En spesiell tur....

Historielaget har sjelden fått så mange e-poster fra medlemmer som gjerne ville vært med på tur, men som følte at de ikke var i stand til det. Det er ikke vanskelig å forstå.

Lørdag 19. september dro Historielaget og 42 av medlemmene på en spesiell reise til Utøya i Holsfjorden. Søren Swensen ga god informasjon om turen og fortalte historier langs veien, først opp mot Sollihøgda og deretter langs Holsfjorden.

Bussen stoppet ved fergeleiet, der det i dag står et minnesmerke etter terroren 22. juli 2011. På fergen ble vi møtt av to entusiastiske og kunnskapsrike guider. Gruppen ble delt i to, og vi fikk en omvisning på øya.

Utøyas historie strekker seg over hundrevis av år – fra tiden da øya var Hamar-biskopens urtehage, via ferieparadiset på slutten av 1800-tallet. I 1932 ble øya overtatt av arbeiderbevegelsen, og selv Leo Trotskij oppholdt seg der i 1936, under sitt eksil i Norge. Senere overtok AUF øya, som ble et sentralt sted for ungdommelig engasjement på arbeidersiden i norsk politikk.

Gjennom årene har Utøya vært arena for gode politiske debatter, vennskap, kjærlighet og sommerforelskelser under AUFs – og andres – sommerleirer.

Den store tragedien rammet øya og de over 500 ungdommene som deltok på AUFs sommerleir 22. juli 2011. Terroristen kom i land med fergen og skjøt og drepte 69 uskyldige unge mennesker. Mange ble skadet, flere for resten av livet.

Det hviler en vond skygge over øya. I dag finnes det spor etter skytingen flere steder, og det er opprettet flere minnesteder. Det er vondt å gå på Utøya, men det finnes også så mye godt på øya. AUF og samfunnet har sammen tatt øya tilbake.

Det er bygget et minnehus, Hegnhuset, rundt det sentrale kafébygget. Der inne ble 13 unge mennesker drept, og kafeen står igjen som en materiell påminnelse om forferdelighetene. Taket i Hegnhuset bæres av 69 søyler – én for hver av dem som ble fratatt livet den dagen. På utsiden er veggene omgitt av 495 søyler, som symboliserer dem som overlevde terroren. Bygget uttrykker så mye.

Etter omvisningen på øya var det ikke bare terroren som fikk plass. Gode historier om politikk, kjærlighet og glede fikk også sin viktige plass i fortellingen.

Det var en lavmælt og ettertenksom gjeng som returnerte til de fredelige bygdene våre. Dette var helt klart en tur til ettertanke.