Månedens kulturminne november 2025- Kvindehjemmet på Grini
Skulle hjelpe de "sedelig forkomne kvinner"
Kvindehjemmet på Grini var en sosial institusjon i Vestre Bærum, innviet 26. juni 1900, med formål å hjelpe såkalt "sedelig forkomne kvinner" til å føre et hederlig liv. Eiendommen, som besto av Søndre Grini og senere Nordre Grini med 200 mål innmark og skog, lå "høit og frit" med nydelig utsikt.
Hjemmet hadde sin opprinnelse i Christiania i 1859, da lærerinnen Karen Olsen tok initiativet til å etablere et asyl for "falne kvinner" som trengte hjelp etter sykehus- eller fengselsopphold. Asylet ble først kalt "Husflidsskole" og startet med kun fire "piker". Samme år ble institusjonen omorganisert og fikk navnet "Magdalenaasylet".
Opptaket var frivillig og krevde at kvinnene angret sitt tidligere "horagtige levnet" og forpliktet seg til å leve et nytt liv i sedelighet og gudsfrykt. Kvinnene fikk husly, kost og bekledning, samt kristen veiledning. Gjennomsnittlig oppholdstid var to til tre år, og målet var å gjøre dem skikket for tjeneste eller annen stilling.
På Grini ble våningshuset innredet for inntil 30 kvinner i tillegg til betjeningen. Virksomheten baserte seg på gaver – ironisk nok kom en av de tidlige gavene fra vertinnen på et offentlig bordell i Christiania, Elen Marie Olsen ("Døle-Maria"). Hun gav bort sitt hus i Fjerdingen 47 mot å få en verdig begravelse.
Flyttingen til Bærum i 1899 kom etter at stiftelsens eiendom i Christiania (Lindern/Valle) ble solgt for en betydelig sum. Navnebyttet til Kvindehjemmet skulle fjerne stempelet knyttet til det gamle navnet.
Den fysiske reisen opp bakkene fra Sandvigen jernbanestation til Grini ble brukt som et bilde på institusjonens utfordringer, da arbeidet ofte hadde "bakker å komme forbi" – tildels bratte. Hjemmet la vekt på praktisk arbeid, og utviklet etter hvert et moderne vaskeri og strykeri. Mange av kvinnene lærte vask og fransk strykning, noe som gjorde dem ettertraktede som hushjelper.
Fra 1859 til 1944 hadde til sammen rundt 3000 kvinner opphold i institusjonen. Man regnet med at omtrent halvparten av beboerne (ca. 700 i de første 50 årene) ble "reddet" til et ordentlig liv.
Kvinnehjemmets virksomhet opphørte i 1946 da Sosialdepartementet rekvirerte Grini. Bakgrunnen var behovet for å plassere 20 psykisk utviklingshemmede barn fra Lebensborn-hjemmet på Godthaab. Eiendommen ble solgt i 1947 og senere utparsellert til boliger.
Tekst: Søren Swensen.
Kildegrunnlag:
- Deler av denne teksten er basert på historiske utdrag fra jubileumsskriftet "Et 50-aars minde" av Z. Brekke (1909), samt nyere historiske sammenfatninger.
