Plutselig ble deltakerne trukket inn i «Den store nordiske krig» ved at det kom både en svensk og en dansk-norsk soldat fram fra skansen! Per Erik Andersson som svensk og Guttorm Gilhuus som dansk-norsk. Begge var tidsriktig kledd med våpen og uniform, som soldatene var på begynnelsen av 1700-tallet. Per Erik Andersson kunne gi mye informasjon om soldatlivet i 1716. Til og med fikk vi oppleve avfyring med en av datidens håndvåpen (muskett).
Høstvandring i Karl XIIs dragoners fotspor
Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser
I et strålende høstvær fortsatte Historielaget sin vandring, som vi startet på Ravnsborg i fjor. Denne gang langs Kongeveien i de svenske Karolineres fotspor fra 1716, og målet denne dagen var Lier Bygdetun i bunnen av Paradisbakkene.
Vi passerte området der vi mener forpoststillingene lå, som var stedet der Karl XII dragoner og kavalerister ble stoppet.
Ved Hoved-skansen ble vi møtt av Siv Tove Tangerud Andersson, som for dagen var kledd i tidsriktig 1700-tallets klær som en av markenteriet (forsyningsfolket som bistod med mat, stell og pleie). Som forfatter av boken «Gjellebekk Skanse – en samling historier» har hun mye kunnskap om hva som skjedde her i 1716.
Gjellebekk Marmorbrudd
Vel framme på marmorbruddet og ved Fredrik Vs obelisk, kunne Per Gjellebæk fortelle deltakerne mye interessant marmorbruddets historie.
Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.
Gjellebekkmarmoren finnes blant annet i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke og i rådhuset i Oslo. All drift ble nedlagt rundt 1960, men spor av bruddene sees flere steder i området ved Høgdabakkene på Gjellebekk.
Lier Bygdetun
Vel nede i bunnen av Paradisbakkene kom vi til Lier Bygdetun. Det drives mye på frivillige fra blant annet Lier Historielag og fra andre organisasjoner. Vi ble tatt vel i mot med både rømmegrøt og spekemat på Heg Gjestgiveri. Primus motor i Lier Historielag - Aasmund Lyhus - ga deltakerne en flott omvisning på bygdetunet.
Husk å klikke på bildet under
Vis mer
Start fra Gjellebekk skysstasjon
I fjor gikk vi langs Kongeveien fra Ravnsborg til Asker. Denne dagens vandring startet på Gjellebekk skysstasjon. Bygningen ser i dag langt på vei ut som den originale. Eieren kan fortelle at grunnmuren er den samme som i 1780. Reisverket inne i veggen er også det originale.
Selv om skysstasjonen ikke fantes i 1716 (kom i 1780-årene), var det et naturlig sted å starte. Og det var ikke tilfeldig valgt. Den har en Asker-tilknytning med Otto Valstads barnetegning (som 16-åring) av skysstasjonen fra 1860-årene. Der kommer hans kunstneriske talent – å omsette det han ser med sitt øye ned på papiret – klart til syne. (Du finner originalen på Asker museum.)
Otto Valstads farfar og besteforeldre kom fra dette området. Lille Otto hadde hørt mye om stedet, så det ville han se med egne øyne.
Paradisbakkene
Det var nå tid for å vandre videre på Kongeveien – ganske så snorrett den går over Høgda/Tranby-området. Neste opplevelse er Paradisbakkene, som så mange har omtalt. Bratte, men greit for oss som skulle nedover! Paradisbakkene er både en viktig del av Kongeveien, men også svært interessant. Dette fordi det er den eneste del av Kongeveien som ikke er gjort om til bilvei. Derved er det mulig å få et inntrykk av hvordan veien var originalt. Og bakkene er bratte.
På det meste skulle 4.000 soldater forsynes med mat og drikke fra Bragernes. Det var derfor veldig mange vogner med forsyninger, som hestene skulle trekke opp Paradisbakkene hver eneste dag i de åtte ukene de norske soldatene lå på Gjellebekk. Flere hevder at navnet Paradisbakkene er en "forskjønnelse" av navnet Parhest-bakkene. Når de hestetrukne forsyningsvognene, fra Bragernes til Gjellebekk, kom i oppover med tunge lass i 1716, var det helt sikkert mer enn én hest som måtte dra lasset.
Rommet i Husebyhaugen
Ikke mange utenom arkeologer har vært inne i en gravhaug fra jernalderen. Nettopp det fikk vi anledning til, siden den ene gravhaugen på Huseby gård ble gravd ut til potetkjeller i 1940. Arkeolog og ansatt i Lier kommune Lotte Carrasco, kunne fortelle historien om Huseby gård og sagnet om St. Halvard, som skal ha kommet fra denne gården. Potetkjelleren er i dag gjort om til et historisk informasjonssenter.
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.