Månedens kulturminne mars 2025: Parykk-myra

Var det et "spik" mot kongen at Bærums-presten bestemte at en myr skulle skattlegges for parykk-bruk?

I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718. Det siste angrepet førte til at Karl XII døde i Fredrikshald, dagens Halden. Da krigen ble avsluttet i 1721 var det Russland som var stormakten i Østersjøen. For Norge førte krigen til store tap og lidelser for befolkningen. Krigen var kostbar og for å øke statens inntekter, nødvendig for krigføringen ble befolkningen i 1711 pålagt ekstra skatter. Blant annet ble karjoler, lystbåter, sko og lønn til tjenestefolk, beskattet. For tjenestefolk måtte arbeidsgiveren betale skatt tilsvarende 1/6 av utbetalt lønn. I anledning disse ekstraskattene, ble borgerne pålagt å fylle ut en selvangivelse for registrering av skatteobjekter. På 1700-tallet var parykker på moten, bruken var utbredt i alle sosiale lag. Parykkene var ikke bare et motetilbehør, men de hadde også en praktisk funksjon. De beskyttet hodet mot vær og vind, og de bidro til å skjule dårlig hår eller hårtap. Ved innføring av bl.a. parykkskatten i 1711, ble sogneprestene pålagt å kartlegge bruken av parykker. I Bærum fant presten at det var to personer, i tillegg til familien Krefting på Wøyen, som skulle skattlegges for parykkbruk. Fra den tid kjenner vi Parykkmyra, et jorde sør for Søndre Levre og øst for Brynsveien, altså boligområdet med adresse Lupinveien i dag. Kildene sier intet om det var noen bosatt på Søndre Levre, som måtte skatte av sin bruk av parykker.

I 1700 ble Sverige angrepet av Danmark-Norge, Russland og Sachsen-Polen. Det innledet den store nordiske krig. Bakgrunnen for krigen var Sveriges posisjon som stormakt i Østersjøområdet, som de andre landene ønsket å utfordre. Sverige, under ledelse av Karl XII, vant flere innledende seire, men etter hvert ble de presset tilbake. Karl XII angrep Norge i 1716 og i 1718. Det siste angrepet førte til at Karl XII døde i Fredrikshald, dagens Halden. Da krigen ble avsluttet i 1721 var det Russland som var stormakten i Østersjøen. For Norge førte krigen til store tap og lidelser for befolkningen. Krigen var kostbar og for å øke statens inntekter, nødvendig for krigføringen ble befolkningen i 1711 pålagt ekstra skatter. Blant annet ble karjoler, lystbåter, sko og lønn til tjenestefolk, beskattet. For tjenestefolk måtte arbeidsgiveren betale skatt tilsvarende 1/6 av utbetalt lønn. I anledning disse ekstraskattene, ble borgerne pålagt å fylle ut en selvangivelse for registrering av skatteobjekter.

På 1700-tallet var parykker på moten, bruken var utbredt i alle sosiale lag. Parykkene var ikke bare et motetilbehør, men de hadde også en praktisk funksjon. De beskyttet hodet mot vær og vind, og de bidro til å skjule dårlig hår eller hårtap. Ved innføring av bl.a. parykkskatten i 1711, ble sogneprestene pålagt å kartlegge bruken av parykker. I Bærum fant presten at det var to personer, i tillegg til familien Krefting på Wøyen, som skulle skattlegges for parykkbruk. Fra den tid kjenner vi Parykkmyra, et jorde sør for Søndre Levre og øst for Brynsveien, altså boligområdet med adresse Lupinveien i dag. Kildene sier intet om det var noen bosatt på Søndre Levre, som måtte skatte av sin bruk av parykker.

Tekst: Søren Swensen

Parykkmakerne på 1700-tallet var kunstnere.
Parykkene kunne både bedre utseende og var nyttige.
Ingen tvil om at kong Frederik IV var tilhenger av parykker.
Vi ser Nordre Levre gård i forgrunnen. Bærumsveien går diagonalt gjennom bildet i bakgrunnen. Trolig var Parykk-myra ved
Av Carl-Erik Christoffersen • 11. november 2026
I flere år ringer telefonen på Bærums Verk. Hver natt. Ingen er i andre enden. Noen vil ha det til at det er en avdød bestyrer som ringer. NRK bestemmer seg for å fortelle denne historien. En av de som er intervjuet i NRKs podcast er nestleder i Historielaget, Søren Swensen. Han har blant annet vært guide på Bærums Ver
1. november 2026
På Billingstad i Asker er det laget flere dronninger enn det alle verdens kongehus til sammen har greid. Her åpnet Norges Birøkterlag i 1947 Dronningavlstasjonen som kunne tilby ferdig parede dronninger til 15 kroner stykket. Bisamfunnet har selv til alle tider sørget for at det klekkes dronninger. Nøyaktig når røktern
Av Carl-Erik Christoffersen • 24. oktober 2026
Historielaget inviterte til spennende omvisning langs Verksgata på Bærums Verk. Det var nok flere enn undertegnede som ble imponert over guide og styremedlem Søren Swensens gode kunnskap om stedet. Her kom både gammel og nyere historie som perler på en snor.
21. oktober 2026
Huset med Munchs pensjonatskole i en årrekke
Av Steinar Kristensen • 8. oktober 2026
Rundt 40 personer møtte opp på Varmesentralen på gamle Fornebu for å høre foredraget om den dramatiske tirsdagen 9. april 1940. Historielaget hadde invitert den erfarne journalisten og forfatteren Cato Guhnfeldt, som delte av sin omfattende kunnskap om den tyske invasjonen, Fornebu og flykampene som utspilte seg denne
Av Steinar Kristensen • 7. oktober 2026
Historielaget har sjelden fått så mange e-poster fra medlemmer som gjerne ville vært med på tur, men som følte at de ikke var i stand til det. Det er ikke vanskelig å forstå. Lørdag 19. september dro Historielaget og 42 av medlemmene på en spesiell reise til Utøya i Holsfjorden.
Flere innlegg