Plutselig ble deltakerne trukket inn i «Den store nordiske krig» ved at det kom både en svensk og en dansk-norsk soldat fram fra skansen! Per Erik Andersson som svensk og Guttorm Gilhuus som dansk-norsk. Begge var tidsriktig kledd med våpen og uniform, som soldatene var på begynnelsen av 1700-tallet. Per Erik Andersson kunne gi mye informasjon om soldatlivet i 1716. Til og med fikk vi oppleve avfyring med en av datidens håndvåpen (muskett).
Høstvandring i Karl XIIs dragoners fotspor
Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser
I et strålende høstvær fortsatte Historielaget sin vandring, som vi startet på Ravnsborg i fjor. Denne gang langs Kongeveien i de svenske Karolineres fotspor fra 1716, og målet denne dagen var Lier Bygdetun i bunnen av Paradisbakkene.
Vi passerte området der vi mener forpoststillingene lå, som var stedet der Karl XII dragoner og kavalerister ble stoppet.
Ved Hoved-skansen ble vi møtt av Siv Tove Tangerud Andersson, som for dagen var kledd i tidsriktig 1700-tallets klær som en av markenteriet (forsyningsfolket som bistod med mat, stell og pleie). Som forfatter av boken «Gjellebekk Skanse – en samling historier» har hun mye kunnskap om hva som skjedde her i 1716.
Gjellebekk Marmorbrudd
Vel framme på marmorbruddet og ved Fredrik Vs obelisk, kunne Per Gjellebæk fortelle deltakerne mye interessant marmorbruddets historie.
Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.
Gjellebekkmarmoren finnes blant annet i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke og i rådhuset i Oslo. All drift ble nedlagt rundt 1960, men spor av bruddene sees flere steder i området ved Høgdabakkene på Gjellebekk.
Lier Bygdetun
Vel nede i bunnen av Paradisbakkene kom vi til Lier Bygdetun. Det drives mye på frivillige fra blant annet Lier Historielag og fra andre organisasjoner. Vi ble tatt vel i mot med både rømmegrøt og spekemat på Heg Gjestgiveri. Primus motor i Lier Historielag - Aasmund Lyhus - ga deltakerne en flott omvisning på bygdetunet.
Husk å klikke på bildet under
Vis mer
Start fra Gjellebekk skysstasjon
I fjor gikk vi langs Kongeveien fra Ravnsborg til Asker. Denne dagens vandring startet på Gjellebekk skysstasjon. Bygningen ser i dag langt på vei ut som den originale. Eieren kan fortelle at grunnmuren er den samme som i 1780. Reisverket inne i veggen er også det originale.
Selv om skysstasjonen ikke fantes i 1716 (kom i 1780-årene), var det et naturlig sted å starte. Og det var ikke tilfeldig valgt. Den har en Asker-tilknytning med Otto Valstads barnetegning (som 16-åring) av skysstasjonen fra 1860-årene. Der kommer hans kunstneriske talent – å omsette det han ser med sitt øye ned på papiret – klart til syne. (Du finner originalen på Asker museum.)
Otto Valstads farfar og besteforeldre kom fra dette området. Lille Otto hadde hørt mye om stedet, så det ville han se med egne øyne.
Paradisbakkene
Det var nå tid for å vandre videre på Kongeveien – ganske så snorrett den går over Høgda/Tranby-området. Neste opplevelse er Paradisbakkene, som så mange har omtalt. Bratte, men greit for oss som skulle nedover! Paradisbakkene er både en viktig del av Kongeveien, men også svært interessant. Dette fordi det er den eneste del av Kongeveien som ikke er gjort om til bilvei. Derved er det mulig å få et inntrykk av hvordan veien var originalt. Og bakkene er bratte.
På det meste skulle 4.000 soldater forsynes med mat og drikke fra Bragernes. Det var derfor veldig mange vogner med forsyninger, som hestene skulle trekke opp Paradisbakkene hver eneste dag i de åtte ukene de norske soldatene lå på Gjellebekk. Flere hevder at navnet Paradisbakkene er en "forskjønnelse" av navnet Parhest-bakkene. Når de hestetrukne forsyningsvognene, fra Bragernes til Gjellebekk, kom i oppover med tunge lass i 1716, var det helt sikkert mer enn én hest som måtte dra lasset.
Rommet i Husebyhaugen
Ikke mange utenom arkeologer har vært inne i en gravhaug fra jernalderen. Nettopp det fikk vi anledning til, siden den ene gravhaugen på Huseby gård ble gravd ut til potetkjeller i 1940. Arkeolog og ansatt i Lier kommune Lotte Carrasco, kunne fortelle historien om Huseby gård og sagnet om St. Halvard, som skal ha kommet fra denne gården. Potetkjelleren er i dag gjort om til et historisk informasjonssenter.
Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område. Bøkene henger sammen på den måten at den første tar for seg hovedveiene i både Asker og Bærum, mens bok nummer to vil gi inngående kunnskap om Kongeveiene gjennom Bærum.
Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og NaziTysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor om denne vandringen at det ble mer enn en FULLTEGNET tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!
"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.
For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er denne boka interessant. Ikke bare forteller den om en dramatisk historie i vårt nærmiljø, men gir også et bilde av hvordan vårt rettssystem fungert for rundt 180 år siden. Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssystem. Den forteller om de kår folk flest i Norge vokste opp under for rundt 180 år siden, om det norske samfunnets menneskesyn og om befolkningens syn på myndighetspersoner.
Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På vegne av styret kunne han fortelle at årsmøtet Historielaget har hatt god oppslutning om sine arrangementer gjennom året og en stadig økende medlemsmasse.
En av de største frivillige organisasjoner i Asker og Bærum
- Dette viser at det er et stort engasjement for lokalhistorie og kulturarv i Asker og Bærum, og det er en inspirasjon for oss til å fortsette vårt arbeid, sa Erling Bergsaker.
Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historielag. Som Historielagets leder Erling Bergsaker sa det: Ikke bare har hun bistått med kompetanse der det har vært behov for en ekstra hånd. Hun har også skrevet et stort antall artikler til Historielagets Årbøker.