Utvandrere fra Asker og Bærum

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Det var en enorm interesse for temaet om utvandrere fra Asker og Bærum.

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.


Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Fra Hanevold-slekten Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn. Med tiden ble det også giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen. På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Fra Hanevold-slekten

Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn.

- Med tiden ble det også flere giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen.

På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Den første utvandrede askerbøring Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka. -	Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Den første utvandrede askerbøring

Anne Sørine Alexandersdatter fra Sjøvollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka.

- Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som
18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Flere innlegg