Høvdingen fra Blakstad

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er:  Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området? Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er: Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området?

Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Her på høyden ved Blakstad gård kunne Gudolf holde øye med skip på Oslofjorden.

En opprørsflokk på annet hvert hushjørne

Ja, det var en forferdelig tid. På det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne.

De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn.

En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av bagler-flokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, kanskje også i Agder.

Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden. Det vi vet er at det var et høvdingsete. Kildene forteller også at det stod en "gårdskirke" på gården, noe som forteller at det var en stormanns-gård. Hvor denne stod, bortsett fra stedet på Blakstad-høyden som kalles Kirkesletta, er det ingen som vet.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Med Håkon Håkonssons saga som kilde

Hvordan kan vi vite om Gudolf av Blakstad og hvor sannsynlig er det at dette er korrekt? De historikere som vi har snakket med forteller at historien om Gudolf av Blakstad og den siste delen av Borgerkrigen kan vi lese om i Håkon Håkonssons saga. Den er skrevet av nevøen til Snorre Sturlasson – Sturla Tordsson. I motsetning til sin onkels kongesagaer er det mye som tyder på at Sturla observerte selv mye av det han skrev om eller at han hadde snakket med noen som hadde deltatt i begivenhetene. Vi snakker altså her om langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et svært gunstig lys). Håkon Håkonssons saga sto ferdig i 1265.

En urolig tid

I denne episoden er vi med til Høymiddelalderen i Norge, midt under borgerkrigen. Året er1226 og stedet er Blakstad gård. Og gården er ikke noen hvilken-som-helst gård. For her bor Baglerhøvding Gudolf av Blakstad. 

Når vi hører om Gudolf, får vi et inntrykk av at han var en mann som snudde kappen etter vinden – en pragmatiker ville vi kanskje sagt i dag. Først var han høvding og en av lederne for Baglerne. Da de tapte slaget støttet han kongen, fikk et skatteinnkrivingsområde og ble lendmann/sysselmann for Lier. Siden han fortsatt var misfornøyd med kongen, stiftet han enda en opprørsflokk – Ribbungene. Hentet hjem sitt eget kongsemne og ville ta kongen gjennom en rekke slag. Det er blant annet fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og kongemakten. Blant annet i angrepet på Oslo og klosteret på Hovedøya vinteren i 1219.

Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, rømte han inn i gårdskirken som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (å ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet. Sommeren 1226 tok man seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.


Historiker Ida Scott har skrevet om lendmanns-gården på Blakstad. Her bodde Gudolf av Blakstad, forteller hun. Han var høvding og i en periode sysselmann i Lier, kan vi lese i Håkon Håkonssons saga og i Baglersagaen.

Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen ov
25. juni 2026
Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen over Neselva.Det ble fjernet småtrær, ugress, jord og annet bøss fra broen og rundt de fastmonterte stabbesteinene på sidene. Småtrær og ugress ble fjernet rundt skilter og milesteinen. De ble også vasket ned.
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere
midtpunkt.
Av Carl-Erik Christoffersen 23. juni 2026
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere midtpunkt. Vi blir kjent med de historiske bygningene og utforsker det praktfulle hageanlegget. Hovedbygningen (ca. 1806–1807) ble oppført under sogneprest Jacob Neumann, en markant foregangsmann i sin tid. Neumann etablerte en ny
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen
med den d
23. juni 2026
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen med den digitale versjonen. Med denne kan man oppleve kulturstiens mange poster med utfyllende informasjon via mobiltelefonen.
Utøya i Tyrifjorden har i generasjoner vært en sentral arena for politisk ungdom ogsamfunnsdebatt.
23. juni 2026
Utøya i Tyrifjorden har i generasjoner vært en sentral arena for politisk ungdom ogsamfunnsdebatt. I dag er øya et sted som forener en rik forhistorie med et verdig minnestedetter terrorangrepet 22. juli 2011. • Historisk samlingsplass: Siden 1930-tallet har øya vært et kraftsentrum forsommerleirer og politisk skole
Journalist og forfatter Cato Guhnfeldts foredrag tar utgangspunkt i hans bok «Fornebu 9.april
1940».
23. juni 2026
Journalist og forfatter Cato Guhnfeldts foredrag tar utgangspunkt i hans bok «Fornebu 9.april1940». Foredraget vil omhandle både forspillet og etterspillet til begivenhetene 9. april 1940,foruten selve angrepet og okkupasjonsmaktens erobring av Fornebu. Norske og tyskekrigsveteraner forteller selv i boken om hvordan
Bli med på en vandring på Bærums Verk hvor du opplever århundrers industrihistorie som har satt spor
23. juni 2026
Bli med på en vandring på Bærums Verk hvor du opplever århundrers industrihistorie som har satt spor lokalt og nasjonalt! På Bærums Verk utforsker vi et unikt miljø. Her ledet to blad Anna Krefting verket i over 100 år og skrev seg inn i en spennende økonomisk og sosial historie.
Flere innlegg