En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Sjøvellon-skipet ble gravd ut i 1964 av Oldsaksamlingen. (Foto: Arkivet, Kulturhistorisk museum).

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.

Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.


Slik ser det ut i dag på stranden der skipet ble funnet:

Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag.

I middelalderen hadde folk et nært forhold til skip og båter. Oslofjorden var riksvei nr. én med stor trafikk ut og inn.

Bistand fra Oslofjordmuseet

Kystkultur-konservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet har bistått de to podcast-produsentene med informasjon om Sjøvollenskipet.

Hva slags last dette skipet har ført, vet vi ikke noe om, forteller hun. Det var helt tomt da det ble funnet. Dessuten var det svært skrøpelig med mange reparasjoner den gang det seilte, så dette var nok mest til bruk innaskjærs, sier Cathrine C. Arnesen.

Hun forteller også at det er en ny doktoravhandling underveis der det er gjort mer nøyaktige undersøkelser enn det som var mulig i 1960-årene. Der kan vi kanskje få vite hvor de trær som skipet er bygget av kommer fra. Dessuten hvor det trevirke som skipet har blitt reparert med kommer fra. Det blir spennende, sier hun.
Vilde Rønning og Carl-Erik Christoffersen stiller spørsmålet om hvem som eide skipet. Det kan vi aldri vite sikkert, men de har sine teorier.

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollenbukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.

Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.

Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollenbukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Oppstarten av utgravingen med bygging av en spuntvegg mot vannet.
Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene i

Månedens kulturminne juli 2025 - Bekkestua i Heggedal

30. juni 2025
Oppe i lia ovenfor Heggedal stasjon ligger Bekkestua flott til med utsikt utover Askerlandet. Rene idyllen kan man si, men slik har det ikke alltid vært. Under krigen, nærmere bestemt i november 1944 skjedde det dramatiske hendelser her. En trefning mellom motstandsfolk og tyske soldater resulterte i at tyskerne brant
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på

Hyggelig besøk på Asker Museum

20. juni 2025
Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets du

God innsats på Ulvestuen på Isi

18. juni 2025
Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad. Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet.
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder

Tur til mystiske Finnskogen

15. juni 2025
I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpt

Månedens kulturminne juni 2025 - Kolsås-leieren

10. juni 2025
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å

Omvisning i gamle Slependen kalkovn

27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Flere innlegg