Jordas tilblivelse: En vandring rundt Semsvannet

Hvorfor er turen rundt Semsvannet så velegnet til en gjennomgang av jordas historie? Jo, rundt vannet er det 4,6 kilometer, så hvis vi regner én million år pr. meter, så går regnestykket opp på meteren!

Den kosmiske begynnelsen

Vår geolog begynte rett utenfor Smia Kafé på Nakuhel og kunne fortelle at for omtrent 4,6 milliarder år siden var solsystemet vårt en roterende sky av støv og gass, kjent som en soltåke. Gjennom prosessen kjent som gravitasjonskollaps begynte denne tåken å trekke seg sammen, og en stor del av materialet samlet seg i sentrum for å danne sola. Resten av materialet begynte å rotere rundt denne proto-sola, og gjennom millioner av år kolliderte og smeltet små partikler sammen for å danne planetesimaler.

Mens vi gikk videre langs stien, kunne vi se for oss hvordan disse planetesimalene vokste i størrelse gjennom utallige kollisjoner, til slutt dannet jordkloden. Hans Oddvar Augedal kunne fortelle at den unge jorda var et inferno av smeltet stein og vulkansk aktivitet, en turbulent tid preget av konstant omforming.

Månens fødsel

En av de mest dramatiske hendelsene i jordas tidlige historie var kollisjonen med en Mars-stor protoplanet kjent som Theia. Denne katastrofale hendelsen, som skjedde for omtrent 4,5 milliarder år siden, rev løs en stor del av jordas mantel, som senere samlet seg i bane rundt planeten vår og dannet månen. Månens dannelse hadde en betydelig innvirkning på jorda, blant annet ved å stabilisere dens rotasjonsakse og skape tidevann, som senere skulle spille en rolle i livets utvikling.

Den tidlige atmosfæren og havene

Etter dannelsen av månen begynte jorda å kjøle seg ned. Vulkanutbrudd på overflaten frigjorde enorme mengder gasser, for det meste vanndamp, karbondioksid og nitrogen. Etter hvert som planeten kjølte seg ned, kondenserte vanndampen og dannet de første havene. Disse tidlige havene og atmosfæren var svært forskjellige fra de vi kjenner i dag, men de la grunnlaget for livets oppkomst.

Livets begynnelse

På dette stadiet i vandringen rundt Semsvannet fikk vi høre hvordan de første mikroskopiske livsformene oppstod i de varme, mineralrike havene for omtrent 3,8 milliarder år siden. Disse tidlige encellede organismene, kjent som prokaryoter, begynte å utnytte kjemisk energi for å overleve. Gjennom en prosess som kalles fotosyntese, utviklet noen av disse organismene evnen til å bruke solens energi til å skape næring, samtidig som de frigjorde oksygen som et biprodukt.

Den store oksidasjonen

For omtrent 2,4 milliarder år siden hadde fotosyntetiske organismer produsert så mye oksygen at det begynte å akkumulere i atmosfæren, en begivenhet kjent som den store oksidasjonen. Dette markerte en dramatisk endring i jordas miljø, som førte til dannelsen av ozonlaget og tillot mer komplekse livsformer å utvikle seg.

Komplekst liv og den kambriske eksplosjonen

I det vi passerte Tømmervika og rundt den røde løa fikk vi vite hvordan livets kompleksitet fortsatte å øke. For omtrent 541 millioner år siden opplevde jorda den kambriske eksplosjonen, en periode med rask evolusjonær utvikling hvor de fleste store dyregrupper dukket opp. Dette var en tid med usedvanlig biologisk mangfold, og mange av de livsformene som dukket opp i denne perioden, la grunnlaget for dagens økosystemer.

«Like» etterpå (for 500 millioner år siden), begynte Norge å seile fra et sted ikke langt fra Sydpolen og nordover mot der vi befinner oss i dag. En ferd som tok rundt 430 millioner år.

Da har vi kommet til tiden rundt ca. 310 millioner år siden, mot slutten av karbontiden. Da startet dannelsen av det som kalles Osloriften og for eksempel Skaugumsåsen og Hagahogget ble dannet ved at det kom store lavamasser opp av dype sprekker i jordskorpa og la seg utover terrenget. Det er nå det danner seg «supervulkaner» (blant annet i Lommedalen), som kommer opp i rundt 2 000 meters høyde.

Da den vulkanske aktiviteten avtok, oppstod det mye av det livet vi i dag kjenner i både havene og på land. Hans Oddvar Augedal kunne fortelle at det i spesielle lag i både Hagahogget og Skaugumsåsen har blitt funnet flere tenner etter ferskvanns-hai. Vi får håpe, med tanke på dagens badende, at de ikke finnes i Semsvannet i dag!