Månedens kulturminne november 2026: Dronningbygda Asker
På Billingstad i Asker er det laget flere dronninger enn det alle verdens kongehus til sammen har greid. Her åpnet Norges Birøkterlag i 1947 Dronningavlstasjonen som kunne tilby ferdig parede dronninger til 15 kroner stykket.
På Billingstad i Asker er det laget flere dronninger enn det alle verdens kongehus til sammen har greid. Her åpnet Norges Birøkterlag i 1947 Dronningavlstasjonen som kunne tilby ferdig parede dronninger til 15 kroner stykket.
Bisamfunnet har selv til alle tider sørget for at det klekkes dronninger. Nøyaktig når røkterne startet med dronningavl er ikke kjent.
Her hjenmme ble Norges Birøkterlag startet alt i 1884. Viktigheten av gode, produktive bidronninger kom tidlig på dagsordenen.
I 1919 ble det foreslått å starte organisert dronningavl. Arbeidene med dette fikk 2500 kroner i statsstøtte. I 1922 besluttet Landbruksdepartementet å legge en dronningavlstasjon til Statens småbrukslærerskole på Sem I Asker.
Starten var av det svært trege slaget. Det ble det ikke sendt ut dronninger verken i 1923 eller 1924. Birøktere etterlyste resultater, men ble møtt med taushet fra Dronningavlstasjonen. Først på slutten av 1924 kom det en forklaring på hvorfor ikke dronningavlen var kommet i gang: Av 22 importerte italienske, gule dronninger var det bare én som overlevde vinteren.
Dette første forsøket på å etablere dronningavl i Asker avgikk rett og slett ved døden.
Tilbake til Sem
Norges Birøkterlag ønsket å få satt i gang organisert dronningproduksjon så snart som mulig, både fordi behovet var stort og fordi import av dronninger fra utlandet medførte smittefare.
Det endte med at birøkterlaget av staten i 1946 fikk kjøpe en liten eiendom, ved Billingstad, eller lokalhistorisk mer korrekt: Berger. Her på eiendommen Skogholt i Bergerveien ble Dronningavlstasjonen etablert i 1947.
Mye arbeid var påkrevd, men det var plass til både et Birøktens Hus og en bipaviljong med verksted. Ei tyskerbrakke ble kjøpt inn som beboelseshus for bestyreren, og det ble anskaffet både bifolk og dronningavlsutstyr.
Det oppsto det kraftig uenighet om planløsninger, men endelig, i 1957, kunne det ferdige anlegget overrekkes formannen i Norges Birøkterlag, T. J. Bakken fra Skui.
En kronerulling blant birøkterlagets medlemmer ga kapital til å bygge et birøktens museum på den samme eiendommen.
Da hadde det altså i ti år pågått dronningavl på Berger. I det første ordinære driftsåret ble det klekket ut rundt 600 dronninger, men målet var en årsproduksjon på rundt 1000 dronninger.
Bienes liv
I en bikube er det opp til 50 000–60 000 bier om sommeren. Et bisamfunn består av en dronning, noen hundre hannbier (droner) og mange tusen arbeidsbier. Ved kubeinngangen holder vaktbiene til, og passer på at ingen uvedkommende kommer inn. Dronningas oppgave er å legge egg, mens dronene tar seg av befruktningen av de unge dronningene.
I kø for dronnninger
Etterspørselen etter dronninger skjøt fart. Det ble et problem å skaffe mange nok, særlig tidlig på våren. Det førte til import av dronninger fra Amerika. Men driften på Dronningavlstasjonen stabiliserte seg på et jevnt nivå og importen sank. Parede dronninger var i klart flertall, men etterspørselen etter uparede dronninger lå på rundt 500 per sesong.
Prisen på parede dronninger var fram til 1956 15 kroner. Da ble prisen satt opp til 18 kroner og to år seinere igjen til 20 kroner. Ifølge en reportrasje i Arbeierbladet i 1966 var prisen for ferdig parede dronninger da kommet opp i 25 kroner.
Dronningavlstasjonen i Asker ble avviklet midt på 1980–tallet. Det ble for kostbart å ha ansatte til å styre en slik produksjon. I stedet ble det inngått avtaler med private birøktere om dronningavl.
Norges Birøkterlag solgte eiendommen i Bergerveien i Asker i 2004.
Tekst: Svein Ola Hope – Asker og Bærum Historielags Årbok 2020.
