Skogfinner i Asker og Bærum
Det kom skogfinner til vårt område i både første og andre innvandringsperiode.
Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område.
Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge.
Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene.
Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder.
At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.
En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. I siste utgave av Årboka har Svein Erik Wilhelmsen gitt oss en oversikt.
På Arne Garborgs 175-årsjubileums dag foredro professor emeritus Gudleiv Bø om «Jesus fra Jæren – Garborgs syn på kristendommen» på Asker museum.
Arne Garborg ble født 25. januar 1851 på Jæren. Han ble en av de viktigste forfatterne på nynorsk. I lokalhistorisk sammenheng er det faktum at han sammen med sin kone Hulda
Et kanskje tre tusen år gammelt langskip hugget i stein, var det en helleristiningsjeger fra Østfold fant ved Dalbo gård i Bærum. Vi kan til og med se hodene på mannskapet der de sitter i skipet sitt.
-Det er ikke første gangen det er funnet helleristninger rundt Dalbo gård, forteller arkeolog Steinar Kristensen, som o
Hole Historielags Program
Tokkeveien på Dønski var på 60-tallet et boligområde for ansatte i NVE og deres familier, men etter hvert forfalt området og boligene ble revet. I dag er området et gjengrodd skogholt.
De kom for å jobbe med kraftoverføringsledningen mellom Tokke i Telemark og Hamang transformatorstasjon og var ansatt i det som den gan
I år fikk vi besøk av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang, som holdt et spennende foredrag om julens historie og tradisjoner. Foredraget tok oss med på en reise gjennom ulike tidsepoker, hvor vi fikk innblikk i hvordan julefeiringen har utviklet seg og hvilke skikker som har blitt bevart eller forandret opp gjennom år