Boktipset mai 2025 - Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område.

Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Forfattere: Finn Lønnå og Karl Nilsen

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1986)

Innbundet.

Ridesti, Kongevei og Motorvei (Bærum)

Forfatter: Jacob Jacobsen

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1998)

Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Gjennom Asker gikk landets første Kongevei fra Delebekken på Lierskogen til Slæben – dagens Slependen (og ikke omvendt). For Kongeveien begynte på Kongsberg! Ved Slependen gikk den inn i Bærum. Ved dagens Slependen stasjon gikk veien opp Jongsåsveien og videre mot Sandvika. Men så kom jernbanen og tilslutt med dobbeltspor, og derved ble veitraséen brutt.
Denne boken tar systematisk for seg de ulike områdene som den første veien i Norge gikk gjennom, fra Lysaker til grensen mot Lierskogen. På den «Drammenske Konge- og Postvey» kjørte blant annet diligencene regelmessig mellom Bragernes og Kristiania på initiativ fra forretningsmannen Lyche på Bragernes og Knud Asker på Asker-gårdene.

Ridesti, Kongevei og Motorvei (Bærum)

Boken Ridesti, Kongevei og Motorvei forteller om utviklingen av hele to viktige kommunikasjonsårer gjennom Bærum. Vi har den aller første Kongevei fra Kongsberg, men også Den Ringerikske Kongevei over Krokskogen. I tillegg til det tar den for seg de aller første tilløp til ferdselsårer – både nordover, sørover og vestover. Hvor fantes de første hulveier? For oss som er spesielt opptatt av dette temaet er de mange kartene over veitraséene spennende å se på.
Tekst hentet fra Oslo-biskopen Jens Nielsøns dagbøker fra hans bispevisitaser (på siste halvdel av 1500-tallet) er interessant lesing. Oslo-bispen var svært detaljert i sine reisebeskrivelser, så her er det mye å hente.
Beskrivelsen av Ringeriksveiene til Peder Anker er også interessant. Selv om denne boka forholder seg ganske strengt avgrenset til Bærum, leser vi at Ringeriksveien over Tanum egentlig starter i Asker. Og skal vi være like detaljerte som forfatteren har vært ellers, begynte Ringeriksveien på tunet på Hvalstad gård. Herfra følger den Skustadgata forbi Åstad gård opp til Tanum kirke.

Begge bøkene inneholder det som i dag kan karakteriseres som historiske fotografier. Spesielt fordi flere av bildene har motiver som i dag enten er borte eller er vanskelige å finne igjen.

Dessuten finner vi i begge bøker en rekke interessante kart, ofte på detaljnivå, som gjør det lett å finne traséene.