Saltveien gjennom Vestmarka

Igjen har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen – med hjelp fra Asker og Bærum Historielag – fordypet seg i en spennende lokalhistorisk fortelling.

Ingen vet når saltproduksjonen fra saltvannet i Oslofjorden startet. Det vi vet er at mennesker trenger salttilførsel for å leve og ikke minst for å ta vare på mat, når de ikke hadde kjøleskap. Langs kysten av Askerlandet og Bærum var det seks saltbuer, noe vi også fant både langs Nesoddlandet, Hurum, Son og enda lenger sørover.

Vi vet litt om når dette sluttet, men også det er usikkert, mener tidligere leder av Historielaget Jan Martin Larsen, som har studert dette inngående og som er intervjuet i podcastene. Her får du historien.


Salt til maten

Hadde Askerbøringene salt til maten? Spørsmålet er relevant, for trolig mer enn tusen år tilbake i tid og kanskje tidligere, begynte de produksjon av salt fra Oslofjorden.

En av dem han har intervjuet er tidligere leder av Asker og Bærum historielag, Jan Martin Larsen. Han har interessert seg for dette temaet og hentet inn mye kunnskap om lokalhistorien. I hans artikkel i Historielagets årbok finner vi at det var en betydelig saltproduksjon noen steder langs kysten av Norge. Likevel er virksomheten lite påaktet hos norske arkeologer og historikere, forteller han. Det finnes svært få vitenskapelig basert beskrivelse av saltproduksjonens historie i vårt land. Og arkeologer har heller ikke forsøkt å finne noe saltproduksjonsanlegg i vårt område. Vi

har heller ingen konkrete opplysninger om når de begynte å produsere salt i Norge, men det er lite sannsynlig at starten ligger svært mange hundre år etter England og andre områder langs Nordsjøen. Vi kan bare gjette at det skjedde for ca. 2000 år siden så lenge det ikke er utført arkeologiske undersøkelser. 1000 år senere er det mange kilder som viser at saltproduksjon er en vel etablert virksomhet.

Vil du lese mer/høre podcastene, kan du gå inn på lenken:

Saltveien gjennom Vestmarka


I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i  verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapend
22. mars 2026
I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formann
20. mars 2026
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker. Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representa
17. mars 2026
Det var godt frammøte av medlemmer på Asker og Bærum Historielags årsmøte på Venskaben i Asker. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et interessant foredrag om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther er leder av Heggedal og omegn Historielag.
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utsti
15. mars 2026
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» (1987). Boligfeltet som ble etablert i forbindelse med utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987, var et av sine mest ambisiøse grep: et helt lite nabolag der arkitekter, utbyggere og fagmiljø
25. februar 2026
Om alle veier i Bærum gjør akkurat det, kunne Haakon Skogstad svare på. Og det var mange interesserte tilhørere, som hadde møtt fram i Kommunegården i Sandvika for å høre han fortelle.
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norg
31. januar 2026
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. I siste utgave av Årboka har Svein Erik Wilhelmsen gitt oss en oversikt.
Flere innlegg