Asker for 430 år siden

Nå har du sjansen på å være med på en vandring gjennom Asker for 430 år siden! Radio-journalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning vil sammen med gode fagfolk og tidligere Oslo-biskop Jens Nilssøns reisedagbok, vandre gjennom 1500-tallets Asker.


Den 18. september i 1593 var nemlig Oslo-biskopen Jens Nilssøn på bispevisitas til Fritzøehus (eller Larvik som vi ville ha sagt det i dag). Han hadde rodd fra Bjørvika for å komme i land på Syverstadstranda i Asker. Derfra skulle han ride videre mot Lier og Bragernes, for tilslutt å ende opp i Larvik. Veistandarden på det vi kan kalle riksveien gjennom Asker og Bærum hadde ok bare gått fra et slep. Det var der man kunne slepe med seg saker og ting etter en hest. På 1500-tallet var den avansert opp til en sti man kunne ride på.

Norge var katolsk i 1536. Året etter ble det besluttet at Danmark skulle ha den Luthersk-Evangeliske tro, og erkebiskopen flykter fra fra Norge. Samtidig ble Norge en del av Danmark. Det var altså store omveltninger for landet i årene etter 1537. Carl-Erik Christoffersen forteller at de har ønsket å finne ut hvordan det var i Asker og i Norge drøyt 50 år etter at danskekongen hadde bestemt at kongeriket Danmark-Norge skulle følge den lutherske lære. Sammen med en rekke dyktige fagfolk har de fått vite litt mer om dette.



Vil du høre hele podcasten-serien kan du gå inn på: På bispevisitas gjennom Asker anno 1593 (tidligeretiderhvalstad.blogspot.com)

Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å
27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere
25. mai 2025
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med godt redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen. Bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Histor
14. mai 2025
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Historielag til historisk vandring i Asker sentrumsøndag 25. mai. Det blirframmøte kl. 12.00 ved Asker Biblioteket. Asker sentrum med utgangspunkt i Askergårdene og etter hvert også jernbanestasjonen er rik på historie. Vi vil i vandringen besøke steder som belyser både den gamle og nyere historie. Vandringer eråpen for alle. Det er ingen deltakeravgift.
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 mete
14. mai 2025
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 meter – der én meter symboliserte én million år (intet mindre). Mens fulgte veien rundt vannet, fikk vi fortellingen om jordas tilblivelse, en kolossal reise gjennom 4,6 milliarder år. Fortellingen tok oss tilbake til øyeblikkene da vår planet ble født, formet og utviklet til den planeten vi kjenner i dag.
Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var
11. mai 2025
Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940. Leiren hadde en indre og en ytre port.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de s
7. mai 2025
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Flere innlegg