Romanifolket/taternes kulturminner i Asker og Bærum?

Nå kan du bidra med informasjon

Romanifolket/ tatere har røtter i Norge fra 1500-tallet, og deres kultur har satt spor i Norge og Europa for øvrig. Samtidig har romanifolkets historie i Norge vært lite dokumentert og ikke en del av den store nasjonale fortellingen. De siste tiårene har romanifolkets historie fått større oppmerksomhet. I 1999 fikk romanifolket status som en av Norges fem nasjonale minoriteter.

Fylkeskommunen og Riksantikvaren

Fylkeskommunen ønsker nå å hente inn kunnskap om romanifolkets/taternes kulturminner i Akershus. Kan du som bor i Asker og Bærum hjelpe med opplysninger fra vårt lokalområde?

Fylkeskommunen ønsker en oversikt over romanifolk/tateres reiseruter, boplasser, liggesteder, møtepunkter eller hus i Akershus og vil derfor gå bredt ut i sosiale medier for å hente inn denne kunnskapen. Innsamlingen er et ledd i Riksantikvarens nasjonale målsetting om å bevare minoriteters kulturminner og kulturmiljø.

Du kan lese mer om dette her: Romanifolkets /taternes kulturminner - Riksantikvaren

-Vårt mål er å finne flere steder hvor de reisende har hatt opphold, skriver Anette Nymann Lindhom i Akershus Fylkeskommune. Særlig betydningsfulle og godt bevarte kulturminner vil vurderes for fredning etter kulturminneloven eller foreslått for bevaring på andre måter.

Eksempler på kulturminner knyttet til Romanifolk/tatere som Fylkeskommunen ønsker opplysninger om er:

  • Liggesletter, boplasser og vinterboliger
  • Overnattingssteder på skysstasjoner og på gårder
  • Kulturminner med tilknytning til reise med bil, hest og vogn, fartøy.
  • Kulturminner med tilknytning til næring, som smier, markedsplasser, blikk og kobberarbeid og handel
  • Kulturminner som kan knyttes til grensekryssende virksomhet.
  • Kulturminner knyttet til Norsk misjon for hjemløses arbeid
  • Minnesmerker mv.
  • Bygninger/institusjoner, som f.eks. tidligere barnehjem
  • Stedsnavn

Så spørsmålet er om vi har noe vi kan bidra med i vårt område?

Ta kontakt!

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dett
6. september 2025
Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget ville avslutte kulturverndagene i Bærum. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården
4. september 2025
Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker
31. august 2025
Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!
25. august 2025
Fredag 22.august var det igjen tid for utflukt til Oscarsborg Festning med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være ve
31. juli 2025
Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård, som Arne Wold har skrevet. Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører
31. juli 2025
Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård. Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet. Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk.
Flere innlegg