Hyggelig besøk på Asker Museum

Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander fra gamledager. Flere av gjenstandene er brukt på nytt og satt inn i en annen og ny sammenheng enn den opprinnelige. Hele atelieret i kunstnerhjemmet deres er bygget av gamle og fine håndlagde materialer og gjenstander. Idéen var gjenbruk for å ta vare på tingene for kommende slekter. Resultatet er betagende, samt interessant. Tilla og Otto anla også en åtte mål stor barokkinspirert hage med stauder og eksotiske planter og med innslag av Anne Grimdalens norske dyreskulpturer av bjørner, ulv, gaupe, ørn og hest; samt Ottos troll og nøkk. I 1949, ga de hele sitt livsverk og eiendom til Asker kommune og bestemte at det skulle hele Asker museum, Valstads samlinger – et helt nytt museum var født. Tilla og Ottos tjenestepike, Gunhild Bakke, ble museets første bestyrer fra 1957-1970, og videreførte arven etter kunstnerparet da de gikk bort. (Kilde: MiA/Asker museum)

Målkroken

Hulda og Arne Garborg bosetter seg på Labråten i kunstnerdalen på Hvalstad i 1897. Labråten ble en formidlingssentral som videreførte impulser fra både Europa og verden elles, et møtested for tanker og skaping knytt til den brede kulturelle strømmen som ikke er avgrenset av nasjonale grenser, religion eller rase.

Labråten ble solgt av Garborgs arvinger til Asker kommune våren 1995. I 1996, og etter et år restaureringsarbeid, åpnet huset for publikum. I dag står Asker museum for driften av stedet. Det har vært få endringer etter Hulda og Arne sin tid, og hjemmet står der for at folk skal kunne besøke det. På Labråten hadde ekteparet et rolig sted der de kunne skrive, drive med kulturell virksomhet og skape et hjem for den lille familien sin. Hulda og Arne hadde en sønn, som ble døpt Arne, men kalt for Tuften (1888-1968).

Unge kunstnere som Olav Nygård og Rasmus Løland fikk rom og støtte her. Derfor har Labråten en særegen plass i den norske åndshistorien. De som bodde her bidro til å forme den norske identiteten med sitt arbeid for språk og litteratur, teater, billedkunst og kulturelle tradisjoner fra bygdene. (Kilde MiA/Asker museum).

For å se flere bilder, klikk på "Vis mer" til høyre og på bildene.