I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718. Det siste angrepet førte til at Karl XII døde i Fredrikshald, dagens Halden. Da krigen ble avsluttet i 1721 var det Russland som var stormakten i Østersjøen. For Norge førte krigen til store tap og lidelser for befolkningen. Krigen var kostbar og for å øke statens inntekter, nødvendig for krigføringen ble befolkningen i 1711 pålagt ekstra skatter. Blant annet ble karjoler, lystbåter, sko og lønn til tjenestefolk, beskattet. For tjenestefolk måtte arbeidsgiveren betale skatt tilsvarende 1/6 av utbetalt lønn. I anledning disse ekstraskattene, ble borgerne pålagt å fylle ut en selvangivelse for registrering av skatteobjekter.
På 1700-tallet var parykker på moten, bruken var utbredt i alle sosiale lag. Parykkene var ikke bare et motetilbehør, men de hadde også en praktisk funksjon. De beskyttet hodet mot vær og vind, og de bidro til å skjule dårlig hår eller hårtap. Ved innføring av bl.a. parykkskatten i 1711, ble sogneprestene pålagt å kartlegge bruken av parykker. I Bærum fant presten at det var to personer, i tillegg til familien Krefting på Wøyen, som skulle skattlegges for parykkbruk. Fra den tid kjenner vi Parykkmyra, et jorde sør for Søndre Levre og øst for Brynsveien, altså boligområdet med adresse Lupinveien i dag. Kildene sier intet om det var noen bosatt på Søndre Levre, som måtte skatte av sin bruk av parykker.
Tekst: Søren Swensen
