Plutselig ble deltakerne trukket inn i «Den store nordiske krig» ved at det kom både en svensk og en dansk-norsk soldat fram fra skansen! Per Erik Andersson som svensk og Guttorm Gilhuus som dansk-norsk. Begge var tidsriktig kledd med våpen og uniform, som soldatene var på begynnelsen av 1700-tallet. Per Erik Andersson kunne gi mye informasjon om soldatlivet i 1716. Til og med fikk vi oppleve avfyring med en av datidens håndvåpen (muskett).
Høstvandring i Karl XIIs dragoners fotspor
Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser
I et strålende høstvær fortsatte Historielaget sin vandring, som vi startet på Ravnsborg i fjor. Denne gang langs Kongeveien i de svenske Karolineres fotspor fra 1716, og målet denne dagen var Lier Bygdetun i bunnen av Paradisbakkene.
Vi passerte området der vi mener forpoststillingene lå, som var stedet der Karl XII dragoner og kavalerister ble stoppet.
Ved Hoved-skansen ble vi møtt av Siv Tove Tangerud Andersson, som for dagen var kledd i tidsriktig 1700-tallets klær som en av markenteriet (forsyningsfolket som bistod med mat, stell og pleie). Som forfatter av boken «Gjellebekk Skanse – en samling historier» har hun mye kunnskap om hva som skjedde her i 1716.
Gjellebekk Marmorbrudd
Vel framme på marmorbruddet og ved Fredrik Vs obelisk, kunne Per Gjellebæk fortelle deltakerne mye interessant marmorbruddets historie.
Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.
Gjellebekkmarmoren finnes blant annet i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke og i rådhuset i Oslo. All drift ble nedlagt rundt 1960, men spor av bruddene sees flere steder i området ved Høgdabakkene på Gjellebekk.
Lier Bygdetun
Vel nede i bunnen av Paradisbakkene kom vi til Lier Bygdetun. Det drives mye på frivillige fra blant annet Lier Historielag og fra andre organisasjoner. Vi ble tatt vel i mot med både rømmegrøt og spekemat på Heg Gjestgiveri. Primus motor i Lier Historielag - Aasmund Lyhus - ga deltakerne en flott omvisning på bygdetunet.
Husk å klikke på bildet under
Vis mer
Start fra Gjellebekk skysstasjon
I fjor gikk vi langs Kongeveien fra Ravnsborg til Asker. Denne dagens vandring startet på Gjellebekk skysstasjon. Bygningen ser i dag langt på vei ut som den originale. Eieren kan fortelle at grunnmuren er den samme som i 1780. Reisverket inne i veggen er også det originale.
Selv om skysstasjonen ikke fantes i 1716 (kom i 1780-årene), var det et naturlig sted å starte. Og det var ikke tilfeldig valgt. Den har en Asker-tilknytning med Otto Valstads barnetegning (som 16-åring) av skysstasjonen fra 1860-årene. Der kommer hans kunstneriske talent – å omsette det han ser med sitt øye ned på papiret – klart til syne. (Du finner originalen på Asker museum.)
Otto Valstads farfar og besteforeldre kom fra dette området. Lille Otto hadde hørt mye om stedet, så det ville han se med egne øyne.
Paradisbakkene
Det var nå tid for å vandre videre på Kongeveien – ganske så snorrett den går over Høgda/Tranby-området. Neste opplevelse er Paradisbakkene, som så mange har omtalt. Bratte, men greit for oss som skulle nedover! Paradisbakkene er både en viktig del av Kongeveien, men også svært interessant. Dette fordi det er den eneste del av Kongeveien som ikke er gjort om til bilvei. Derved er det mulig å få et inntrykk av hvordan veien var originalt. Og bakkene er bratte.
På det meste skulle 4.000 soldater forsynes med mat og drikke fra Bragernes. Det var derfor veldig mange vogner med forsyninger, som hestene skulle trekke opp Paradisbakkene hver eneste dag i de åtte ukene de norske soldatene lå på Gjellebekk. Flere hevder at navnet Paradisbakkene er en "forskjønnelse" av navnet Parhest-bakkene. Når de hestetrukne forsyningsvognene, fra Bragernes til Gjellebekk, kom i oppover med tunge lass i 1716, var det helt sikkert mer enn én hest som måtte dra lasset.
Rommet i Husebyhaugen
Ikke mange utenom arkeologer har vært inne i en gravhaug fra jernalderen. Nettopp det fikk vi anledning til, siden den ene gravhaugen på Huseby gård ble gravd ut til potetkjeller i 1940. Arkeolog og ansatt i Lier kommune Lotte Carrasco, kunne fortelle historien om Huseby gård og sagnet om St. Halvard, som skal ha kommet fra denne gården. Potetkjelleren er i dag gjort om til et historisk informasjonssenter.
Vi var 11 eller 12 personer som gjennomførte en vellykket dugnad på den gamle steinhvelvingsbroen over Neselva.Det ble fjernet småtrær, ugress, jord og annet bøss fra broen og rundt de fastmonterte stabbesteinene på sidene. Småtrær og ugress ble fjernet rundt skilter og milesteinen. De ble også vasket ned.
Bli med på en unik vandring gjennom århundrer med historie ved Asker og Bærums tidligere
midtpunkt. Vi blir kjent med de historiske bygningene og utforsker det praktfulle
hageanlegget. Hovedbygningen (ca. 1806–1807) ble oppført under sogneprest Jacob
Neumann, en markant foregangsmann i sin tid. Neumann etablerte en ny
på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap og vi vil vise den frem sammen
med den digitale versjonen. Med denne kan man oppleve kulturstiens mange poster med
utfyllende informasjon via mobiltelefonen.
Utøya i Tyrifjorden har i generasjoner vært en sentral arena for politisk ungdom ogsamfunnsdebatt. I dag er øya et sted som forener en rik forhistorie med et verdig minnestedetter terrorangrepet 22. juli 2011.
• Historisk samlingsplass: Siden 1930-tallet har øya vært et kraftsentrum forsommerleirer og politisk skole
Journalist og forfatter Cato Guhnfeldts foredrag tar utgangspunkt i hans bok «Fornebu 9.april1940». Foredraget vil omhandle både forspillet og etterspillet til begivenhetene 9. april 1940,foruten selve angrepet og okkupasjonsmaktens erobring av Fornebu. Norske og tyskekrigsveteraner forteller selv i boken om hvordan
Bli med på en vandring på Bærums Verk hvor du opplever århundrers industrihistorie som har satt spor lokalt og nasjonalt! På Bærums Verk utforsker vi et unikt miljø. Her ledet to blad Anna Krefting verket i over 100 år og skrev seg inn i en spennende økonomisk og sosial historie.