Historielagets markering av frigjøringen og åpningen av portene på Grini fangeleir, ble mer enn fullsatt. Deltakerne ble tatt imot av museumsformidler Heidrun Aaserud, som fortalte at 60 personer var det de kunne ta imot, og de plassene for Historielagets møte på Grinimuseet var det ingen problemer å fylle opp. Flere av deltakerne på Historielagets arrangement hadde også hatt nær slekt som hadde vært fanger der.
80 år siden portene på Grini ble åpnet
Enorm interesse for markeringen!
Sanger fra Grini – på Grini
Som en ekstra spiss på makeringen hadde Historielaget fått Per «Pelle» Vollestad til å bidra med noen viser laget på Grini. Sammen med sine medmusikanter i «Gutta på skauen» har Per Vollestad spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra krigens dager og blant disse også Sanger fra Grini.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Grinimuseet
Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!
Vis mer
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse.
Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med godt redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen. Bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.