Jordas tilblivelse: En vandring rundt Semsvannet

Mange dramatiske hendelser i Asker og Bærum!

Geologen Hans Oddvar Augedal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 meter – der én meter symboliserte én million år (intet mindre). Mens vi fulgte veien rundt vannet, fikk vi fortellingen om jordas tilblivelse, en kolossal reise gjennom 4,6 milliarder år. Fortellingen tok oss tilbake til øyeblikkene da vår planet ble født, formet og utviklet til den planeten vi kjenner i dag.

Hvorfor er turen rundt Semsvannet så velegnet til en gjennomgang av jordas historie? Jo, rundt vannet er det 4,6 kilometer, så hvis vi regner én million år pr. meter, så går regnestykket opp på meteren!


Den kosmiske begynnelsen

Vår geolog begynte rett utenfor Smia Kafé på Nakuhel og kunne fortelle at for omtrent 4,6 milliarder år siden var solsystemet vårt en roterende sky av støv og gass, kjent som en soltåke. Gjennom prosessen kjent som gravitasjonskollaps begynte denne tåken å trekke seg sammen, og en stor del av materialet samlet seg i sentrum for å danne sola. Resten av materialet begynte å rotere rundt denne proto-sola, og gjennom millioner av år kolliderte og smeltet små partikler sammen for å danne planetesimaler.

Mens vi gikk videre langs stien, kunne vi se for oss hvordan disse planetesimalene vokste i størrelse gjennom utallige kollisjoner, til slutt dannet jordkloden. Hans Oddvar Augedal kunne fortelle at den unge jorda var et inferno av smeltet stein og vulkansk aktivitet, en turbulent tid preget av konstant omforming.


Månens fødsel

En av de mest dramatiske hendelsene i jordas tidlige historie var kollisjonen med en Mars-stor protoplanet kjent som Theia. Denne katastrofale hendelsen, som skjedde for omtrent 4,5 milliarder år siden, rev løs en stor del av jordas mantel, som senere samlet seg i bane rundt planeten vår og dannet månen. Månens dannelse hadde en betydelig innvirkning på jorda, blant annet ved å stabilisere dens rotasjonsakse og skape tidevann, som senere skulle spille en rolle i livets utvikling.


Den tidlige atmosfæren og havene

Etter dannelsen av månen begynte jorda å kjøle seg ned. Vulkanutbrudd på overflaten frigjorde enorme mengder gasser, for det meste vanndamp, karbondioksid og nitrogen. Etter hvert som planeten kjølte seg ned, kondenserte vanndampen og dannet de første havene. Disse tidlige havene og atmosfæren var svært forskjellige fra de vi kjenner i dag, men de la grunnlaget for livets oppkomst.

Livets begynnelse

På dette stadiet i vandringen rundt Semsvannet fikk vi høre hvordan de første mikroskopiske livsformene oppstod i de varme, mineralrike havene for omtrent 3,8 milliarder år siden. Disse tidlige encellede organismene, kjent som prokaryoter, begynte å utnytte kjemisk energi for å overleve. Gjennom en prosess som kalles fotosyntese, utviklet noen av disse organismene evnen til å bruke solens energi til å skape næring, samtidig som de frigjorde oksygen som et biprodukt.


Den store oksidasjonen

For omtrent 2,4 milliarder år siden hadde fotosyntetiske organismer produsert så mye oksygen at det begynte å akkumulere i atmosfæren, en begivenhet kjent som den store oksidasjonen. Dette markerte en dramatisk endring i jordas miljø, som førte til dannelsen av ozonlaget og tillot mer komplekse livsformer å utvikle seg.


Komplekst liv og den kambriske eksplosjonen

I det vi passerte Tømmervika og rundt den røde løa fikk vi vite hvordan livets kompleksitet fortsatte å øke. For omtrent 541 millioner år siden opplevde jorda den kambriske eksplosjonen, en periode med rask evolusjonær utvikling hvor de fleste store dyregrupper dukket opp. Dette var en tid med usedvanlig biologisk mangfold, og mange av de livsformene som dukket opp i denne perioden, la grunnlaget for dagens økosystemer.

«Like» etterpå (for 500 millioner år siden), begynte Norge å seile fra et sted ikke langt fra Sydpolen og nordover mot der vi befinner oss i dag. En ferd som tok rundt 430 millioner år.

Da har vi kommet til tiden rundt ca. 310 millioner år siden, mot slutten av karbontiden. Da startet dannelsen av det som kalles Osloriften og for eksempel Skaugumsåsen og Hagahogget ble dannet ved at det kom store lavamasser opp av dype sprekker i jordskorpa og la seg utover terrenget. Det er nå det danner seg «supervulkaner» (blant annet i Lommedalen), som kommer opp i rundt 2 000 meters høyde.

Da den vulkanske aktiviteten avtok, oppstod det mye av det livet vi i dag kjenner i både havene og på land. Hans Oddvar Augedal kunne fortelle at det i spesielle lag i både Hagahogget og Skaugumsåsen har blitt funnet flere tenner etter ferskvanns-hai. Vi får håpe, med tanke på dagens badende, at de ikke finnes i Semsvannet i dag!

Menneskets tidsalder

Den siste delen av veien rundt Semsvannet tok oss gjennom det som kunne symbolisere menneskets tidsalder. Fra de første pattedyr og dinosaurer til menneskenes oppstandelse, var vi nå vitner til jordas siste kapittel. Rett nedenfor «Stampehusene» på Sem var vi kommet til 47 millioner før vår tid. Da kom «Ida», det første primatfossilet vi kjenner (funnet i Tyskland) til verden, kunne Hans Oddvar Augedal fortelle.

Reisen ble avsluttet like utenfor Smia Kafé. Her er det satt opp en stor illustrert plakat med hva som skjedde de siste 2,5 meter av vår vandring. Sett fra menneskets perspektiv var også det dramatiske endringer. Blant annet har vi hatt svært mange flere istider de siste 2,5 millioner år enn de vi vanligvis snakker om. Da den siste var over for drøyt 10 000 år siden, lå det siste av den som en enorm iskappe over Skaugumsåsen. Hans Oddvar Augedal avsluttet vår vandring med at mennesket, med sin unike intelligens og teknologi, har formet og forandret planeten på måter ingen annen art har gjort før oss. Det er viktig at vi blir i større grad venner med planeten vi bor på, slik at vi tar godt vare på den. Slik man gjør med de man er glad i.

Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene i
30. juni 2025
Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene idyllen kan man si, men slik har det ikke alltid vært. Under krigen, nærmere bestemt i november 1944 skjedde det dramatiske hendelser her. En trefning mellom motstandsfolk og tyske soldater resulterte i at tyskerne brant
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på
20. juni 2025
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets du
18. juni 2025
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder
15. juni 2025
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpt
10. juni 2025
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å
27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Flere innlegg