En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Sjøvellon-skipet ble gravd ut i 1964 av Oldsaksamlingen. (Foto: Arkivet, Kulturhistorisk museum).

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.

Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.


Slik ser det ut i dag på stranden der skipet ble funnet:

Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag.

I middelalderen hadde folk et nært forhold til skip og båter. Oslofjorden var riksvei nr. én med stor trafikk ut og inn.

Bistand fra Oslofjordmuseet

Kystkultur-konservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet har bistått de to podcast-produsentene med informasjon om Sjøvollenskipet.

Hva slags last dette skipet har ført, vet vi ikke noe om, forteller hun. Det var helt tomt da det ble funnet. Dessuten var det svært skrøpelig med mange reparasjoner den gang det seilte, så dette var nok mest til bruk innaskjærs, sier Cathrine C. Arnesen.

Hun forteller også at det er en ny doktoravhandling underveis der det er gjort mer nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig i 1960-årene. Der kan vi kanskje få vite hvor de trær som skipet er bygget av kommer fra. Dessuten hvor det trevirke som skipet har blitt reparert med kommer fra. Det blir spennende, sier hun.

Vilde Rønning og Carl-Erik Christoffersen stiller spørsmålet om hvem som eide skipet. Det kan vi aldri vite sikkert, men de har sine teorier.

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollenbukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.

Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.

Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollenbukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Oppstarten av utgravingen med bygging av en spuntvegg mot vannet.
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg