Historielagets markering av frigjøringen og åpningen av portene på Grini fangeleir, ble mer enn fullsatt. Deltakerne ble tatt imot av museumsformidler Heidrun Aaserud, som fortalte at 60 personer var det de kunne ta imot, og de plassene for Historielagets møte på Grinimuseet var det ingen problemer å fylle opp. Flere av deltakerne på Historielagets arrangement hadde også hatt nær slekt som hadde vært fanger der.
80 år siden portene på Grini ble åpnet
Enorm interesse for markeringen!
Sanger fra Grini – på Grini
Som en ekstra spiss på makeringen hadde Historielaget fått Per «Pelle» Vollestad til å bidra med noen viser laget på Grini. Sammen med sine medmusikanter i «Gutta på skauen» har Per Vollestad spilt inn flere CD-er med illegale sanger fra krigens dager og blant disse også Sanger fra Grini.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Grinimuseet
Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!
Vis mer
Asker og Bærum historielag har startet arbeidet med å flytte den gamle bekkekvernen som har stått ved Åbyfossen siden 1962. Kvernen skal flyttes til Semsfossen rett ved det gamle vanndrevne Seheim verksted og den vanndrevne saga Sem Sag. Kvernen kommer da i et miljø hvor en innenfor samme område kan se flere former for
Bærums Verk var først i Norge til å produsere fyrtårn i støpejern. Det ble levert til Eigerøy fyr ved Egersund.
Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med søkelys på både krigshistorie og kulturhistorie. Allerede før vi ankom Valdres plukket vi opp vår guide for dagen, Arne Erik Fønhus, leder for Valdres Historielag. Joda, fortalte han med et glimt i øyet, han var i slekt
Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. april 1940 inngikk norske myndigheter samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Utrolig nok ble ingen av de høytstående tjenestemennene bak dette initiativet stilt for retten etter krigen.
I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker. Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representa