Kalken på Brønnøya var av god kvalitet og det var mye av den, så kalkproduksjonen kom tidlig i gang og varte gjennom flere hundre år. Kalkovner var det flere steder på øya, men det var såkalte bondekalkovner. De var enkle og måtte brenne helt ned og bli kalde igjen før de var klare for ny drift.
I 1874 bygde den tidligere sjømannen Anders Haagensen en stor kalkovn nær Vendelsund nordvest på Brønnøya som var beregnet på kontinuerlig drift, og dermed den første industrikalkovnen i distriktet. Den brukte kalkstein fra egne brudd på øya og var i drift til Haagensen døde i 1888. Få år seinere bygde Donato Brambani en lignende kalkovn ved Ostøysundet øst på øya. Den fikk enda kortere levetid, bare 7 år, før den ble stengt og revet som følge av krakk i bygningsbransjen.
Flere bevarte bondekalkovner i Asker og Bærum vitner om en næring som ga bøndene gode ekstrainntekter gjennom flere hundre år. Og med de restaurerte industrikalkovnene på Brønnøya og på Slependen (bygd 1914) har denne industrien fått sine særegne og solide minnesmerker i være kommuner.
Tekst og foto: Ole H.P. Disen
Kilder:
- Informasjonstavle på stedet.
- Brent kalk, av Kjell H. Kittelsen, utgitt av Asker og Bærum Historielag 2005.
