Historielagets markering av frigjøringen og åpningen av portene på Grini fangeleir, ble mer enn fullsatt. Deltakerne ble tatt imot av museumsformidler Heidrun Aaserud, som fortalte at 60 personer var det de kunne ta imot, og de plassene for Historielagets møte på Grinimuseet var det ingen problemer å fylle opp. Flere av deltakerne på Historielagets arrangement hadde også hatt nær slekt som hadde vært fanger der.
80 år siden portene på Grini ble åpnet
Enorm interesse for markeringen!
Sanger fra Grini – på Grini
Som en ekstra spiss på makeringen hadde Historielaget fått Per «Pelle» Vollestad til å bidra med noen viser laget på Grini. Sammen med sine medmusikanter i «Gutta på skauen» har Per Vollestad spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra krigens dager og blant disse også Sanger fra Grini.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Grinimuseet
Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!
Vis mer
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge.
Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i