De har som målsetning å ta vare på gården for fremtiden, og sørge for levende drift hvor små og store skal trives, og hvor gjester skal hygge seg. Utleie og arrangementer bidrar til vedlikehold av gården sammen med støtte fra kommunen. Vi anbefaler et besøk til dette flotte stedet enten det nå er ved en selskapelig anledning, kulturarrangement i regi av Heggedal Hovedgårds venner, eller rett og slett en rusletur i området.


Hus-spøkelse

Kanskje du også er så heldig å treffe på gårdens husspøkelse. Gjenferdet ”lyder” navnet major Hagemann. Han var sjef for Det Askerske infantericompagnie. I 13 år bodde familien Hagemann på Heggedal gård. Historien forteller om stor selskapelighet og dårlig råd, samt fire mindre pene døtre som ingen ville ha. Alle fire forble ugifte.


Tekst: Vidar Ekstrøm

(klikk på bildene for å se mer)

De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er rel
26. oktober 2025
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på  Kalkmølla kulturstasjon  ved Franzefoss
16. oktober 2025
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være m
Av Steinar Kristensen 29. september 2025
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie. Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som
18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
Flere innlegg