Grini - Ytre hovedport 1945/2025

Ytre hovedport ved leirkommandantens bolig

Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.

Leiren hadde en indre og en ytre port.

Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv. 

Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner. (Kilde: www.mia.no/grinimuseet)

Staten eksproprierte på 1930-tallet begge Ilaplassene for å bygge et nytt kvinnefengsel, kalt Grini, selv om fengslet ikke lå på gården Grinis grunn. Navnet kom trolig fra "Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt" på gården Grini i Vestre Bærum. Fengselet ble påbegynt i 1938, og fengselsbygningen i mur sto praktisk talt ferdig i 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. (Kilde: www.barumhistorie.no

NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpt
10. juni 2025
NATO ble grunnlagt 4.4.1948 da bl.a. Norge signerte North Atlantic Treaty Organisation. I 1952 kjøpte NATO cirka 150 mål av Kolsbergsmarka under Kolsberg gård. Basen ble tatt i bruk i 1954 som hovedkvarter for NATOs nordkommando. Dette lå tidligere i Oslo. NATO’s grunntanke var beskyttelse mot trusselen fra nordøst. En lokalisering i Norge ga et sterkt signal.
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å
27. mai 2025
Det var en imponerende stor gruppe interesserte som trosset til dels heftig regn og møtte opp for å delta på Historielagets omvisning i den gamle kalkovnen på Slependen. Og for oss som ikke hadde vært der tidligere, ble det en svært interessant opplevelse. Slæpenden Kalkverk ble etablert som et aksjeselskap i 1914
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere
25. mai 2025
Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med godt redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen. Bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Histor
14. mai 2025
Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Historielag til historisk vandring i Asker sentrumsøndag 25. mai. Det blirframmøte kl. 12.00 ved Asker Biblioteket. Asker sentrum med utgangspunkt i Askergårdene og etter hvert også jernbanestasjonen er rik på historie. Vi vil i vandringen besøke steder som belyser både den gamle og nyere historie. Vandringer eråpen for alle. Det er ingen deltakeravgift.
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 mete
14. mai 2025
Geologen Hans Oddvar Augdal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 meter – der én meter symboliserte én million år (intet mindre). Mens fulgte veien rundt vannet, fikk vi fortellingen om jordas tilblivelse, en kolossal reise gjennom 4,6 milliarder år. Fortellingen tok oss tilbake til øyeblikkene da vår planet ble født, formet og utviklet til den planeten vi kjenner i dag.
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de s
7. mai 2025
Den 7. mai 1945 – for nøyaktig 80 år siden – ble portene til Norges største fangeleir åpnet for de som satt innesperret. Fra våren 1941 overtok Gestapo, de tyske politistyrkene, Grini. Leiren fikk da navnet Polizeihaftlingslager Grini. Fra da av ble leiren brukt som fengsel for nordmenn som motarbeidet okkupasjonsmakten. Rundt 20 000 fanger hadde vært innom de fire årene tyskerne hadde brukt Grini. Omkring 3 400 av disse ble sendt videre til de andre konsentrasjonsleirene i Europa. Totalt kjenner vi til at 786 av Grinifangene døde i løpet av fangenskapet, kunne museumsformidler Heidrun Aaserud fortelle.
Flere innlegg