Skogfinner i Asker og Bærum
Det kom skogfinner til vårt område i både første og andre innvandringsperiode.
Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område.
Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge.
Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene.
Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder.
At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.
De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.
Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer.
Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og
15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie.
Historielagets Martin Nickelsen ø
Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge.
Dette er tema for et foredragsmøte
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker