En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Sjøvellon-skipet ble gravd ut i 1964 av Oldsaksamlingen. (Foto: Arkivet, Kulturhistorisk museum).

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.

Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.

Slik ser det ut i dag på stranden der skipet ble funnet:

Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag.

I middelalderen hadde folk et nært forhold til skip og båter. Oslofjorden var riksvei nr. én med stor trafikk ut og inn.

Bistand fra Oslofjordmuseet

Kystkultur-konservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet har bistått de to podcast-produsentene med informasjon om Sjøvollenskipet.

Hva slags last dette skipet har ført, vet vi ikke noe om, forteller hun. Det var helt tomt da det ble funnet. Dessuten var det svært skrøpelig med mange reparasjoner den gang det seilte, så dette var nok mest til bruk innaskjærs, sier Cathrine C. Arnesen.

Hun forteller også at det er en ny doktoravhandling underveis der det er gjort mer nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig i 1960-årene. Der kan vi kanskje få vite hvor de trær som skipet er bygget av kommer fra. Dessuten hvor det trevirke som skipet har blitt reparert med kommer fra. Det blir spennende, sier hun.

Vilde Rønning og Carl-Erik Christoffersen stiller spørsmålet om hvem som eide skipet. Det kan vi aldri vite sikkert, men de har sine teorier.

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollenbukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.

Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.

Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollenbukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Oppstarten av utgravingen med bygging av en spuntvegg mot vannet.

< Eldre

Se nyere >

Asker og Bærum historielag har startet arbeidet med å flytte den gamle bekkekvernen som har stått ve

Gammel bekkekvern flyttes

9. mai 2026

Asker og Bærum historielag har startet arbeidet med å flytte den gamle bekkekvernen som har stått ved Åbyfossen siden 1962. Kvernen skal flyttes til Semsfossen rett ved det gamle vanndrevne Seheim verksted og den vanndrevne saga Sem Sag. Kvernen kommer da i et miljø hvor en innenfor samme område kan se flere former for

Månedens Kulturminne mai 2026: Bærums Verk først med støpejernsfyr

1. mai 2026

Bærums Verk var først i Norge til å produsere fyrtårn i støpejern. Det ble levert til Eigerøy fyr ved Egersund.

Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med

Krigshistorie og kulturhistorie i Sør-Aurdal

Av Carl-Erik Christoffersen • 25. april 2026

Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med søkelys på både krigshistorie og kulturhistorie. Allerede før vi ankom Valdres plukket vi opp vår guide for dagen, Arne Erik Fønhus, leder for Valdres Historielag. Joda, fortalte han med et glimt i øyet, han var i slekt

Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. apri

Foredrag: Landsvikerne - spillet, oppgjøret, dommene

Av Steinar Kristensen • 15. april 2026

Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. april 1940 inngikk norske myndigheter samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Utrolig nok ble ingen av de høytstående tjenestemennene bak dette initiativet stilt for retten etter krigen.

I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapend

Månedens kulturminne mars 2026: Skimakermestre

22. mars 2026

I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.

Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formann

Historielagene i Asker og Bærum samler kreftene

20. mars 2026

Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker. Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representa

Flere innlegg