Plutselig ble deltakerne trukket inn i «Den store nordiske krig» ved at det kom både en svensk og en dansk-norsk soldat fram fra skansen! Per Erik Andersson som svensk og Guttorm Gilhuus som dansk-norsk. Begge var tidsriktig kledd med våpen og uniform, som soldatene var på begynnelsen av 1700-tallet. Per Erik Andersson kunne gi mye informasjon om soldatlivet i 1716. Til og med fikk vi oppleve avfyring med en av datidens håndvåpen (muskett).
Høstvandring i Karl XIIs dragoners fotspor
Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser
I et strålende høstvær fortsatte Historielaget sin vandring, som vi startet på Ravnsborg i fjor. Denne gang langs Kongeveien i de svenske Karolineres fotspor fra 1716, og målet denne dagen var Lier Bygdetun i bunnen av Paradisbakkene.
Vi passerte området der vi mener forpoststillingene lå, som var stedet der Karl XII dragoner og kavalerister ble stoppet.
Ved Hoved-skansen ble vi møtt av Siv Tove Tangerud Andersson, som for dagen var kledd i tidsriktig 1700-tallets klær som en av markenteriet (forsyningsfolket som bistod med mat, stell og pleie). Som forfatter av boken «Gjellebekk Skanse – en samling historier» har hun mye kunnskap om hva som skjedde her i 1716.
Gjellebekk Marmorbrudd
Vel framme på marmorbruddet og ved Fredrik Vs obelisk, kunne Per Gjellebæk fortelle deltakerne mye interessant marmorbruddets historie.
Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.
Gjellebekkmarmoren finnes blant annet i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke og i rådhuset i Oslo. All drift ble nedlagt rundt 1960, men spor av bruddene sees flere steder i området ved Høgdabakkene på Gjellebekk.
Lier Bygdetun
Vel nede i bunnen av Paradisbakkene kom vi til Lier Bygdetun. Det drives mye på frivillige fra blant annet Lier Historielag og fra andre organisasjoner. Vi ble tatt vel i mot med både rømmegrøt og spekemat på Heg Gjestgiveri. Primus motor i Lier Historielag - Aasmund Lyhus - ga deltakerne en flott omvisning på bygdetunet.
Husk å klikke på bildet under
Vis mer
Start fra Gjellebekk skysstasjon
I fjor gikk vi langs Kongeveien fra Ravnsborg til Asker. Denne dagens vandring startet på Gjellebekk skysstasjon. Bygningen ser i dag langt på vei ut som den originale. Eieren kan fortelle at grunnmuren er den samme som i 1780. Reisverket inne i veggen er også det originale.
Selv om skysstasjonen ikke fantes i 1716 (kom i 1780-årene), var det et naturlig sted å starte. Og det var ikke tilfeldig valgt. Den har en Asker-tilknytning med Otto Valstads barnetegning (som 16-åring) av skysstasjonen fra 1860-årene. Der kommer hans kunstneriske talent – å omsette det han ser med sitt øye ned på papiret – klart til syne. (Du finner originalen på Asker museum.)
Otto Valstads farfar og besteforeldre kom fra dette området. Lille Otto hadde hørt mye om stedet, så det ville han se med egne øyne.
Paradisbakkene
Det var nå tid for å vandre videre på Kongeveien – ganske så snorrett den går over Høgda/Tranby-området. Neste opplevelse er Paradisbakkene, som så mange har omtalt. Bratte, men greit for oss som skulle nedover! Paradisbakkene er både en viktig del av Kongeveien, men også svært interessant. Dette fordi det er den eneste del av Kongeveien som ikke er gjort om til bilvei. Derved er det mulig å få et inntrykk av hvordan veien var originalt. Og bakkene er bratte.
På det meste skulle 4.000 soldater forsynes med mat og drikke fra Bragernes. Det var derfor veldig mange vogner med forsyninger, som hestene skulle trekke opp Paradisbakkene hver eneste dag i de åtte ukene de norske soldatene lå på Gjellebekk. Flere hevder at navnet Paradisbakkene er en "forskjønnelse" av navnet Parhest-bakkene. Når de hestetrukne forsyningsvognene, fra Bragernes til Gjellebekk, kom i oppover med tunge lass i 1716, var det helt sikkert mer enn én hest som måtte dra lasset.
Rommet i Husebyhaugen
Ikke mange utenom arkeologer har vært inne i en gravhaug fra jernalderen. Nettopp det fikk vi anledning til, siden den ene gravhaugen på Huseby gård ble gravd ut til potetkjeller i 1940. Arkeolog og ansatt i Lier kommune Lotte Carrasco, kunne fortelle historien om Huseby gård og sagnet om St. Halvard, som skal ha kommet fra denne gården. Potetkjelleren er i dag gjort om til et historisk informasjonssenter.
Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene idyllen kan man si, men slik har det ikke alltid vært. Under krigen, nærmere bestemt i november 1944 skjedde det dramatiske hendelser her. En trefning mellom motstandsfolk og tyske soldater resulterte i at tyskerne brant
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse.
Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914