Høvdingen fra Blakstad

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er:  Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området? Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er: Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området?

Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Her på høyden ved Blakstad gård kunne Gudolf holde øye med skip på Oslofjorden.

En opprørsflokk på annet hvert hushjørne

Ja, det var en forferdelig tid. På det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne.

De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn.

En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av bagler-flokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, kanskje også i Agder.

Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden. Det vi vet er at det var et høvdingsete. Kildene forteller også at det stod en "gårdskirke" på gården, noe som forteller at det var en stormanns-gård. Hvor denne stod, bortsett fra stedet på Blakstad-høyden som kalles Kirkesletta, er det ingen som vet.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Med Håkon Håkonssons saga som kilde

Hvordan kan vi vite om Gudolf av Blakstad og hvor sannsynlig er det at dette er korrekt? De historikere som vi har snakket med forteller at historien om Gudolf av Blakstad og den siste delen av Borgerkrigen kan vi lese om i Håkon Håkonssons saga. Den er skrevet av nevøen til Snorre Sturlasson – Sturla Tordsson. I motsetning til sin onkels kongesagaer er det mye som tyder på at Sturla observerte selv mye av det han skrev om eller at han hadde snakket med noen som hadde deltatt i begivenhetene. Vi snakker altså her om langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et svært gunstig lys). Håkon Håkonssons saga sto ferdig i 1265.

En urolig tid

I denne episoden er vi med til Høymiddelalderen i Norge, midt under borgerkrigen. Året er1226 og stedet er Blakstad gård. Og gården er ikke noen hvilken-som-helst gård. For her bor Baglerhøvding Gudolf av Blakstad. 

Når vi hører om Gudolf, får vi et inntrykk av at han var en mann som snudde kappen etter vinden – en pragmatiker ville vi kanskje sagt i dag. Først var han høvding og en av lederne for Baglerne. Da de tapte slaget støttet han kongen, fikk et skatteinnkrivingsområde og ble lendmann/sysselmann for Lier. Siden han fortsatt var misfornøyd med kongen, stiftet han enda en opprørsflokk – Ribbungene. Hentet hjem sitt eget kongsemne og ville ta kongen gjennom en rekke slag. Det er blant annet fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og kongemakten. Blant annet i angrepet på Oslo og klosteret på Hovedøya vinteren i 1219.

Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, rømte han inn i gårdskirken som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (å ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet. Sommeren 1226 tok man seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.


Historiker Ida Scott har skrevet om lendmanns-gården på Blakstad. Her bodde Gudolf av Blakstad, forteller hun. Han var høvding og i en periode sysselmann i Lier, kan vi lese i Håkon Håkonssons saga og i Baglersagaen.

De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er rel
26. oktober 2025
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på  Kalkmølla kulturstasjon  ved Franzefoss
16. oktober 2025
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være m
Av Steinar Kristensen 29. september 2025
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie. Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som
18. september 2025
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
Flere innlegg