Boktipset april 2025: Hustrudrapet i Risfjellkastet
Årets Påskekrim?
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er denne boka interessant. Ikke bare forteller den om en dramatisk historie i vårt nærmiljø, men gir også et bilde av hvordan vårt rettssystem fungert for rundt 180 år siden.
Hustrudrapet i Risfjellkastet
Om Peter Olsen Ringeneie
Forfatter: Stein Ryan
Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1989)
Innbundet.
For å sitere fra Wenche Gjelstens artikkel i Billingstad historielags årbok i 2023: Da jeg første gang hørte om hustrudrapet i Risfjellkastet, ble jeg grepet av historien og ønsket å finne mer ut om hva som har skjedd. I dette arbeidet var nettopp boken fra forfatter Stein Ryan et av hennes utgangspunkt, skriver hun videre.
Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssystem. Den forteller om de kår folk flest i Norge vokste opp under for rundt 180 år siden, om det norske samfunnets menneskesyn og om befolkningens syn på myndighetspersoner.
I 1846 var Asker og Bærum ett lensmannsdistrikt under lensmann Lyth Ørum på Nedre Sem gård i Asker. Fra 1600-tallet var det Ringi gård i Bærum som hadde vært lensmannsgården. Lensmannsstillingen hadde gjennom hundreårene gått i arv i familien. Ikke på grunn av spesielt egnethet, men på grunn av familietilknytning.
I 1840-årene var det Østen Østensen, som var bonde på Ringi, men vi leser at lensmannsstillingen på den tiden var overlatt til Lyth Ørum på Nedre Sem. Han var riktignok svoger til Østen Østensen. Lensmannsstillingen hadde altså ikke gått helt ut av slekta på Ringi.
Forfatter Stein Ryan forteller videre om hvordan rettsvesenet var rasjonalisert ved at det var de samme som etterforsket, var rettsvitner og langt på vei dømte i saken. I tillegg var det ene rettsvitnet inngiftet familie til det andre rettsvitnet (lensmann Lyth Ørum).På toppen av det hele ble det første rettsmøtet holdt i Ringi-bondens hus (der drapsmannen hadde vært husmann). Det er med andre ord vanskelig å se noen upartiskhet her – ei heller ikke rettsmøte på et nøytralt sted.
Stein Ryan er Bærumsgutt og lommekjent i bygda – spesielt Vestmarka. Han var tidligere politimann i Sandvika, noe som trolig ga god innsikt i de lokale forhold.
Utgangspunktet hans for boka var da det gamle lensmannsarkivet skulle flyttes. I den forbindelse ble han gjort oppmerksom på saksdokumentene til den siste drapssaken i Bærum, som førte til henrettelse. Noe som ble til denne boka.
