Utvandrere fra Asker og Bærum

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Det var en enorm interesse for temaet om utvandrere fra Asker og Bærum.

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.


Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Fra Hanevold-slekten Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn. Med tiden ble det også giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen. På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Fra Hanevold-slekten

Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn.

- Med tiden ble det også flere giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen.

På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.
Den første utvandrede askerbøring Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka. - Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Den første utvandrede askerbøring

Anne Sørine Alexandersdatter fra Sjøvollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka.

- Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.
Vis mer
Tirsdag 4.november stilte 14 medlemmer ved trilling kalkovnen i skogen ved Brendsrud gård til dugnad

Fint med dugnad - særlig om høsten

6. november 2025
Tirsdag 4.november stilte 14 medlemmer ved trilling kalkovnen i skogen ved Brendsrud gård til dugnad. Det er fint med dugnader om høsten – særlig når været er fint og temperaturen på arbeidsvennlige 11-12 grader.
Det var hele 50 deltakere (så mange det var lov å slippe inn) som ville være med på Lokalhistorisk S

Svært vellykket Stand-Up på Hasselbakken

4. november 2025
Det var hele 50 deltakere (så mange det var lov å slippe inn) som ville være med på Lokalhistorisk Stand-Up på Hasselbakken. Arrangementskomitéen hadde vært svært hemmelighetsfull om hva dette kom til å bli og det var tydelig at de hadde truffet og pirret nysgjerrigheten hos mange. Som leder av arrangementskomitéen -
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er rel

De mystiske steinene i Asker

26. oktober 2025
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefoss

Lokalhistorisk foredrag om kalkmøllas historie med vakker musikk

16. oktober 2025
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være m

Kulturhistorisk vandring på Dalbo

Av Steinar Kristensen • 29. september 2025
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie. Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som

25. september: Den glemte utvandrerhistorien

18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Flere innlegg