Årbok 2022 – Skrift nr. 62
Årbokredaktør: Svein Ola Hope
For de som er veldig lokalhistorisk interessert, så er det alltid noen gode perler av noen artikler å finne i disse årbøkene. Årbok 2022 er intet unntak. Det er vanskelig å plukke ut noen få av temaene. Det er så mye spennende å finne!
Blant annet finner du historien om Furubakken på Hvalstad. Det første offisielle hoppet ble gjennomført søndag den 26. Januar 1902. Karl Bråthen satte den første bakkerekord med lengste stående hopp på 24,5 meter. I april 1940 kom krigen og det var mange illegale hopprenn i Norge i løpet av de fem årene. Men ingen fikk så alvorlige konsekvenser som hopprennet i Furubakken søndag 14. februar. 1943. Mange av deltakerne ble tatt av tyskerne i etterkant av hopprennet. Etter krigen fortsatte hopprennene i bakken. Helt til 1959, da det siste rennet gikk. Da ble både hoppstillaset og dommertårnet revet i løpet av sensommeren 1960. Begge var da ganske vaklevorne etter å ha stått utsatt for vær og vind.
I denne årboka finner du også historien om Tomten fabrikker i Sandvika, som svært mange i Norge kjenner til. I hvert fall produktene. Nå rundt jul og nyttår kan det passe å nevne Tomtebrygg. Har du levd noen år, husker du kanskje Sapp saft med appelsinsmak og kanskje da tøyvaskemiddelet Bio-tex kom?
Du finner også historien om da gården Reverud plutselig en dag under krigen var en del av Bærum kommune. Hvorfor ble det slik? Som Morten Aasberg skriver i sin artikkel: Var det hensynet til en håndfull barns lange skoleveier som førte til at grensen mellom Asker og Bærum ble flyttet 1943, eller var dette bare et skalkeskjul for fem grunneieres økonomiske interesser. Argumentene for å flytte kommunegrensen var mange og ett av dem var at det var for langt til kirken. Fra oppsitterne under Reverud eiendommer er det høyst et kvarter å gå opp til Tanum kirke. Asker kirke derimot, som var hovedkirken i kirkesognet ligger en mil borte, ble det hevdet. Et annet argument for å flytte kommunegrensen var ulempene ved å kjøre til Asker fremfor Bærum. I tillegg var det et forhold som bare angikk bonden på Reverud, og det var spørsmålet om tilknytning til det kommunale vann- og avløpsnettverket. Han hadde tidligere søkt Asker kommune om å utparsellering 30 tomter. Denne saken ble avvist da Asker kommune ikke kunne tilby kommunalt vann i den delen av kommunen.
Historien til Cecilie Rødland om Blommenholm gård fra 1365 er også svært interessant. Da hadde gården et annet navn - Yxahovud. Historien om Blommenholm hovedgård – Gnr. 9 – i Østre Bærum, er rik og spennende og slutten dramatisk som få storbrann i februar 1956.
I denne årboka kan du også lese om at det første norske billedpostkort så dagens lys i 1887. Den gang fungerte kortene på en annen måte enn de har gjort opp til vår tid. Dette var datidens SMS og en fin måte å kommunisere på denne tiden. Og i hovedstaden var det postombæring inntil sju ganger i døgnet! En kunne invitere til stevnemøte med morgenposten og motta svar og eventuell gjennomføring på kvelden. Frem til 1905 var det ikke lov med annet enn adressen på kortets bakside (!), men det ble løst ved at det ble lagt inn lyse felter på bildesiden med plass til å skrive budskapet. På den tiden kostet det 5 øre i porto og sende et kort – 1.januar går portoen opp til 25 kroner for et kort eller brev. En økning på 500 ganger! I årboken for 2022 kan du se eksempler på lokale postkortmotiver som var populære for godt over hundre år siden.
