Utvandrere fra Asker og Bærum

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Det var en enorm interesse for temaet om utvandrere fra Asker og Bærum.

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.


Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Fra Hanevold-slekten Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn. Med tiden ble det også giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen. På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.

Fra Hanevold-slekten

Som nevnt utvandret Andreas Hanevold i 1882. Han bosatte seg ikke langt fra den canadiske byen som ble hetende Asker (mellom Edmonton og Calgary i Canada), og ble etter hvert gift og fikk barn.

- Med tiden ble det også flere giftermål mellom de «norske» som bodde rundt om Hanevold-folket. For der fant vi folk fra Torstad-, Ravnsborg- og Wettre-gårdene her i Asker, forteller Jon Christofersen.

På foredraget 30. mai var det spesielt hyggelig å ha med unge Cole Vold fra Hanevold-slekten (navnet Hanevold ble endret til Vold etter at de kom til Canada). Han var på besøk hos slekt her i Asker og ble med på foredraget. I følge Jon Christofersen var han, som et resultat av fire Asker-gårder, trolig mer askerbøring enn de øvrige tilhørerne den dagen.
Den første utvandrede askerbøring Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka. - Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.

Den første utvandrede askerbøring

Anne Sørine Alexandersdatter fra Sjøvollen var den første fra Asker og Bærum prestegjeld (Bærum lå under Asker) som møtte opp hos presten for å melde utvandring, forteller Jon Christofersen. Presten tenkte først at hun ville forsøke å ta tjeneste på en gård i et annet prestegjeld, men nei. Hun ville reise til America, som presten skrev inn i kirkeboka.

- Vi er forholdsvis sikker på at hun dro av gårde med en båt, men dessverre stopper sporene etter det, sier Jon Christofersen, som har forgjeves forsøkt å finne sporene etter henne.
Vis mer
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de s

80 år siden portene på Grini ble åpnet

7. mai 2025
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.

Mamen-prisen 2024 til Bjørn Frodahl

7. mai 2025
Tidligere leder av Asker og Bærum Historielag gjennom flere år – Bjørn Frodahl – mottok Mamen-prisen 2024 under Historielaget møte på Grini-museet Mamen-prisen. Han mottok prisen for sin svært store og allsidige innsats for Historielaget gjennom en årrekke.
Sandvika Veveri AS ble startet 15. mai 1936 av Øyvin Grimnes i bygget som hadde huset Sandvikens Bli

Månedens kulturminne mai 2025: Sandvika Veveri

1. mai 2025
Sandvika Veveri AS ble startet 15. mai 1936 av Øyvin Grimnes i bygget som hadde huset Sandvikens Blikvarefabrik. Men folk flest husker nok Sandvika Veveri fra Haslum. Hit flyttet veveriet inn i eget bygg i Nesveien 9 i 1946.
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for d

Boktipset mai 2025 - Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

27. april 2025
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område. Bøkene henger sammen på den måten at den første tar for seg hovedveiene i både Asker og Bærum, mens bok nummer to vil gi inngående kunnskap om Kongeveiene gjennom Bærum.
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og Nazi­Tysklands okkupasjon av Norge 194

Oslo i april 1940

11. april 2025
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og Nazi­Tysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor om denne vandringen at det ble mer enn en FULLTEGNET tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!
Sol, ski og Kvikk Lunsj har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdens

Månedens kulturminne april 2025 - Sporten

1. april 2025
"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.
Flere innlegg