Skogfinner i Asker og Bærum

Det kom skogfinner til vårt område i både første og andre innvandringsperiode.

Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område.
Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge.
Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene.
Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder.
At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.
Styreleder i Skogfinneforeningen Rune Hernes Bjerke.
Av Carl-Erik Christoffersen • 11. november 2026
I flere år ringer telefonen på Bærums Verk. Hver natt. Ingen er i andre enden. Noen vil ha det til at det er en avdød bestyrer som ringer. NRK bestemmer seg for å fortelle denne historien. En av de som er intervjuet i NRKs podcast er nestleder i Historielaget, Søren Swensen. Han har blant annet vært guide på Bærums Ver
1. november 2026
På Billingstad i Asker er det laget flere dronninger enn det alle verdens kongehus til sammen har greid. Her åpnet Norges Birøkterlag i 1947 Dronningavlstasjonen som kunne tilby ferdig parede dronninger til 15 kroner stykket. Bisamfunnet har selv til alle tider sørget for at det klekkes dronninger. Nøyaktig når røktern
Av Carl-Erik Christoffersen • 24. oktober 2026
Historielaget inviterte til spennende omvisning langs Verksgata på Bærums Verk. Det var nok flere enn undertegnede som ble imponert over guide og styremedlem Søren Swensens gode kunnskap om stedet. Her kom både gammel og nyere historie som perler på en snor.
21. oktober 2026
Huset med Munchs pensjonatskole i en årrekke
Av Steinar Kristensen • 8. oktober 2026
Rundt 40 personer møtte opp på Varmesentralen på gamle Fornebu for å høre foredraget om den dramatiske tirsdagen 9. april 1940. Historielaget hadde invitert den erfarne journalisten og forfatteren Cato Guhnfeldt, som delte av sin omfattende kunnskap om den tyske invasjonen, Fornebu og flykampene som utspilte seg denne
Av Steinar Kristensen • 7. oktober 2026
Historielaget har sjelden fått så mange e-poster fra medlemmer som gjerne ville vært med på tur, men som følte at de ikke var i stand til det. Det er ikke vanskelig å forstå. Lørdag 19. september dro Historielaget og 42 av medlemmene på en spesiell reise til Utøya i Holsfjorden.
Flere innlegg