Høvdingen fra Blakstad

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er:  Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området? Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning laget en podcast om Askers tidlige historie. Og noe de har lurt på er: Når var det Asker-området skrev seg inn i Norges historie? Og hvor finner vi i dag de aller første nedtegnelser om Asker-området?

Det spørsmålet er vanskelig å gi et klart svar på siden mange av de første sagaene har gått tapt. I tillegg til at mange har gått tapt, kom det skrevne ord til Norge forholdsvis sent sammenlignet med mange andre land. Men de har gjort et forsøk, likevel.

Her på høyden ved Blakstad gård kunne Gudolf holde øye med skip på Oslofjorden.

En opprørsflokk på annet hvert hushjørne

Ja, det var en forferdelig tid. På det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne.

De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn.

En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av bagler-flokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, kanskje også i Agder.

Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden. Det vi vet er at det var et høvdingsete. Kildene forteller også at det stod en "gårdskirke" på gården, noe som forteller at det var en stormanns-gård. Hvor denne stod, bortsett fra stedet på Blakstad-høyden som kalles Kirkesletta, er det ingen som vet.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Med Håkon Håkonssons saga som kilde

Hvordan kan vi vite om Gudolf av Blakstad og hvor sannsynlig er det at dette er korrekt? De historikere som vi har snakket med forteller at historien om Gudolf av Blakstad og den siste delen av Borgerkrigen kan vi lese om i Håkon Håkonssons saga. Den er skrevet av nevøen til Snorre Sturlasson – Sturla Tordsson. I motsetning til sin onkels kongesagaer er det mye som tyder på at Sturla observerte selv mye av det han skrev om eller at han hadde snakket med noen som hadde deltatt i begivenhetene. Vi snakker altså her om langt på vei øyenvitneskildringer. Sannsynligheten for at mye er svært korrekt i teksten, er derfor stor (selv om enkelte historikere mener at Sturla Tordsson har framstilt kongen i et svært gunstig lys). Håkon Håkonssons saga sto ferdig i 1265.

En urolig tid

I denne episoden er vi med til Høymiddelalderen i Norge, midt under borgerkrigen. Året er1226 og stedet er Blakstad gård. Og gården er ikke noen hvilken-som-helst gård. For her bor Baglerhøvding Gudolf av Blakstad. 

Når vi hører om Gudolf, får vi et inntrykk av at han var en mann som snudde kappen etter vinden – en pragmatiker ville vi kanskje sagt i dag. Først var han høvding og en av lederne for Baglerne. Da de tapte slaget støttet han kongen, fikk et skatteinnkrivingsområde og ble lendmann/sysselmann for Lier. Siden han fortsatt var misfornøyd med kongen, stiftet han enda en opprørsflokk – Ribbungene. Hentet hjem sitt eget kongsemne og ville ta kongen gjennom en rekke slag. Det er blant annet fortellinger om ham, som en av lederne i angrepene på kongen og kongemakten. Blant annet i angrepet på Oslo og klosteret på Hovedøya vinteren i 1219.

Til slutt ga han opp og dro hjem til Blakstad. Da han forstod at han ville bli forsøkt drept, rømte han inn i gårdskirken som stod på Blakstad gård. Vanligvis ble det gitt grid (å ikke straffe) de som oppholdt seg i en kirke. Det ble det ikke gjort i dette tilfellet. Sommeren 1226 tok man seg inn i kirken gjennom taket (trolig fordi det var en steinkirke) og hugg ham ned.


Historiker Ida Scott har skrevet om lendmanns-gården på Blakstad. Her bodde Gudolf av Blakstad, forteller hun. Han var høvding og i en periode sysselmann i Lier, kan vi lese i Håkon Håkonssons saga og i Baglersagaen.

Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene i
30. juni 2025
Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene idyllen kan man si, men slik har det ikke alltid vært. Under krigen, nærmere bestemt i november 1944 skjedde det dramatiske hendelser her. En trefning mellom motstandsfolk og tyske soldater resulterte i at tyskerne brant
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på
20. juni 2025
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets du
18. juni 2025
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder
15. juni 2025
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpt
10. juni 2025
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å
27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Flere innlegg