Utvandrere fra Asker og Bærum

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Det var en enorm interesse for temaet om utvandrere fra Asker og Bærum.

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.


Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Fra Hanevold-slekten Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn. Med tiden ble det også giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen. På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Fra Hanevold-slekten

Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn.

- Med tiden ble det også flere giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen.

På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Den første utvandrede askerbøring Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka. -	Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Den første utvandrede askerbøring

Anne Sørine Alexandersdatter fra Sjøvollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka.

- Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Av Carl-Erik Christoffersen • 11. november 2026
I flere år ringer telefonen på Bærums Verk. Hver natt. Ingen er i andre enden. Noen vil ha det til at det er en avdød bestyrer som ringer. NRK bestemmer seg for å fortelle denne historien. En av de som er intervjuet i NRKs podcast er nestleder i Historielaget, Søren Swensen. Han har blant annet vært guide på Bærums Ver
1. november 2026
På Billingstad i Asker er det laget flere dronninger enn det alle verdens kongehus til sammen har greid. Her åpnet Norges Birøkterlag i 1947 Dronningavlstasjonen som kunne tilby ferdig parede dronninger til 15 kroner stykket. Bisamfunnet har selv til alle tider sørget for at det klekkes dronninger. Nøyaktig når røktern
Av Carl-Erik Christoffersen • 24. oktober 2026
Historielaget inviterte til spennende omvisning langs Verksgata på Bærums Verk. Det var nok flere enn undertegnede som ble imponert over guide og styremedlem Søren Swensens gode kunnskap om stedet. Her kom både gammel og nyere historie som perler på en snor.
21. oktober 2026
Huset med Munchs pensjonatskole i en årrekke
Av Steinar Kristensen • 8. oktober 2026
Rundt 40 personer møtte opp på Varmesentralen på gamle Fornebu for å høre foredraget om den dramatiske tirsdagen 9. april 1940. Historielaget hadde invitert den erfarne journalisten og forfatteren Cato Guhnfeldt, som delte av sin omfattende kunnskap om den tyske invasjonen, Fornebu og flykampene som utspilte seg denne
Av Steinar Kristensen • 7. oktober 2026
Historielaget har sjelden fått så mange e-poster fra medlemmer som gjerne ville vært med på tur, men som følte at de ikke var i stand til det. Det er ikke vanskelig å forstå. Lørdag 19. september dro Historielaget og 42 av medlemmene på en spesiell reise til Utøya i Holsfjorden.
Flere innlegg