Månedens kulturminne Juli 2021: Myggheim

Myggheim er en skogsarbeiderkoie som i 1920-årene ble flyttet hit og satt opp på en tidligere kølabonn, omlag 2 kilometer nord for parkeringsplassen ved Solli i Asker. I 1991-93 ble koia restaurert av Karagruppa i Asker Skiklubb og Asker og Bærum Historielag for å vise hvordan skogsarbeiderne bodde. Nå er Myggheim et populært serveringssted i skisesongen.


200 meter unna, mot nordøst, står det en minnestein for den tragiske flyulykken lille julaften 1972 da et fly fra Braathens SAFE styrtet her i skogsområdet mellom Sandungen og Asdøltjern, ikke langt fra grensen mellom Lier og Asker. Flyet, en Fokker F28 Fellowship, var på vei fra Ålesund lufthavn Vigra til Oslo lufthavn Fornebu. Ulykkesårsaken ble aldri klarlagt. 40 av de 45 personene om bord omkom i ulykken.


Liv Frøysaa Moe
Teksten er, noe omarbeidet, hentet fra «Kulturminner i Vestmarka», utgitt av Bærum Turlag i 2019.


Litteratur:
Jan Martin Larsen & al., Vestmarka – Veifar og vandring, Asker og Bærum historielag 2000; ‘

Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å

Omvisning i gamle Slependen kalkovn

27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere

Vellykket dugnad i Furubakken hoppbakke

25. mai 2025
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med godt redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen. Bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Histor

25. mai: Lokalhistorisk vandring i Asker sentrum

14. mai 2025
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Historielag til historisk vandring i Asker sentrumsøndag 25. mai. Det blirframmøte kl. 12.00 ved Asker Biblioteket. Asker sentrum med utgangspunkt i Askergårdene og etter hvert også jernbanestasjonen er rik på historie. Vi vil i vandringen besøke steder som belyser både den gamle og nyere historie. Vandringer eråpen for alle. Det er ingen deltakeravgift.
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 mete

Jordas tilblivelse: En vandring rundt Semsvannet

14. mai 2025
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 meter – der én meter symboliserte én million år (intet mindre). Mens fulgte veien rundt vannet, fikk vi fortellingen om jordas tilblivelse, en kolossal reise gjennom 4,6 milliarder år. Fortellingen tok oss tilbake til øyeblikkene da vår planet ble født, formet og utviklet til den planeten vi kjenner i dag.
Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var

Grini - Ytre hovedport 1945/2025

11. mai 2025
Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940. Leiren hadde en indre og en ytre port.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de s

80 år siden portene på Grini ble åpnet

7. mai 2025
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Flere innlegg