2024 Tirsdag 19. mars: Årsmøte

19.03.2024

Tirsdag 19. mars kl. 18. Årsmøte på Bekkestua bibliotek med foredrag om skogfinner.
Etter at ordinære årsmøtesaker er behandlet, vil styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke, foredra om spor etter skogfinnene i vårt område. Foredraget starter etter at årsmøtet er gjennomført. Kaffe og kaker serveres. 
Årsmøtedokumenter finner man her


Litt fra skogfinnenes historie

Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1630-årene, mens flere kom etter 1646 (den første registreringen av bosettingene).

Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder.

At de var å finne i de østnorske skogene fra midten av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om.

Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1646.

De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.


Lenke til Skogfinneforeningen: Skogfinneforeningen

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg