80 år siden portene på Grini ble åpnet

Enorm interesse for markeringen!

Historielagets markering av frigjøringen og åpningen av portene på Grini fangeleir, ble mer enn fullsatt. Deltakerne ble tatt imot av museumsformidler Heidrun Aaserud, som fortalte at 60 personer var det de kunne ta imot, og de plassene for Historielagets møte på Grinimuseet var det ingen problemer å fylle opp. Flere av deltakerne på Historielagets arrangement hadde også hatt nær slekt som hadde vært fanger der.

Sanger fra Grini – på Grini

Som en ekstra spiss på makeringen hadde Historielaget fått Per «Pelle» Vollestad til å bidra med noen viser laget på Grini. Sammen med sine medmusikanter i «Gutta på skauen» har Per Vollestad spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra krigens dager og blant disse også Sanger fra Grini.

Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.

Grinimuseet

Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!

Tirsdag 4.november stilte 14 medlemmer ved trilling kalkovnen i skogen ved Brendsrud gård til dugnad
6. november 2025
Tirsdag 4.november stilte 14 medlemmer ved trilling kalkovnen i skogen ved Brendsrud gård til dugnad. Det er fint med dugnader om høsten – særlig når været er fint og temperaturen på arbeidsvennlige 11-12 grader.
Det var hele 50 deltakere (så mange det var lov å slippe inn) som ville være med på Lokalhistorisk S
4. november 2025
Det var hele 50 deltakere (så mange det var lov å slippe inn) som ville være med på Lokalhistorisk Stand-Up på Hasselbakken. Arrangementskomitéen hadde vært svært hemmelighetsfull om hva dette kom til å bli og det var tydelig at de hadde truffet og pirret nysgjerrigheten hos mange. Som leder av arrangementskomitéen -
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er rel
26. oktober 2025
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på  Kalkmølla kulturstasjon  ved Franzefoss
16. oktober 2025
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være m
Av Steinar Kristensen 29. september 2025
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie. Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som
18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Flere innlegg