Utvandrere fra Asker og Bærum

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Det var en enorm interesse for temaet om utvandrere fra Asker og Bærum.

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.


Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Fra Hanevold-slekten Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn. Med tiden ble det også giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen. På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Fra Hanevold-slekten

Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn.

- Med tiden ble det også flere giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen.

På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Den første utvandrede askerbøring Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka. -	Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Den første utvandrede askerbøring

Anne Sørine Alexandersdatter fra Sjøvollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka.

- Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på
20. juni 2025
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets du
18. juni 2025
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder
15. juni 2025
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpt
10. juni 2025
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å
27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere
25. mai 2025
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med godt redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen. Bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.
Flere innlegg