Månedens kulturminne august 2025 - Dalbolåven

En utlåve i Kolsås-Dælivann verneområde

Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet.

 

Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk. Den ble oppført i en periode hvor det var behov for å lagre stor mengde høy for vinterfôr til husdyrene. Låven ligger adskilt fra gården, ute på jordene, noe som gjorde avstanden kortere under da høyet ble slått og skulle lagres, samtidig som at brannfaren på selve gården ble redusert. De fleste gårdene hadde flere låver, men denne er en av de tre som er bevart i Bærum, sammen med Øverlandslaet til Øverland gård og utlåven ved Store Stabekk gård i Østre Bærum.

Låvekonstruksjonen står på tolv tørrmurte fundamenter, hvorav de midterste er blitt forsterket og delvis erstattet. Låvens konstruksjon forteller om en dyktige håndverker har stått bak konstruksjonen. Det kan antas at store deler av bærekonstruksjonen er satt sammen på bakken og deretter reist opp i bygget og føyet sammen med de øvrige bygningselementene.

 

Dalbolåven spilte en sentral rolle i filmen «Når villdyret våkner» fra 1972 med Charlton Heston i hovedrollen. En hel gullgraverlandsby ble bygd opp ved utløa. Mange lokale aktører og trekkhunder var med i filmen, som fikk bred omtale i Budstikka. Filmen er basert på romanen “The call of the wild” av Jack London.

Deler av filmen ble også spilt inn ved Asdøltjern og Lysakerelva


Tekst: Martin Nickelsen

Kilder og litteratur:

  • Christensen, Trygve. Bærumsmarka før og nå: med området Kolsås - Dælivann. Utg. Trygve Christensen. Oslo. 1999. Digital versjon Nettbiblioteket.
  • Lokalhistoriewiki.no
I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i  verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapend
22. mars 2026
I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formann
20. mars 2026
Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker. Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representa
17. mars 2026
Det var godt frammøte av medlemmer på Asker og Bærum Historielags årsmøte på Venskaben i Asker. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et interessant foredrag om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther er leder av Heggedal og omegn Historielag.
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utsti
15. mars 2026
Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» (1987). Boligfeltet som ble etablert i forbindelse med utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987, var et av sine mest ambisiøse grep: et helt lite nabolag der arkitekter, utbyggere og fagmiljø
25. februar 2026
Om alle veier i Bærum gjør akkurat det, kunne Haakon Skogstad svare på. Og det var mange interesserte tilhørere, som hadde møtt fram i Kommunegården i Sandvika for å høre han fortelle.
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norg
31. januar 2026
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. I siste utgave av Årboka har Svein Erik Wilhelmsen gitt oss en oversikt.
Flere innlegg