Historielagets markering av frigjøringen og åpningen av portene på Grini fangeleir, ble mer enn fullsatt. Deltakerne ble tatt imot av museumsformidler Heidrun Aaserud, som fortalte at 60 personer var det de kunne ta imot, og de plassene for Historielagets møte på Grinimuseet var det ingen problemer å fylle opp. Flere av deltakerne på Historielagets arrangement hadde også hatt nær slekt som hadde vært fanger der.
80 år siden portene på Grini ble åpnet
Enorm interesse for markeringen!
Sanger fra Grini – på Grini
Som en ekstra spiss på makeringen hadde Historielaget fått Per «Pelle» Vollestad til å bidra med noen viser laget på Grini. Sammen med sine medmusikanter i «Gutta på skauen» har Per Vollestad spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra krigens dager og blant disse også Sanger fra Grini.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Grinimuseet
Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!
Vis mer
Tidligere leder av Asker og Bærum Historielag gjennom flere år – Bjørn Frodahl – mottok Mamen-prisen 2024 under Historielaget møte på Grini-museet Mamen-prisen. Han mottok prisen for sin svært store og allsidige innsats for Historielaget gjennom en årrekke.
Det er 175 år siden første utvandrer til USA og Canada. Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge. Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.
Sandvika Veveri AS ble startet 15. mai 1936 av Øyvin Grimnes i bygget som hadde huset Sandvikens Blikvarefabrik. Men folk flest husker nok Sandvika Veveri fra Haslum. Hit flyttet veveriet inn i eget bygg i Nesveien 9 i 1946.
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område. Bøkene henger sammen på den måten at den første tar for seg hovedveiene i både Asker og Bærum, mens bok nummer to vil gi inngående kunnskap om Kongeveiene gjennom Bærum.
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og NaziTysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor om denne vandringen at det ble mer enn en FULLTEGNET tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!
"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.