En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Sjøvellon-skipet ble gravd ut i 1964 av Oldsaksamlingen. (Foto: Arkivet, Kulturhistorisk museum).

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.

Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.


Slik ser det ut i dag på stranden der skipet ble funnet:

Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag.

I middelalderen hadde folk et nært forhold til skip og båter. Oslofjorden var riksvei nr. én med stor trafikk ut og inn.

Bistand fra Oslofjordmuseet

Kystkultur-konservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet har bistått de to podcast-produsentene med informasjon om Sjøvollenskipet.

Hva slags last dette skipet har ført, vet vi ikke noe om, forteller hun. Det var helt tomt da det ble funnet. Dessuten var det svært skrøpelig med mange reparasjoner den gang det seilte, så dette var nok mest til bruk innaskjærs, sier Cathrine C. Arnesen.

Hun forteller også at det er en ny doktoravhandling underveis der det er gjort mer nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig i 1960-årene. Der kan vi kanskje få vite hvor de trær som skipet er bygget av kommer fra. Dessuten hvor det trevirke som skipet har blitt reparert med kommer fra. Det blir spennende, sier hun.

Vilde Rønning og Carl-Erik Christoffersen stiller spørsmålet om hvem som eide skipet. Det kan vi aldri vite sikkert, men de har sine teorier.

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollenbukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.

Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.

Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollenbukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Oppstarten av utgravingen med bygging av en spuntvegg mot vannet.
Av Carl-Erik Christoffersen • 7. september 2026
Nok en gang har Historielaget inviteret til en vandring på Drengsrud kultursti (les mer). Søndag 6. september hadde over 20 spente deltakere møtt opp ved Drengsrud skole. Denne dagen skulle Historielaget presentere sin nye appløsning for digital guiding. Løsningen ble gjennomgående godt mottatt, og noe som frister til
Av Carl-Erik Christoffersen • 31. august 2026
Et historisk stykke håndverk er i ferd med å få nytt liv på Sem. Den nesten 330 år gamle Åby-kverna, som i mai ble flyttet til Løken Bygg AS i Bærum for restaurering, er nå snart tilbake – denne gangen plassert nedenfor Sagdammen.På verkstedet hos Løken Bygg, spesialister på tradisjonshåndverk, har kverna fått nøye res
Av Carl-Erik Christoffersen • 22. august 2026
Sammen med Jan Høvo ble det så absolutt en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere midtpunkt på Røyrin eller Asker prestegård onsdag 19 august. I flott kveldssol ble vi kjent med både de historiske bygningene og ikke minst det det praktfulle hageanlegget.
Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen ov
25. juni 2026
Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen over Neselva.Det ble fjernet småtrær, ugress, jord og annet bøss fra broen og rundt de fastmonterte stabbesteinene på sidene. Småtrær og ugress ble fjernet rundt skilter og milesteinen. De ble også vasket ned.
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere
midtpunkt.
Av Carl-Erik Christoffersen • 23. juni 2026
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere midtpunkt. Vi blir kjent med de historiske bygningene og utforsker det praktfulle hageanlegget. Hovedbygningen (ca. 1806–1807) ble oppført under sogneprest Jacob Neumann, en markant foregangsmann i sin tid. Neumann etablerte en ny
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen
med den d
23. juni 2026
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen med den digitale versjonen. Med denne kan man oppleve kulturstiens mange poster med utfyllende informasjon via mobiltelefonen.
Flere innlegg