asker-og-baerum-historielag

Månedens Kulturminne mai 2026: Bærums Verk først med støpejernsfyr

Fri, 01 May 2026 06:00:00 GMT

Bærums Verk var først i Norge til å produsere fyrtårn i støpejern. Det ble levert til Eigerøy fyr ved Egersund.

Fram til jerntårnene gjorde sitt inntog var fyrene bygd i hogd stein eller murstein. Britene var tidlig ute med støpejernstårn både hjemme og i koloniene. Det første hele tårnet ble oppført på Jamaica i 1841. Norges fyrdirektør Oluf Arntzen kom hjem etter en studiereise til London med klar oppfatning at vi også i Norge skulle gjøre forsøk med støpejernsfyr.

I 1853 fikk Bærums Verk i oppdrag å konstruere landets første fyrtårn i støpejern på Eigerøy.

Den opprinnelige tanken var at Marinens mek. verksted i Horten skulle produsere tårnene, men verftet manglet kapasitet. Slik ble Bærums Verk en pionerbedrift innen støpejernstårn.

I 1855 leverte Bærums Verk tårnet til Hellisøy fyr, Fedje ved Bergen, i samarbeid med verftet i Horten. To år seinere, i 1857, leverte Bærums Verk sitt største fyrtårn: Færder fyr. Året etter fikk Runde støpejernstårn fra Bærum, og i 1859 var det Slåtterøy fyr og Bømlos tur.

Fem av i alt 43 jerntårn ble levert av Bærums Verk.

Tekst: Svein Ola Hope/Årboka 2021

Krigshistorie og kulturhistorie i Sør-Aurdal

Sat, 25 Apr 2026 11:55:04 GMT

En turbuss fra Asker og Bærum full av historie- og kulturinteresserte!

Lørdag 18. april hadde Asker og Bærum historielag invitert til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med søkelys på både krigshistorie og kulturhistorie.

Allerede før vi ankom Valdres plukket vi opp vår guide for dagen, Arne Erik Fønhus, leder for Valdres Historielag. Joda, fortalte han med et glimt i øyet, han var i slekt med Mikkjel Fønhus, men det ville ta en time å forklare siden det var så mye av inngifte og søskenbarn der oppe i grisgrendte bygda.

Turen startet med besøk på Bagn Bygdesamling , der deltakerne fikk en orientering om de dramatiske krigshendelsene i området nøyaktig (på dagen) 86 år etter at tyskerne ankom Bagn i 1940.

Hans Olav Leite, som var vår omviser i lokalet med krigsminner fra de dramatiske hendelsene i Bagn, kunne fortelle at Krigsskolen hadde årlige ekskursjoner til Bagn med nye kadetter. De skulle lære av erfaringene fra 1940.

Bagn Bygdesamling

På Bagn Bygdesamling besøkte vi både Stabelbygningen fra prestegården i Bagn (oppført av presten og eidsvollsmannen Stabel). Vi besøkte også stabburet Islandsmoen og Dølven skole.

Piltingsrud gård

Olaus Islandsmoen

Grunnleggeren av Bagn Bygdesamling, Olaus Islandsmoen (1873-1949), var ikke bare en boklærd gardsgutt fra Islandsmoen i Bagn, men ble også en veteran i folkehøgskole-stiftelsen.

Islandsmoen tok artium ved Kristiania katedralskole i 1895. Han var deretter huslærer og lærer i fem år. Samtidig leste han filologi og ble cand.philos. i 1902. Deretter leste han jus i to år og var så lærer på Valdres folkehøgskole i to år. I 1906 grunnla han Vestoppland folkehøgskole i Brandbu.

Etter besøket på Bagn Bygdetun fortsatte turen til Piltingsrud gard i Begnadalen, hvor det ble servert varm lunsj.

Gården har spesialisert seg på krøtter av Angus. D e lever på
100 % grasfôr, slik naturen har ment det. Resultatet er økologisk Angus-kjøtt av høy kvalitet, produsert med omtanke i alle ledd.

Nettopp en herlig kjøttgryte fra disse råvarene fikk vi servert til lunsj.

Etterpå "stormet" turfølget ut for å saumfare det gards-butikken hadde å by på.

Under lunsjen foredro Arne Erik Fønhus om forfatteren Mikkjel Fønhus, med vekt på hans liv, virke og skildringer av norsk natur og dyreliv. Ikke langt unna hadde vi passert gårdene Øvre og Nedre Fønhus, der Mikkjel Fønhus' far kom fra Øvre Fønhus.

Foredrag: Landsvikerne - spillet, oppgjøret, dommene

Wed, 15 Apr 2026 08:03:46 GMT

Foredrag på Slemmestad bibliotek

Torsdag 23. april kl. 18:00 blir det foredrag på Slemmestad bibliotek om landssvikerne. Det er gratis inngang.

Aage G. Sivertsens nye bok, Landssvikerne avdekker en mørk del av norsk krigshistorie. Etter 9. april 1940 inngikk norske myndigheter samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten. Utrolig nok ble ingen av de høytstående tjenestemennene bak dette initiativet stilt for retten etter krigen

Historiker og bestselgerforfatter Aage G . Sivertsen har gravd dypt i arkivene og stiller ubehagelige spørsmål: Hvorfor slapp store bedrifter som tjente seg styrtrike på krigen, både etterforskning og straff? Hvorfor ble flyplassene Fornebu, Forus, Værnes og Lade utbedret med norske arbeidere, slik at det ble lett for tyskerne å bombe 50 norske byer og tettsteder i starten av krigen? Og hvorfor ble ingen straffet for dette, mens småkårsfolk som vasket klær for tyskerne, fikk landssvikdom?

Denne torsdagen gjester Sivertsen Slemmestad bibliotek for å fortelle om boka og svarene han fant. Svar som er egnet til å rokke ved vedtatte sannheter.

Månedens kulturminne mars 2026: Skimakermestre

Sun, 22 Mar 2026 14:52:26 GMT

I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.

Grunnleggerne var Håkon Willoch (1896–1955) og Narve Bonna (1902–1976). Den første sørget for kapitalen, den andre var en søkende fagmann på evig jakt etter kunnskap om ny teknologi.

Lommedal Skifabrikk hadde i 1954 ca. 20 ansatte, i 1970 var det 32 ansatte. Produksjonen var variert. Fjellski, tur- og langrennsski, hopp- og slalåmski ble produsert med ulike navn som Bonna-ski, Holmenkollski, Gresvig-ski og Sigmund Ruud-ski. På det meste ble det laget 12 000 par ski i året. Fabrikken måtte også levere 60 000 par skistaver i året til tyskerne under andre verdenskrig.

Narve Bonna var kjent som storhopper, med seire i Falun og OL-sølv i Chamonix i 1924. En annen hoppkjendis, Birger Ruud, ble ansatt som salgssjef.

Ski av kunststoff

Ikke minst når det gjaldt utvikling av nye ski laget av kunststoff, var det lokale navn som stakk seg ut.

I jakten på nye og bedre produkter fikk Bonna sist på 50-tallet en dyktig sparringpartner i Jan Willoch (1924–2001), Håkons yngste sønn (og bror til Kåre). Jan var universitetsutdannet i USA med mastergrad i plast. Der andre brukte øyemål og håndkraft når spenn skulle måles, kom Willoch med avanserte formler og matematikk.

i 1958 lagde Bonna en prototyp med glassfiber der en kjerne av tre ble pakket inn i en form med epoxy. Dette var verdens første plastski, og Bonna tok patent på framstillingsmetoden i 1960. Willoch og Bonna ble på et tidspunkt uenige, og Bonna dro til konkurrenten, Vestfold-bedriften Askjem som i 1966 lanserte Epoke. Det skjedde i samarbeid med båtprodusent Einar Elvrum på Billingstad.

Ikke noe varer evig, heller ikke Epoke og Bonna-Ski. I 1980 ble Epoke solgt til Landsem. Skifabrikken i Lommedalen ble slått sammen med Splittkein i 1970

Lokale produsenter

Dette var de største lokale skiprodusentene:

Brødrene Bergers skifabrikk, Sandvika
Bærum Kajakkbyggeri og Skifabrikk, Sandvika
Einar Elvrum, Billingstad
Lommedal Skifabrikk AS
H. Pedersen ski og kjelkefabrikk, Stabekk
J. M. Ulvseths skifabrikk, Sandvika (seinere flyttet til Oslo)
Bekkestua Skiverksted
Skimaker Martin Tanum på Slependen
Albert Seheim (1887–1979), Asker
Otto Wittenberg (1845–1937), Asker

Tekst: Svein Ola Hope

Historielagene i Asker og Bærum samler kreftene

Fri, 20 Mar 2026 14:43:47 GMT

Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker.

Til stede var representanter fra Asker og Bærum Historielag, Billingstad Historielag, Heggedal & Omegn Historielag, Hurum Historielag, Røyken Historielag og Vollen Historielag. Representanten fra Fornebu Historisk Forening var dessverre forhindret. Målet med møtet var å skape et tettere samarbeid mellom de syv aktive historielagene i regionen.

Som det største av de lokale historielagene har vi tatt initiativ til dette samarbeidet for å styrke det lokalhistoriske arbeidet i hele området. Selv om alle lagene selvfølgelig skal fortsette som selvstendige enheter, ser vi store fordeler ved å dele erfaringer, skape et felles kontaktpunkt og bidra til hverandres utvikling.

Ordføreren deltok

Det var stor interesse for initiativet fra ordfører Lene Conradi i Asker Kommune. Hun har signalisert at kommunen ønsker et tettere samarbeid med historiemiljøene. Hun deltok under hele møtet på Venskaben, og hadde ekstra hyggelig var det at hun hadde med seg en velsmakende kringle til kaffen.

Det arbeides også med å etablere en tilsvarende dialog med ordføreren i Bærum for å sikre god forankring i begge kommunene.

I møtet presenterte historielagene sine viktigste aktiviteter, planer og utfordringer. Det ble et svært inspirerende møte og det ligger i kortene at samarbeid på forskjellige områder kan bli en berikelse for medlemmer og innbyggerne i våre områder.

Årsmøtet 2026 på Venskaben i Asker

Tue, 17 Mar 2026 14:05:40 GMT

Det var godt frammøte av medlemmer på Asker og Bærum Historielags årsmøte på Venskaben i Asker. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et interessant foredrag om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther er leder av Heggedal og omegn Historielag.

Lokal vannkraftproduksjon i nye Asker

Kveldens foredrag handlet om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther, leder i Heggedal og omegn Historielag, fortalte om arbeidet historielaget har gjort på oppdrag fra Asker kommune: å utarbeide en historisk oversikt over utbygging og bruk av lokal vannkraft i (nye) Asker kommune – det vil si i Asker, Hurum og Røyken.

Sæther viste hvordan noen anlegg produserte elektrisitet, mens andre leverte mekanisk kraft direkte til for eksempel sagbruk eller fabrikker. I alt er det identifisert rundt 20 steder og virksomheter som har utnyttet lokal vannkraft ved hjelp av turbiner.

Oversikten viser bredden i den lokale utnyttelsen av vannkraft, fra små anlegg knyttet til gårdsdrift og håndverk til mer industripregede virksomheter. Den historiske kartleggingen bidrar til å dokumentere teknologisk utvikling, næringsliv og bosetting, og den gir samtidig et verdifullt grunnlag for formidling og bevaring av kulturminner i kommunen.

Det var godt frammøte da Asker og Bærum Historielag avholdt årsmøte på Venskaben i Asker. Mange medlemmer tok turen for å delta i årsmøtet og møte andre historieinteresserte.

Kvelden fikk en trivelig ramme med både formelle årsmøtesaker og faglig påfyll på programmet.

Årsmøtet behandlet de ordinære sakene som hører med, og ga samtidig anledning til å oppsummere aktivitetene i laget og se framover mot nye planer.

Etterpå ble det servert te, kaffe og enkel servering, noe deltakerne satte stor pris på og som ga rom for gode samtaler i pausen.

Årsmøtet ga dermed både et godt bilde av lagets arbeid gjennom året og et spennende innblikk i lokal industri- og energihistorie.Med en god kombinasjon av saksliste, foredrag og sosialt samvær ble kvelden en fin møteplass for alle som er opptatt av lokalhistorien.

Litteraturprisen og Mamenprisen utdelt

På årsmøtet ble både Litteraturprisen og Mamenprisen utdelt.

Bjørn Magne Mathisen fikk Litteraturprisen 2026 for sitt arbeid med å skrive flere bøker om historien til lokale områder i Bærum. bøkene kan være nyttige oppslagsverk for alle som vil vite noe om lokal historie i Bærum, mente Erling Bergsaker.

Svein Erik Wilhelmsen fikk Mamenprisen for 2026. Han har blant annet sittet 10 år i styret. Etter det har han bidratt med mye, både i årbøkene og der det har vært behov for å få inn ekstra folk til noe som måtte gjøres. Svein Erik Wilhelmsen satte stor pris på denne hedersbevisningen kunne han fortelle, siden han kjente Hans Chr. Mamen.

Bilder fra årsmøtet

2026 Tirsdag 9. juni: Omvisning på Sleiverud

Sun, 15 Mar 2026 17:27:30 GMT

Boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987

Tirsdag 9. juni kl. 18:00 inviterer Asker og Bærum Historielag til omvisning i boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» (1987).

Boligfeltet som ble etablert i forbindelse med utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987, var et av sine mest ambisiøse grep: et helt lite nabolag der arkitekter, utbyggere og fagmiljøer fikk prøve ut nye løsninger i praksis. Målet var å vise at moderne arkitektur kunne kombineres med høy bokvalitet – samtidig som man tok modige valg på energi, materialbruk og miljø.

En arkitekt vil lede oss gjennom feltet og peke på konkrete detaljer i utforming og planlegging: hvordan hus og utearealer er organisert, hvilke idéer som lå bak løsningene, og hvordan området fungerer som bomiljø i dag. Underveis ser vi på hva som fortsatt oppleves som framsynt – og hva som eventuelt har blitt justert eller utfordret av tid, bruk og vedlikehold.

Vi vil blant annet snakke om:

Hvordan miljøambisjoner ble oversatt til konkrete plan- og byggeløsninger
Samspillet mellom private uteplasser, fellesarealer og gangforbindelser
Materialvalg og byggeskikk – og hva som har tålt tidens tann
Hva vi kan lære av prosjektet i dag

Det koster ikke noe å delta.

Oppmøte: Ved Mølladammen ungdomsskole kl. 18:00 (presis start)
Varighet: ca. 2 timer (rolig vandring)
Ta med: gode sko og klær etter vær – vi går ute hele tiden

Alle veier fører til Rom

Wed, 25 Feb 2026 11:21:51 GMT

Alle veier fører til Roma, blir det sagt.

Om alle veier i Bærum gjør akkurat det, kunne Haakon Skogstad svare på. Og det var mange interesserte tilhørere, som hadde møtt fram i Kommunegården i Sandvika for å høre han fortelle.

Haakon Skogstad er tidligere ansvarlig for Bærum kommunes veiarkiv og medforfatter til Asker & Bærum leksikon. Han har derfor stor kunnskap om både veier og veilover og ikke minst om veinavn i Bærum.

Skogstad var invitert til Historielagets møte i Kommunegården i Sandvika for å foredra om veier, veifarende og veinavn i Bærum. Som Haakon Skogstad fortalte er veier, kanskje uten at vi reflekterer over det, en utrolig viktig del av samfunnet – til alle tider. Veier knytter folk sammen, de starter og slutter et sted og de bærer historien med seg, sa han.

Askers 140 hoppbakker

Sat, 31 Jan 2026 15:40:32 GMT

Historielagets Svein Erik Wilhelmsen har med innspill fra flere, laget her en oversikt over 140 av gamle Askers tidligere hoppbakker

En gang var det i gamle Asker kommune over 140 hoppbakker. Utviklingen har vært som i resten av Norge: Stadig færre hopper på ski. Her skal vi mimre om en idrett som har stoppet på kulen.

Torbjørn Yggeseth, Arne Larsen, Gunder Gundersen og Odd Hammernes er storhopperne som i sin oppvekst hadde hoppmuligheter på så å si hver eneste tue. Da Tom Hilde og Halvor Egner Graneruds navn lyste på hoppsportens stjernehimmel var de lokale hoppbakkene i ferd med å forsvinne som snø for vårsola. Bakkene ble ofre for både bolig- og veibygging og snøfattige vintre.

På landsbasis hadde i 2025 bare 212 utøvere løst hopplisens. Det er ikke lenger slik at alle som ønsker å starte med hopp, har fedre som selv har hoppet på ski.

Flere bakker i Asker

En rekke mindre bakker har vi fått navn på, men plassering er usikker. Vet du noe om bakkene som listes opp under, kan du gå inn på Asker og Bærum Historielags og fortelle hvor du mener bakken lå, eventuelt under hvilket annet navn den var kjent. Og kanskje vet du om bakker som ikke er med i vår oversikt?

Se Prosjekt Askers Skibakker

Der vil du om kort tid finne mer om skibakker i Asker og mulighet til å oppdatere vår informasjon.

Noen av Askers hoppbakker

Her finner du noen av Askers hoppbakker med bakkerekord og noen ganger navn på rekordholderen. Gå inn i Historielagets Årbok 2026 for å finne en mer komplett liste.

Navn på bakken og hopplengde i parantes:

Andersbakken (20m) Ved ullvarefabrikken.
Askerbakken/Hagaløkka (30m) ASKs eldste bakke fra 1933.
Bjerkelibakken (20m)
Borabo’n (25m).
Eidbakken (40).
Fjelkenbakkene (30m) Fra 1892. Bakkerekord Arne Larsen.
Fossekneika (46m) Heggedal ILs hovedbakke fra 1930.
Fossekollen (50m). 1921–1947. Bakkerekord Sigmund Ruud og Einar Buttingsrud.
Furubakken (60m) Fra 1902. Se Årboka 2022. Bakkerekord Per Gjelten.

Granbakken/Kollen (35m) Fra 1947?
Halvardbakken (20m).
Haslebakken (30m).
Holmenbakkene (60m) Holmen IF fra 1923.
Jonaskneika/Bjerkåsbakken (40m). Vollen ULs bakke fra 1930. Navn etter Jonas Rønning.
Kodalsbakken (25m) Fra 1925.
Lauhaugbakken (40m).
Myrabakken (42m).
Nordalsbakken/Kudalsbakken (25m). Ved Gulhella.
Pustutbakkene (25m). Nes Vestre, vis à vis Ikea.
Semsbakken (46m). Fra 1925. Bakkerekord Olinus Skaaret.
Store Sandbukta (25m) Ved Gjellumvannet.
Store Toppenbakken (20m).
Syverstadbråten (25m).
Undelstadbakken (20m).
Underlandsbakken (35m) 1916–1945.
Østernbakken (20m) *Plasskollen (20m).

Historielaget ønsker å opprette et prosjekt blant medlemmene, der vi vil lage et kart der disse bakkene plottes inn. Finnes det andre bakker, som ikke er nevnt her, men som noe vet om, vil vi legge ut et skjema der informasjon om nye bakker kan meldes inn.

Arne Garborg født for 175 år siden!

Sun, 25 Jan 2026 16:36:00 GMT

Felles jubileum for Asker Mannskor og Arne Garborg

Asker Mandssangforening av 1851

Etter foredraget fikk vi en introduksjon av utstillingen Asker Mannskor 175 år. Deretter sang Asker Mannskor tonesatte Garborg-dikt.

Opprinnelsen til Asker Mannskor var sangerstevnet i Asker 1. juni 1851. Det var den første store sangerfesten på Østlandet, og ble holdt i Asker siden bygda ligger midt mellom Oslo og Drammen. De to byene hadde i tiden før 1851 stiftet de første fire sangforeninger i Norge.

Sangerfesten ga altså høsten 1851 støtet til dannelsen av Asker Mandssangforening , et av de første korene som ble dannet på landsbygda i Norge. Koret fikk senere navnet Asker Mannskor .

Nye helleristninger funnet på Dalbo

Sat, 24 Jan 2026 10:28:20 GMT

Det er ikke første gangen Historielaget har omtalt helleristningene på Dalbo i Bærum. Sist høst hadde vi også en vandre tur til området.

Et kanskje tre tusen år gammelt langskip hugget i stein, var det en helleristiningsjeger fra Østfold fant ved Dalbo gård i Bærum. Vi kan til og med se hodene på mannskapet der de sitter i skipet sitt.

-Det er ikke første gangen det er funnet helleristninger rundt Dalbo gård, forteller arkeolog Steinar Kristensen, som også er styremedlem i Asker og Bærum Historielag. Faktisk har området rundt Dalbo sjeldent mange helleristninger. Nå er det funnet enda flere.

I høst var han og inspiserte det nye funnet. Da scannet han dem også, slik at de kunne bli elektronisk registrert.

Gå inn på lenken og les mer om dette funnet på Forskning.no:

De nye helleristningene på Dalbo

Skannet kan du ser på Kulturhistoriskmuseums side for "Katrtfortellinger". Der heter de Gjettum 3

Dalbo 1 og 2 kan også ses fra Kartfortellingene

Programmet for Hole Historielag

Thu, 22 Jan 2026 10:17:37 GMT

Samarbeid med andre historielag

Månedens kulturminne desember 2025: Tokkeveien

Mon, 29 Dec 2025 14:10:23 GMT

Veien som forsvant!

Skjermet samfunn

Dette var altså på midten av 60-tallet, og et helt lite samfunn vokste opp der i Tokkeveien, 10 hus totalt langs den lille veistubben som gikk fra Dr. Jensens vei opp til det som i dag er blokkbebyggelsen i Dr. Smidts vei. Et område som den gang var ubebygd og som delvis var lagringsplass for store sementrør og delvis huset en fotballøkke i det ene hjørnet. En gang i blant slo det seg også ned omreisende på området. Sementrørene, eller “Røra” som lagringsplassen ble kalt, var en yndet lekeplass for barna i nærområdet. Hadde rørene ligget der i dag, ville området ganske sikkert vært sperret av med et høyt gjerde og en låst port.

UFARLIG AKEBAKKE: Med lite biler og ingen gjennomgangstrafikk, var Tokkeveien godt egnet som akebakke på vinteren.

På mange måter var Tokkeveien et skjermet samfunn. Det var en blindvei uten gjennomgangstrafikk, og med datidens biltetthet var veistubben en ufarlig lekeplass både sommer og vinter. Veien var en ypperlig akebakke når snøen hadde lagt seg, og om sommeren var det olabil-kjøring som gjaldt. Tid om annen kom det plingende en fiskebil opp veien, og den solgte også is som naturlig nok var til glede for barna (og sikkert de voksne også).

Siden alle fedrene (og kanskje en og annen mor) jobbet i NVE, var det også det som bandt familiene sammen. Og det kom blant annet til uttrykk i den årlige juletrefesten. Da var det valfart av forventningsfulle barn fra Tokkeveien og inn til Middelthunsgate på Majorstuen hvor NVEs hovedkontor lå (og for så vidt ligger i dag også). Like fornøyde kom barna tilbake senere på kvelden, godt forsynte med julebrus og boller, og med en forundringspose i hånden.

“Såkalt fattigmansfolk”

Men med tiden flyttet de NVE-ansatte ut og Bærum kommune overtok husene og brukte dem som utleieboliger. Etter hvert endret også området karakter, preget av at det var midlertidige boliger. Veien fikk også et stempel på seg for å være et fattigslig område. “Vi som bodde der er såkalt fattigmansfolk. Ble mobbet mye på Evje barneskole”, skriver et

av barna fra den tiden i Facebook-gruppen “Du vet du er fra Bærum”. Men hun legger til at de likevel hadde mange fine år i Tokkeveien.

Forfallet fortsatte likevel i veien, og på begynnelsen av 80-tallet begynte boforholdene å bli et tema i Budstikka. “Det er langt fra gjennomsnittlig bærumboligstandard på de brakkelignende husene som ligger øverst i blindveien Tokkeveien på Dønski”, skrev avisen i desember 1982 og siterte en av beboerne: “Her om dagen da det var 17 kuldegrader ute, var det iskaldt her inne”, forteller en av beboerne til avisens journalist. Det ble også klaget på at det var hensatt biler i Tokkeveien. Disse var visstnok de lokale ungdommenes mekkeeldorado.

Planen var at husene skulle fjernes i 1985. De fikk imidlertid amnesti noen år til, men på begynnelsen av 1990-tallet var det slutt og sporene etter husene ble med årene sakte og sikkert visket ut. Det eneste som i dag forteller at det har vært bebyggelse her er et gammelt postkassestativ, og ser man godt etter kan man oppdage konturene av noen av stikkveien opp til husene.

Julemøte i Holmen kirke: Julens historie og tradisjoner

Thu, 11 Dec 2025 19:03:22 GMT

Forfatterne Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang med spennende foredrag

Årets julemøte ble avholdt i menighetssalen i Holmen kirke. Dette arrangementet har etter hvert blitt en hyggelig tradisjon for medlemmene, med både faglig påfyll og sosialt samvær før julen setter inn for fullt.

Foredrag om jul i historisk perspektiv

I år fikk vi besøk av Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang, som holdt et spennende foredrag om julens historie og tradisjoner. Foredraget tok oss med på en reise gjennom ulike tidsepoker, hvor vi fikk innblikk i hvordan julefeiringen har utviklet seg og hvilke skikker som har blitt bevart eller forandret opp gjennom årene.

De to foredragsholderne har sammen gitt ut boken "Jul", og mange av deltakerne benyttet anledningen til å sikre seg et eksemplar etter foredraget. Tilbakemeldingene fra salen var utelukkende positive, og det var tydelig at temaet engasjerte både unge og eldre medlemmer.

Servering og sosialt samvær

Som tradisjonen tilsier, ble det servert snitter og bløtkake etter foredraget. Dette skapte en god ramme for videre samtaler rundt bordene, og stemningen var preget av både latter og gode historier. Det sosiale samværet ga rom for å bli bedre kjent, utveksle juleforventninger og mimre om tidligere julemøter.

God deltakelse

Hele 58 medlemmer møtte opp til årets julemøte. Det er gledelig å se at arrangementet setter sitt preg på førjulstiden for så mange. Styret takker alle fremmøtte for et vellykket møte, og retter en spesiell takk til Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang for et lærerikt og inspirerende foredrag.

Vi ser allerede frem til neste års julemøte, og ønsker alle en riktig god jul!

(Klikk på bildet til venstre for å se alle bildene)

2026 Søndag 25. januar: Jesus fra Jæren - Garborgs syn på kristendommen

Thu, 11 Dec 2025 11:50:06 GMT

Asker Museum: Arne Garborg og kristendommen

I anledning Arne Garborg s 175-årsjubileum foredrar professor emeritus Gudleiv Bø om Jesus fra Jæren – Garborgs syn på kristendommen. Arne Garborg ble født 25. januar 1851 på Jæren. Han ble en av de viktigste forfatterne på nynorsk. I lokalhistorisk sammenheng er det faktum at han sammen med sin kone Hulda Garborg flyttet til Asker i 1897 og bosatte seg på Labråten i Hvalstaddalen. Her var paret en aktiv del av den såkalte Asker kretsen i flere tiår. Garborg utgav i 1906 den teologiske avhandlingen Jesus Messias hvor han forsøker å skille den historiske personen Jesus fra den religiøse.

Etter foredraget Vil du få en introduksjon av utstillingen Asker Mannskor 175 år. Deretter vil Asker Mannskor synge tonesatte Garborg-dikt.

Foredragsholderen Gudleiv Bø, professor emeritus fra universitetet i Oslo, har i sin bok Jesus frå Jæren sett nærmere på Arne Garborgs syn på Kristendommen. Hans foredrag er på Garborgs 175 årsdag.

Arrangementet holdes på Asker museum . Foredraget begynner kl. 12:00 og er gratis.

Det er begrenset antall plasser.

2026 Tirsdag 24. februar kl. 18:00: Veier og veifarende i Bærum

Thu, 11 Dec 2025 11:49:58 GMT

Alle veier fører til Bærum?

Alle veier fører til Rom heter det. Om alle veier i Bærum gjør akkurat det kan Haakon Skogstad sikkert svare på.

Han er tidligere ansvarlig for Bærum kommunes veiarkiv og medforfatter til Asker & Bærum leksikon, har stor kunnskap om både veier og veilover og ikke minst om veinavn i Bærum.

Skogstad kommer til Kommunegården i Sandvika og vil foredra om veier, veifarende og veinavn i Bærum. Veier er, kanskje uten at vi reflekterer over det, en utrolig viktig del av samfunnet – til alle tider. Veier knytter folk sammen, de starter og slutter et sted og de bærer historien med seg.

Foredraget er gratis og arrangeres i Kommunegården i Sandvika (påmelding er ikke nødvendig).

Møtested: Kunnskapshjørnet v/kantinen

2026 Mandag 16. mars kl. 18:00: Årsmøte og foredrag om vannkraften i Asker

Thu, 11 Dec 2025 11:49:42 GMT

Årmøte 2026

2026 Lørdag 18. april: Busstur til Sør-Aurdal og Bagn Bygdesamling

Thu, 11 Dec 2025 11:49:25 GMT

Krigshistorie og kulturhistorie i Sør-Aurdal

Asker og Bærum historielag inviterer til en heldagsutflukt til Sør-Aurdal med søkelys på både krigshistorie og kulturhistorie.

Turen starter med besøk på Bagn Bygdesamling , der deltakerne får en orientering om de dramatiske krigshendelsene i området 18. april 1940, nøyaktig 86 år tilbake i tid. Deretter går turen til den fredede Bagnsbergene gard fra midten av 1880-tallet, stedet der tyske styrker måtte overgi seg til norske styrker.

Etter dette fortsetter vi til Piltingsrud gard i Begnadalen, hvor det serveres lunsj. Her blir det foredrag om forfatteren Mikkjel Fønhus, med vekt på hans liv, virke og skildringer av norsk natur og dyreliv.

På store deler av turen vil Arne Erik Fønhus være med som guide og bidra med kunnskap og fortellinger underveis.

Mer informasjon om turen og påmelding på våre nettsider.

Pris: kr 825 (medlemmer), kr 975 (ikke-medlemmer).

Avreise Holmen kirke kl. 08:00.

2026 Lørdag 30. mai kl. 12:00: Arkeologisk vandring med 6000 års gårdshistorie - Bærum

Thu, 11 Dec 2025 11:49:12 GMT

Arkeologi og landsbrukshistorie på Wøyen Gård i Bærum

Wøyen gård i Bærum har en lang og spennende historie. Allerede i yngre steinalder finner vi de første sporene etter jordbruk, og arkeologiske undersøkelser avdekket bosetting i både bronse- og jernalder.

Gården har, foruten gårdsdrift, også huset mange forskjellige aktiviteter, som gutte-hjemmet og landbruksmuseum. Historielagets Steinar Kristensen vil ta oss med på den arkeologiske vandringen rundt om på gården. Deretter vil Bærum Landbruksforenings Erling Staver orientere oss om landbrukssamlingen inne på låven. Der finner vi store mengder landbruksmaskiner fra tidligere tider.

Oppmøte er kl. 12:00 utenfor hovedhuset (vinkelgården) på tunet. Arrangementet er gratis.

2026 Onsdag 17. juni kl. 18:00: Asker sentrum - med fortiden inn i framtiden

Thu, 04 Dec 2025 10:38:49 GMT

Om Arkitekturprisen 2025 til Wesselkvartalet

Wesselkvartalet ble i 2025 tildelt Statens arkitekturpris. Asker kommunes plansjef Tor Arne Midtbø vil lede en vandring i det prisvinnende kvartalet. Statens arkitekturpris – en nyopprettet pris for god arkitektur i våre omgivelser - ble i 2025 tildelt Wesselkvartalet i Asker, som aller første prisvinner. Tor Arne Midtbø tar oss med på en vandring for å fortelle om Wesselkvartalet, men også andre gamle og nye bygningsmiljøer i Asker sentrum.

Ifølge statens Arkitekturpris er Wesselkvartalet i Asker et svar på vanlig utfordringer mange små stasjonsbyer i Norge har. Sentralisering og økende servicebehov har ført til et ønske om fortetting og mer bymessig bebyggelse. Det har vært en tydelig strategi for hvordan næring og service skal bidra til liv i sentrumsgatene, med to etasjer næringsvirksomhet nederst og leiligheter over.

Utbygger er Wesselkvartalet AS og arkitekt er VigsnæsKosberg Arkitekter.

Tettet hull i sentrum

- Wesselkvartalet har på en forbilledlig måte tettet «hullet» mellom nord og sør i Asker sentrum, og på den måten knyttet sentrum sammen til et helhetlig tettsted, sier kommuneplansjef Tor Arne Midtbø.

- Det er ikke bare usedvanlig godt tilpasset sentrum, kvartalet tilfører Asker sentrum viktige kvaliteter. Her har vi fått nye, levende gangakser og fotgjengersoner, omgitt av spennende butikker og spisesteder som trekker askerbøringer til sentrum. Vi har fått en ny park, Apotekerhagen, en liten oase midt i sentrum, der barn og voksne kan hygge seg. Og vi har fått dette nye, flotte sentrumsbygget, med sin karakterfulle, organiske, rikt dekorerte teglarkitektur, som tross sin skala, likevel er så vakkert tilpasset Apotekergården og Fusdalgården, de to hvite tregårdene i kvartalet. Mer om dette får du onsdag 17. juni kl. 18:00.

Ingen påmelding. Oppmøte på Venskaben/Kulturhuset.

Månedens kulturminne november 2025- Kvindehjemmet på Grini

Thu, 27 Nov 2025 15:15:58 GMT

Skulle hjelpe de "sedelig forkomne kvinner"

Kvindehjemmet på Grini var en sosial institusjon i Vestre Bærum, innviet 26. juni 1900, med formål å hjelpe såkalt "sedelig forkomne kvinner" til å føre et hederlig liv. Eiendommen, som besto av Søndre Grini og senere Nordre Grini med 200 mål innmark og skog, lå "høit og frit" med nydelig utsikt.

Hjemmet hadde sin opprinnelse i Christiania i 1859, da lærerinnen Karen Olsen tok initiativet til å etablere et asyl for "falne kvinner" som trengte hjelp etter sykehus- eller fengselsopphold. Asylet ble først kalt "Husflidsskole" og startet med kun fire "piker". Samme år ble institusjonen omorganisert og fikk navnet "Magdalenaasylet" .

Opptaket var frivillig og krevde at kvinnene angret sitt tidligere "horagtige levnet" og forpliktet seg til å leve et nytt liv i sedelighet og gudsfrykt. Kvinnene fikk husly, kost og bekledning , samt kristen veiledning . Gjennomsnittlig oppholdstid var to til tre år, og målet var å gjøre dem skikket for tjeneste eller annen stilling.

På Grini ble våningshuset innredet for inntil 30 kvinner i tillegg til betjeningen. Virksomheten baserte seg på gaver – ironisk nok kom en av de tidlige gavene fra vertinnen på et offentlig bordell i Christiania, Elen Marie Olsen ("Døle-Maria"). Hun gav bort sitt hus i Fjerdingen 47 mot å få en verdig begravelse.

Flyttingen til Bærum i 1899 kom etter at stiftelsens eiendom i Christiania (Lindern/Valle) ble solgt for en betydelig sum. Navnebyttet til Kvindehjemmet skulle fjerne stempelet knyttet til det gamle navnet.

Den fysiske reisen opp bakkene fra Sandvigen jernbanestation til Grini ble brukt som et bilde på institusjonens utfordringer, da arbeidet ofte hadde "bakker å komme forbi" – tildels bratte. Hjemmet la vekt på praktisk arbeid , og utviklet etter hvert et moderne vaskeri og strykeri. Mange av kvinnene lærte vask og fransk strykning , noe som gjorde dem ettertraktede som hushjelper.

Fra 1859 til 1944 hadde til sammen rundt 3000 kvinner opphold i institusjonen. Man regnet med at omtrent halvparten av beboerne (ca. 700 i de første 50 årene) ble "reddet" til et ordentlig liv.

Kvinnehjemmets virksomhet opphørte i 1946 da Sosialdepartementet rekvirerte Grini. Bakgrunnen var behovet for å plassere 20 psykisk utviklingshemmede barn fra Lebensborn-hjemmet på Godthaab . Eiendommen ble solgt i 1947 og senere utparsellert til boliger.

Tekst: Søren Swensen.

Kildegrunnlag:

Deler av denne teksten er basert på historiske utdrag fra jubileumsskriftet "Et 50-aars minde" av Z. Brekke (1909), samt nyere historiske sammenfatninger.

Treff for hjelpere og tillitsvalgte i Asker og Bærum Historielag

Sat, 22 Nov 2025 20:35:49 GMT

Samling på Øvre Sem gård, lørdag 22. november

I god tradisjon ble alle frivillige, hjelpere og tillitsvalgte i Asker og Bærum Historielag invitert til medlemstreff i historiske omgivelser på Øvre Sem gård lørdag 22. november. Formålet med samlingen var å styrke fellesskapet, dele informasjon om lagets aktiviteter og gi rom for engasjement og idéutveksling blant medlemmer.

Samlingen ga deltakerne en flott anledning til å møte både nye og kjente ansikter i en uformell og hyggelig setting. Den hjemlige atmosfæren på Øvre Sem gård bidro til en god ramme for dialog.

Status og planer for Historielaget

Leder i Historielaget, Erling Bergsaker, presenterte hovedtrekk fra årets prosjekter og aktiviteter. Søren Swensen fra programkomiteen la frem planer for det kommende halvåret. Det ble lagt vekt på viktigheten av frivillig innsats og hvordan alle medlemmer kan bidra til det lokalhistoriske arbeidet i Asker og Bærum.

Årbok 2026 og lokalhistoriske fora

Ragnhild Tangen informerte om arbeidet med Årbok 2026, hvor hun blant annet har en artikkel om maleren Kai Fjell. Tangen delte noen smakebiter fra artikkelen og fortalte om Fjells liv og bakgrunn.

Carl-Erik Christoffersen tipset om de øvrige lokalhistoriske fora som finnes i Asker, blant annet Asker museums foredragsserie Askers gjemte historie. Alle som er lokalhistorisk interesserte bør kunne finne interessante fora for å utvide kunnskapen om regionens mangfoldige historie.

Sem historie og personlig engasjement

Vegard Olderheim holdt et innlegg om Øvre Sem gårds historie og delte sine betraktninger som innflytter da han kom til området for mange år tilbake. Han fremhevet hvordan historielaget kan være en viktig ressurs for både tilflyttere og lokalbefolkningen, og oppfordret flere til å engasjere seg i bevaringen av lokal kulturarv.

Nye nettsider og innspill fra medlemmer

Historielaget har i over et år hatt nye nettsider. Det ble orientert om hva som er nytt, og medlemmene ble invitert til å komme med tips til temaer og innhold som bør synliggjøres på nettsiden fremover. Det var flere innspill om hvordan nettsiden kan bli et enda bedre verktøy for historieformidling.

Åpen post - Ordet var fritt

Møtet ble avsluttet med en åpen post hvor alle fikk anledning til å ta opp saker de brenner for, eller komme med innspill til hvilke oppgaver historielaget bør ta tak i fremover. Det kom flere innspill, og ledelsen takket for engasjementet og oppfordret alle til fortsatt å bidra med ideer og innsats.

Samlingen på Øvre Sem gård ble et vellykket medlemstreff preget av engasjement, kunnskapsdeling og sosialt fellesskap. Styret takker alle som møtte opp og ser frem til videre samarbeid og flere slike samlinger i tiden som kommer.

Alf Prøysen og hans tid i Asker

Tue, 18 Nov 2025 17:13:26 GMT

Mandag 17. november tok Vegard Olderheim oss med tilbake til 1940-årene og Alf Prøysens tid på Vøien gård som sveiser og "Griskokk". Alf Prøysen er et navn de fleste nordmenn kjenner godt. Han er kjent for sine varme viser, folkelige fortellinger og en genuin omsorg for det vanlige mennesket.

Det er kanskje mindre kjent at hans kunstnerskap fikk et viktig løft under oppholdet på Vøien gård i Asker, der han kom som griserøkter i 1941. Prøysens år i Asker la grunnlaget for mange av hans mest kjente verk og var en sentral periode i hans liv og virke.

Veien til Asker

Alf Prøysen ble født på husmannsplassen Prøysen i Ringsaker i 1914. Oppveksten på bygda, nærhet til naturen og de små hverdagslige gledene han opplevde der, preget ham for livet. Men i 1941, midt under den andre verdenskrig, tok han fatt på en ny tilværelse som griserøkter på Vøien gård i Asker. Dette var en tid preget av usikkerhet og mangel på det meste, men også av fellesskap og kreativitet.

Liv og arbeid på Vøien gård

På Vøien gård fikk Prøysen et nytt blikk på livet, både gjennom arbeidet og gjennom møtene med folk han traff der. Arbeidsdagene var lange og krevende, men ga ham også tid til ettertanke og skriving. I pauser mellom grisebingen og fjøset satt han ofte med notatblokka, og mange av hans kjente viser og fortellinger har sine røtter i denne perioden. Den jordnære hverdagen og omgangen med både mennesker og dyr på gården inspirerte ham til å skrive om de små tingene som betyr så mye.

Kjente sanger og fortellinger fra Asker-tiden

Blant sangene og fortellingene som ble til i Asker-tiden, finner vi flere av Prøysens mest folkekjære verk. Han skrev om hverdagslivets gleder og sorger, om samhold og ensomhet, og ikke minst om de små øyeblikkene som gir livet mening. Prøysen hadde en unik evne til å se det store i det lille, noe som kommer tydelig frem i hans viser som "Lillebrors vise", "Teddybjørnens vise" og hans mange fortellinger om livet på landet. Selv om ikke alle disse tekstene ble skrevet nettopp på Vøien gård, var det her mye av inspirasjonen ble hentet.

Betydning for norsk kultur

Tiden i Asker var avgjørende for Prøysens utvikling som forfatter og visesanger. Erfaringene han gjorde seg på Vøien gård ga ham innsikt og inspirasjon som han tok med seg videre i karrieren. Prøysens evne til å formidle menneskelige følelser og erfaringer på en undrende og varm måte har gjort ham til en av Norges mest elskede kulturpersonligheter. Han er et symbol på det inkluderende og solidariske Norge, der alle har sin plass – fra griserøkteren til dikteren.

Alf Prøysens tid i Asker står som et viktig kapittel i hans liv. Her fant han både arbeid og inspirasjon, og det var i denne perioden mange av hans mest minneverdige tekster så dagens lys. Prøysen lærte oss å se verdien i det nære og hverdagslige, og hans stemme lever videre i generasjon etter generasjon – fra Vøien gård og ut til hele landet.

Fint med dugnad - særlig om høsten

Thu, 06 Nov 2025 08:51:28 GMT

Stor dugnadsvilje!

Tirsdag 4.november stilte 14 medlemmer ved trilling kalkovnen i skogen ved Brendsrud gård til dugnad. Det er fint med dugnader om høsten – særlig når været er fint og temperaturen på arbeidsvennlige 11-12 grader.

Det var hyggelig å se både gamle og nye dugnadsvillige medlemmer denne dagen. Hovedoppgaven var rydding av området på motsatt side av stien, og få frem sikten mot kalksteinsbruddet. Det ligger 20-30 meter fra trillingkalkovnene. Med et par motorsager og en sjauevillig gjeng er det utrolig hvor raskt det blir resultater. Nå er det blitt god sikt mellom kalkovnene og kalksteinsbruddet, og stedet kan oppleves som en helhet. På Drengsrud kultursti er stedet merket med «skilt 14». Besøk gjerne lenken på Drengsrud kultursti hvor du kan lese mer om dette.

Det har blitt tradisjon på disse dugnadene at vi har med kaffe og boller, og under pausen blir det gjerne litt historisk påfyll - det er berikende og interessant.

Ny kalkovn neste tirsdag

Og neste tirsdag 11.november er det kalkovnen på Finsrud som står for tur. Vil du være med så heng på – vi møtes ved P-plass Asker golfbane kl.1200. Har du spørsmål eller kommentarer kan du kontakte Vidar ( vidar.ekstrom@bas.no – 92692009) eller Martin ( martin@nickelsen.com – 91602112). Vi minner også om møtet på Øvre Sem gård den 22.11.

Svært vellykket Stand-Up på Hasselbakken

Tue, 04 Nov 2025 12:35:11 GMT

"Alle" ville være med på Lokalhistorisk Stand-Up

Det var hele 50 deltakere (så mange det var lov å slippe inn) som ville være med på Lokalhistorisk Stand-Up på Hasselbakken. Arrangementskomitéen hadde vært svært hemmelighetsfull om hva dette kom til å bli og det var tydelig at de hadde truffet og pirret nysgjerrigheten hos mange.

Som leder av arrangementskomitéen - Steinar Kristensen sa i sin innledning: Gjennom kvelden får vi høre historier med røtter i nærområdet – kanskje får du presentert hendelser og fortellinger du aldri har hørt om før? Den spennende rekke av seks «standupere» er klare til å overraske, og det blir garantert noe for enhver smak. Og det ble det!

Det var en kveld full av overraskelser, latter og unike Asker og Bærum-historier.

De mystiske steinene i Asker

Sun, 26 Oct 2025 10:52:16 GMT

Ansiktsteinene på Granerud og Nesbru

De siste par årene har det vært en del blest rundt to ansiktsteiner i vårt distrikt. Steinene er relativt ny-oppdaget, og vi kjenner til to forskjellige i Asker. Vi har valgt å kalle de Granerudsteinen og Nesbrusteinen etter hvor de befinner seg. Det er store steiner hvor det er hugget ut ansikter i steinen.

Vet du noe om disse er vi interessert i å høre fra deg.

Nesbrusteinen

Denne steinen, med et uthugget menneskeansikt ble funnet i 1955 under gravearbeid på en eiendom på Nesbru.

Steinen skal da ha ligget ca. en meter under bakken. Den ble flyttet til kanten av innkjørselen på eiendommen. I 1964 ble den registrert av Svein Wilhelmsen som et mulig fornminne. Året etter, i 1965, var arkeolog Elisabeth Skjelsvik fra Oldsaksamlingen (nå: Kulturhistorisk museum ) på befaring. Hun vurderte ansiktssteinen til å være av yngre dato, og ikke et fornminne.

Dagens eier, Astrid Weinholdt, overtok eiendommen i 1976 og ble gjort oppmerksom på steinen med det godt synlige ansiktet. Siden den gang, muligens på grunn av klimaendringer og økende vannsig i grunnen, har steinen sunket merkbart ned i grunnen, og i 2023 var bare toppen av steinen synlig.

Beliggenhet

I mai 2025 ble steinen løftet og flyttet av Asker og Bærum Historielag til der den ligger nå. Eieren og Asker og Bærum Historielag synes steinen kom mer til sin rett her, og den er nå mer tilgjengelig for interesserte. I innkjørselen til Breivikveien 1 på Nesbru kan du selv ta deg en tur og se steinen. Asker og Bærum Historielag har satt opp et informasjonsskilt på stedet. Se kart.

Dette er et sammendrag av hva som er kjent i dag, 27. oktober 2025. Forhistorien til så vel denne steinen som Nesbrusteinen er ukjent.

For begge steinene mangler vi informasjon om:

Når ble ansiktene hugget?
Hvem er kunstneren?
Hvorfor er de plassert der de er?
Er det sammenheng mellom steinene?

Asker og Bærum Historielag oppfordrer alle som vet noe om steinene eller ønsker å kommentere saken – ta kontakt med oss på historielagets epost post@abhistorielag.no eller til Sverre Thoresen, tlf. 974 19 560, sverretho@gmail.com

Se bilder fra Granerud og Nesbru:

Granerudsteinen

Granerudsteinen ble allment kjent gjennom oppslag i Budstikka og Dagbladet sommeren 2024. Den hjerteformede steinen har blitt omtalt som et mysterium i avisene, og kjennskap til steinen har blitt etterlyst flere ganger uten at noen har meldt at de vet noe om den. Asker og Bærum Historielag har oppsøkt flere mulige kilder i forsøk på å fremskaffe opplysninger om steinen. Uten resultat hittil.

Nesbru, Gullhella | Huseier om steinansikt-mysterium: – Kan det være samme kunster?

Dyre Vaa sporet

En teori som har versert, er om en kjent kunstner kan stå bak. Dyre Vaa-ryktet fikk en del oppmerksomhet lokalt, Noen har spurt om billedhuggeren Dyre Vaa (1903–1980), som en periode bodde i Bondilia i nærheten, kan ha vært kunstneren. Vaa var en anerkjent kunstner, men slektninger av ham har fortalt at han aldri arbeidet med direkte uthogging i stein. Laila Samuelsen – en tur-skribent i Heggedalsposten som har engasjert seg i saken – avviser også Vaa-teorien. Hun gikk i klasse med en slektning av Dyre Vaa, som bekreftet at Vaa jobbet med andre materialer (f.eks. betong) og ikke hugget i stein . Denne teorien anses derfor som lite sannsynlig.

Bygningsarbeider med steinhoggingskunnskap?

Laila Samuelsen lanserte høsten 2024 en ny teori om at ansiktene kan ha blitt laget av en bygningsarbeider med steinhoggingskunnskaper . Området Korpåsen like ved ble utbygd med boliger rundt 2000–2002, og Gullhella sykehjem (boog behandlingssenter) ble utvidet i 2010. Samuelsen spekulerer i om en arbeider kan ha hugget ut ansiktene på fritiden. Teorien begrunnes med at tidspunktet passer (moderne tid) og at en slik person kan ha hatt tilgang til utstyr og ferdigheter. Skeptikere påpeker at det er underlig om noen lager et slikt kunstverk uten ønske om publisitet eller synlighet . Samuelsen svarer at kanskje nettopp anonymitet og avsides ro var hensikten – at kunstneren ville ha verket for seg selv ute i skogen

Da Budstikka skrev om steinen i 2024 uttalte både kunstfaglig rådgiver i Asker Kommune (Vibeke Hermanrud) og tidligere bestyrer av Asker Museum (Fredrikke Hegnar von Ubisch) seg, uten at det kom frem noe som kunne oppklare saken.

I etterkant av avisoppslag om den hjerteformete steinen mellom Bondistranda og Gullhella, Granerudsteinen, lurte eieren av Nesbrusteinen på om det var sammenheng mellom ansiktene og kontaktet Budstikka.

Vi har laget en 3-dimensjonal skanning av Granerudsteinen med de tre ansiktene som du kan se en videosnutt av her på vår nettside.

Beliggenhet

Granerudsteinen ligger noen meter fra den blåmerkede turstien mellom Korpåsen og Røykenveien (like bortenfor Kapsel’n). Se kart.

Lokalhistorisk foredrag om kalkmøllas historie med vakker musikk

Thu, 16 Oct 2025 13:32:18 GMT

Torsdag 16. oktober inviterte historielaget til et besøk på Kalkmølla kulturstasjon ved Franzefossen. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer. Og dette ble en kulturell mix med foredrag om Kalkmøllas industrihistorie siden 1919 og vakker musikk for fløyte og

Kulturhistorisk vandring på Dalbo

Mon, 29 Sep 2025 09:44:11 GMT

Kulturlandskap og helleristninger på vandringsmenyen

15 ivrige historielagsmedlemmer møtte opp ved Steinskogen gravlund lørdag 20. september for å være med på vandringen inn i Kolsås - Dælivann naturvernområde. Endemålet for vandringen var helleristningene ved Dalbo, men underveis brer det vakre kulturlandskapet seg ut med mye historie.

Historielagets Martin Nickelsen ønsket velkommen og tok styringen og geleidet gruppen nedover Dæliveien og fortalte om den gamle gården Skotta, og om Bærum kommunes kunstnerbolig, Søndre Skotta som ligger langs veien. Martin kan mye om landskapet vi beveget oss igjennom, og gruppen nøt turen, til tross for de tunge skyene. Vi stoppet opp ved Dalbo låven eller Dalbo løa som den også heter. Låven ligger flere hundre

Etter dette stoppet gikk gruppen videre inn i skogen og opp til den første av i alt 10 helleristningslokaliteter på Dalbo. Steinar, som også jobber som arkeolog ved Kulturhistorisk museum (tidligere oldsaksamlingen) fortale om de flotte og noe uvanlige helleristningene på Dalbo. Det er hugget inn båter, skålgroper, fotsåler og Solkors. Det er særlig båtfiguren på det som kalles Dalbo 2 som er spennende (denne er ikke tilgjengelig for publikum da den ligger tett inntil hus). Båten er avbildet med 10 lange årer, og to styreårer - en i hver ende. I tillegg er baugen åpne, dvs. at relingen og kjølen ikke er bygget sammen slik det ble vanlig i yngre tider (og i dag). Disse egenskapene plasserer Dalbobåten her til omkring år 0, kanskje noe før.

meter unna Dalbo gård, bla annet i tilfelle brann. Den skal være Bærum eldste låve bygget som elementer på bakken som så ble reist.

Her, midt ute på Dalbosletta, kunne det også fortelles om at her ble det i 1972 bygget en cowboy-by (Dawson city), som var kulisser i filmatiseringen av Jack Londons klassiker «Når villdyret våkner». Hovedrollen ble spilt av Charlton Heston, men like viktig var alle hundene og ulvene, som det var lokale trekkhundklubber som stilte opp med som statister.

Hvorfor hugget man inn disse figurene er fremdeles et mysterium. Hvar det av religiøse eller rituelle årsaker? Eller var det for å markere makt og rettigheter til beiteområder? Flere muligheter ble diskutert. I tillegg til de øvrige lokalitetene på Dalbo er det også en god del helleristninger lenger vest, på Gjettum. Det var glatt og sleipt inne i skogen, og dessverre gror lokalitetene igjen. Historielaget er i dialog med Akershus fylkeskommune om et samarbeid når det gjelder å holde vegetasjonen nede. Kanskje blir det behov for ekstra hender her til neste år.

Etter Dalbo splittet gruppen seg, og Martin tok den ene delen med seg rundt Dælivannet og viste frem stedet hvor Skredsvig malte "Gutten med seljefløyten" i 1886, før de svingte forbi Einar Gerhardsens hytte "Kristi Rolighet" før de satte nesen tilbake til Steinskogen og hjem.

(Klikk på bildet nedenfor for å se mer)

25. september: Den glemte utvandrerhistorien

Thu, 18 Sep 2025 08:50:25 GMT

Utvandringen til Nord-Amerika blir ofte fremstilt som drevet av trange kår og økonomi. En aspekt som i mindre grad har kommet fram, er at utvandringen for enkelte var religiøst motivert. Dette var typisk Haugianere og kvekere , men også mormonere som hadde krevende forhold i Norge. Dette er tema for et foredragsmøte

Mange ville vite mer om Bærums landbruk

Sat, 06 Sep 2025 13:55:38 GMT

Historielaget rundet av kulturverndagene 2025 i Bærum

Det var overraskende mange som ville vite mer om det Landbruksmuseet på Wøyenlåven kunne by på. Dette var et arrangement der Historielaget rundet av kulturverndagene i Bærum 2025. Medlemmene i Bærum Landbruksforening har fylt 950 kvadratmeter i låven på gården med gamle redskaper og mye historie. Låven ligger vakkert til i et av Bærums åpne landbrukslandskap, godt synlig og nabo til den delen av gården som er eid av Bærum kommune.

Driftsbygningen er fra begynnelsen av 1900-tallet. I tredje etasje er det museum med blant annet jordbruksredskaper. Primus motor for museet har vært Øystein Holmen på Økri.

Litt om gården:

Vøyen er en av de eldste gårdene i Bærum, og ble tidlig selvstendig. Tanum kirke eide parter i gården. Vøyen var den største gården i Bærum med 1100 mål dyrket mark og 6800 mål skog. Den var en komplett gård fra yngre jernalder, muligens skilt ut fra sentrumsgården Berger. Navnet kommer av det gamle vadvin som består av stavelsene vad og -vin, altså «gården ved vadestedet over Isielva». Peder Anker bygde i 1800 den første Kølabrua like ovenfor vadestedet.

I middelalderen var Vøien en del av Nesøygodset. Ved Knud Franzens fallitt i 1674 kjøpte Johan Krefting på Bærums Verk gården. Anna Felber Krefting solgte gården i 1775 til brødrene Løkeberg, hvis etterkommere hadde den til Bærum kommune kjøpte i 1917. Østre Vøyen ble da kjøpt fra Casper Lomnæs og Vestre Vøyen fra Ebbe Astrup. Bærum kommunes kjøp gjaldt ikke det 627 mål store jordbruket som guttehjemstiftelsen beholdt til 1971. Norges Veterinærhøgskole drev forsøksvirksomhet på jordene fra 1956 til 1971 da kommunen kjøpte også dette området.

Lenker:

Lokalhistoriewiki

Hele Bærum

Folkemuseet ønsker bistand - Kan noen hjelpe?

Thu, 04 Sep 2025 08:24:16 GMT

Hans Gude malte bildet ovenfor i 1854. Bildet viser gamle Asker kirke, med kirkegård og prestegården i bakgrunnen. Det ble malt for presten Alexander Lange og er beskrevet i memoarene hans. På Norsk folkemuseum pågår for tiden et forskningsprosjekt som ser på gamle begravelsesskikker i Norge. I denne sammenheng ønsker

Et dypdykk i Sandvikas historie

Sun, 31 Aug 2025 15:36:21 GMT

Det var byfest i Sandvika, og i et strålende vær, som ble mye varmere enn de nærmere 40 deltakerne hadde forventet, gjennomførte Asker og Bærum Historielag sin byvandring i «gamle Sandvika». Styremedlem i Historielaget Ingunn Stuvøy – som tidligere arbeidet med kulturen i Bærum kommune – var guide på turen. Alle historier om de steder vi kom innom hadde vår turguide et sikkert grep om. Ingen av de spørsmål de interesserte deltakerne hadde ble stående ubesvart!

Starten var fra Sandvika rådhus. Sandvika har siden 1837 vært Bærums politiske og administrative senter. Det første herredshuset, Kommunelokalet, ble reist i Løkkeåsveien 2 i 1899, etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Huset inneholdt kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. Herredshuset fra 1899 ble snart for lite for en raskt voksende bygd, og allerede i 1915 hadde arkitekt Magnus Poulsson tegnet utkast til nytt herredshus på Kadettangen, men planene ble aldri realisert. I 1919 brant Walles hotell, kommunen kjøpte branntomten og Magnus Poulsson fikk i oppdrag å utarbeide reguleringsplan for tomten og de nærmeste kvartalene. Et nytt herredshus, som senere ble Bærum Rådhus, sto ferdig i 1927. Det var tegnet av Magnus Poulsson, og besto da av det som i dag er østfløyen og det 31 meter høye klokketårnet. I bygningen fantes blant annet herredsstyresal og kino. Rådhuset har nå (2025) et konsertklokkespill, som ble innviet i 2009.

(Klikk på bildet under og se mer)

(Kilde til tekst: www.barumhistore.no / Kn ut Erik Skarning)

Flott tur til Oscarsborg

Mon, 25 Aug 2025 13:04:50 GMT

Fredag 22.august - bare få dager etter premieren på filmen om hendelsene på Oscarsborg Festning 9. april - var det igjen tid for utflukt med Asker og Bærum historielag. Oslofjordens eldste rutebåt «MS Rigmor», var for anledningen chartret. Med værgudene på historielagets side, fikk de 50 deltagerne en flott start.

Tekst: Vidar Ekstrøm

Alle bilder: Vidar Ekstrøm

Søren Swensen var turguide med sikkert grep om både de historiske fakta og god organisering av dagen. Det ble en fin ramme rundt turen.

Ved besøk på Oscarsborg Festning blir det gjerne hovedfokus på det dramatiske som skjedde 9.april 1940. Men det var på sin plass å informere om det som skjedde i tiden før denne datoen. Tysklands overfall på Polen 1.september 1939 regnes som starten på 2.verdenskrig, og England og Frankrike erklærte Tyskland krig to dager etter. Det fikk store følger for de nøytrale landene Norge, Danmark og Sverige. Søren Swensen fortalte oss om den historiske opptakten til Tysklands overfall på nøytrale Norge, og det som videre skjedde i det smale Drøbaksundet 9.april 1940.

Vel fremme på Oscarsborg ble vi møtt av guidene våre, Hans Petter Aksnes og Geir Myrseth. Vi var mange personer og ble derfor delt i to grupper, med hver vår guide.

Historien om senkningen av Blücher for 85 år siden har du nok hørt tidligere, og vi skal derfor ikke gå for mye i detalj.

I grålysningen 9.april 1940 dukket krigsskip frem av tåken, med slukkede lanterner. Det var blitt signalisert stopp lenger ute i Oslofjorden, men det ble ikke etterkommet. Klokken 04:21 ble granater skutt fra to av fortets 28 cm kanoner. To tunge granater traff krysseren Blücher, som ble påført store skader. Med ildlederkommandoen truffet og ute av funksjon, kunne ikke Blücher benytte sine største kanoner.

Umiddelbart etter ildåpningen fra hovedbatteriet på Oscarsborg åpnet de tre 15 cm kanonene på Kopås batteri også ild og avfyrte 22-23 granater. Kopås- og Husøy-batteriene på Drøbaksiden fikk inn mange treffere og bidro til den kraftige ødeleggelsen og kaoset som oppstod ombord på Blücher.

Det endelige nådestøtet fikk Blücher da det sterkt skadede og brennende skipet seg forbi festningen. Da slo Oscarsborgs hemmelige våpen til. Det kraftige torpedobatteriet, som ligger på den nordre Kaholmen, sendte to torpedoer mot Blücher. De høyeksplosive ladningene rev opp skipet, som straks tok inn mye vann og derfor ikke lot seg redde.

Det antas at i underkant av 1000 omkom – 576 besetningsmedlemmer og omtrent 400 av soldatene som skulle innta Oslo.

Den resolutte motstanden fra Oscarsborg Festning forsinket tyskerne nok til at konge og regjering rakk å trekke inn i landet. Hvis tyskerne hadde nådd inn til Oslo tidlig på morgenen og klart å ta hånd om administrasjon, konge og regjering, er det ikke godt å si hvordan historien ville endt.

Oscarsborg ble anlagt på Søndre Kaholmen i 1848, men det var først i 1855 den ble navngitt etter den svensk-norske kongen, Oscar 1.

Under guidingen fikk vi en omvisning rundt på hele festningsområdet og i Oscarsborg Festningsmuseum.

MS Rigmor seilte på vestsiden av Håøya. Ingen store båter seiler denne ruten på grunn av den ca 1,5 km lange undervannsmuren, den såkalte jetéen, som er en del av festningsanleggene. Jetéen er unik og finnes ikke mange andre steder. Den ble anlagt i 1870-åren for å tvinge all båttrafikk til den østlige siden av båtleden.

Asker og Bærum historielag har også tidligere hatt turer til Oscarsborg. Disse turene er svært populære og vi regner med at det er gode sjanser for at en ny tur havner på programmet igjen i de nærmeste årene.

Boktipset august 2025 - Årbok 2016

Thu, 31 Jul 2025 18:13:43 GMT

For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er Historielagets årbøker et veldig godt sted å begynne. Her får du beretninger fra både nyere historie og dypdykk i den eldre.

ÅRBOK 2016

Skrift nr. 56 - 2016

Redaktør: Tor Wisting

Utgitt av Asker og Bærum Historielag

(2016)

Innbundet.

Det er ikke uten grunn vi vil trekke fram årboka for 2016. Her er det flere artikler som kan være verd å lese for alle som ikke har denne boka.

Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Åstad gård , som Arne Wold har skrevet.

Ikke minst fordi Åstad gård er den eneste av gårdene på Billingstad som i hovedsak er bevart som den var i forrige århundre. Det er naturlig nok gjort en del inngrep, for eksempel boligbebyggelse på Åstad-ryggen og utvidelse av Billingstad skole. Det meste av jordveien er intakt og er i dag leid ut i hovedsak til beitemark. Den følgende teksten gir minner fra hvordan det var å leve på en stor gård i Asker, og beskriver i hovedtrekk perioden 1935 til 1945 med forklarende tilbakeblikk til begynnelsen av nittenhundretallet.

Og historien om Åstad er gammel. Hele tusen år tilbake. Selv har jeg lest om at man tidligere skilte mellom Øvre og Nedre Åstad, uten at det har vært mulig å finne ut hva man mente med det.

Reisen til Asker , som Svein E. Wilhelmsen har skrevet er også interessant. En reisebeskrivelse fra Norwegische Bilder (utgitt i Leipzig) er skrevet i 1888 for det tyske publikum, av diakonissen Rikke Nissen.

Her får vi en beskrivelse fra «en annen tid» om en reise fra Kristiania til gården Furuly mellom Holmen og Hvalstrand (med dampbåt). Trolig var det på Holmen dampskipsbrygge diakonissen forlot dampbåten.

I historielagets årsskrift nummer 37 fra 1997 har Hans Chr. Mamen en artikkel om diakonissene i Asker. Eiendommen Furuly ble kjøpt i 1877 for midler arvet etter prost Lange i Asker. Sannsynligvis har diakonissene fått vite om den av professor Wåge som allerede hadde sommerhus i nærheten. Diakonissene fikk bygget hus på Furuly, og senere ble både hus og eiendom utvidet.

Historien om Gardlaushøgda er like interessant. Skrevet av Bjørn Frodahl. Gardlaushøgda ligger i Bærumsmarka rett overfor. Øverland går. Med sine 306 meter over havet er den et av de høyeste punktene nedenfor Brunkollen. Åsen kan bestiges fra flere sider. På nordvestsiden fra den blåmerkede stien som går nordover fra Ankerveien (pilegrimsleden). Ved Stein går eller fra Sørøst, hvor det går flere umerkede stier opp mot toppen fra Ankerveien. Belønningen er flere åpninger i vegetasjonen med praktfull utsikt over østre Bærum og Oslo. Hva forklaringen er på navnet gardlaus finner vi i Trygve Christensens bok Bærumsmarka – Før og nå. Forklaringen på navnet er heller gjerdeløs enn gårdløs. Plassen uten skigard eller steingard.

Navnet gardlaus kommer fra gården som lå rett nedenfor Ankerveien sørøst for selve høgda. De første opptegnelsene om gården Gardlaus er fra 1400-tallet. Og den tilhørte da Laurentiuskirken. Oslo hospital stod som eier helt til 1737, da den daværende brukeren av gården, John Trulsen, kjøpte den.

Det som er dagens situasjon, er at den gamle gården fra 1400-tallet nå har blitt et pilegrimsherberge for veifarende langs pilegrimsveien.

Terje Martinsens artikkel om da Industrien kom til Heggedal er også verd å bruke litt tid på. Om dette temaet har han foredratt på Historielagsmøter. En industrivirksomhet er Sætre kjeksfabrikk. Det er lett å forstå hvor de startet opp – på Sætre i Hurum. Ullvar’n er fortsatt et begrep blant heggedøler med «lang fartstid», skriver Terje Martinsen. Den store hvite fabrikkbygningen har dominert landskapsbilde i Heggedal gjennom generasjoner. Fra 1921 og fram til 1958 var dette bygdas største arbeidsplass. Her ble det produsert stoffer av ulike slag. Fabrikken hadde et eget manufaktur-utsalg i Heggedal. Den gang var det nemlig vanlig at kvinnene sydde mye av klærne til familien selv. Mye av produksjonen gikk imidlertid til skreddere, men først og fremst til de mange manufakturfabrikkene rundt om i landet.

Den første bedriften som skulle komme til å gi Heggedal stempel som Askers industristed, var imidlertid en fyrstikkfabrikk – Christiania Tændstikkfabrikk. Heggedal, som den skulle komme til å hete. Den 26. Januar 1875 ble fyrstikkfabrikken anmeldt til registrering i Kristiania av kjøpmannen P.E. Nerdrum og tobakksfabrikant Johannes E. With. Disse to Kristiania-karene må tidlig ha sett Heggedals konkurransefortrinn. Stedet hadde to vassdrag med fossefall, som kunne utnyttes til energi. Fra den nye jernbanen ville de legge et sidespor inn på fabrikktomten. Dermed ville transporten av tømmeret til fyrstikk. Produksjonen ble enkel.

Med knott som drivstoff . Når du går din runde rundt Semsvannet, har du gjerne passert Tveiter gård. Litt bortenfor den finner du en litt mindre bygning med et informasjonsskilt, som forteller at der var det «knottproduksjon». I månedens boktips har Jan Martin Larsen gitt oss forklaringen på hvordan dette fungerte.

Veden som ble brukt i generatorene skulle deles opp i små biter, kalt knott med størrelse omkring. 6 x 6 cm. Knotten måtte tørkes godt før bruk. Uten direkte sammenheng med at Norge ble okkupert av tyskerne i 1940 var det etter hvert bare et fåtall som fikk tillatelse til å kjøre på bensin, skriver Jan Martin Larsen. Alle andre måtte la bilen stå til krigens slutt eller montere gassgenerator. Det ble et betydelig behov for knott til biler. Tveiter var et av stedene der knapt ble produsert. Gårdens arkiver inneholder opplysninger om virksomheten.

For meg så har framdrift med knott vært et uforklarlig fenomen. Her i denne boka, får du faktisk vite hva dette gikk ut på.

Månedens kulturminne august 2025 - Dalbolåven

Thu, 31 Jul 2025 15:21:25 GMT

En utlåve i Kolsås-Dælivann verneområde

Dalbolåven eller Dalboløa er en utlåve i Bærum som ligger i Kolsås-Dælivann verneområde og tilhører Dalbo gård . Låven ligger ikke langt fra den tidligere husmannsplassen Hestehagan (Hestebråtan) og hadde også navnet Hestehagaløet.

Låven ble oppført mellom 1857 og 1875 av Erik Østby (1809-1875), som eide Dalbo gård og var bestyrer på Bærums Verk . Den ble oppført i en periode hvor det var behov for å lagre stor mengde høy for vinterfôr til husdyrene. Låven ligger adskilt fra gården, ute på jordene, noe som gjorde avstanden kortere under da høyet ble slått og skulle lagres, samtidig som at brannfaren på selve gården ble redusert. De fleste gårdene hadde flere låver, men denne er en av de tre som er bevart i Bærum, sammen med Øverlandslaet til Øverland gård og utlåven ved Store Stabekk gård i Østre Bærum.

Låvekonstruksjonen står på tolv tørrmurte fundamenter, hvorav de midterste er blitt forsterket og delvis erstattet. Låvens konstruksjon forteller om en dyktige håndverker har stått bak konstruksjonen. Det kan antas at store deler av bærekonstruksjonen er satt sammen på bakken og deretter reist opp i bygget og føyet sammen med de øvrige bygningselementene.

Dalbolåven spilte en sentral rolle i filmen «Når villdyret våkner» fra 1972 med Charlton Heston i hovedrollen. En hel gullgraverlandsby ble bygd opp ved utløa. Mange lokale aktører og trekkhunder var med i filmen, som fikk bred omtale i Budstikka. Filmen er basert på romanen “The call of the wild” av Jack London.

Deler av filmen ble også spilt inn ved Asdøltjern og Lysakerelva

Tekst: Martin Nickelsen

Kilder og litteratur:

Christensen, Trygve. Bærumsmarka før og nå: med området Kolsås - Dælivann. Utg. Trygve Christensen. Oslo. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket .
Lokalhistoriewiki.no

Månedens kulturminne juli 2025 - Bekkestua i Heggedal

Mon, 30 Jun 2025 11:33:45 GMT

«Bekkestua» - dramatikken i Underlandsåsen høsten 1944

Den 24. november 1944 ble noen fra den kommunistiske motstandsgruppen Osvald overrasket av en tysk patrulje mens de lå på Skauen-hytta nær Herstadhei. Det kom til skuddveksling og to tyskere falt. Dette førte til at tyskerne startet en rassia over store skogområder i Røyken og Hurum. På grunn av dette ga distriktsledelsen i Milorg ordre om at cellene i Røyken og Hurum skulle forlates.

25.november 1944 ble Asbjørn Sunde og to andre Osvald karer overrasket av tyske soldater i ei hytte i Hyggen, men klarte å skyte seg ut. De flyktet gjennom skogen mot Heggedal, og kom til Bekkestua forfrosne og utslitte. Om morgenen 27.november ble de angrepet. I boken « Menn i mørket » forteller Asbjørn Sunde:

«Det sprakte i knust vindusglass, og kulene sang i veggen. Vi lå flate, alle tre. En ny salve feide rett over oss. Så ble det stilt. Jeg krøp bort til vinduet. Et hode og en maskinpistol stakk fram rundt hjørnet av huset. Jeg fyrte en serie med maskinpistolen min. Så måtte jeg dukke for kuleregnet som fosset inn gjennom vinduet. Jeg tittet forsiktig opp. Tyskeren arbeidet febrilsk med å skifte inn nytt magasin. Det var ingen andre å se der ute.

Jeg sparket ut sprossene og hoppet ut gjennom åpningen. I et par sprang stod jeg foran ham. Et kort, stivnet øyeblikk så jeg to redde øyne og en åpen skrikende munn. Så gikk han tungt i marka med kroppen full av bly.

En ny salve knitret gjennom lufta, og jeg hev meg rundt. Det var Bjørn som fyrte. En tysker løp krumbøyd nedover mellom trærne. Kristen brente av. Fyren sank i kne, men karet seg på beina igjen og løp langsomt videre. Kanskje kom han seg unna. Jeg vet ikke. Det nytter ikke for oss å følge etter ham nå. Vi hadde annet å tenke på. Noen dager senere kom vi ut av skogen ikke langt fra Asker stasjon.»

Eieren av hytta på denne tiden var Johannes Underland. Han ble arrestert og sendt til Grini fangeleir etter at tyskerne brant hytta i 1944.

Hyggelig besøk på Asker Museum

Fri, 20 Jun 2025 13:22:40 GMT

15 historielagsmedlemmer møtte opp for omvisning

Kunnskapsrike konservator Miriam Rose Sitkin Røsler-Nilsen tok vel imot oss på en omvisningsrunde på Asker Museum. Hun startet med å fortelle at gjennom spesielt Otto sitt store innsamlingsarbeid og Tillas forståelse for hans arbeid, fikk de samlet et stort antall bygninger og gjenstander for å ta vare på gjenstander fra gamledager. Flere av gjenstandene er brukt på nytt og satt inn i en annen og ny sammenheng enn den opprinnelige. Hele atelieret i kunstnerhjemmet deres er bygget av gamle og fine håndlagde materialer og gjenstander. Idéen var gjenbruk for å ta vare på tingene for kommende slekter. Resultatet er betagende, samt interessant. Tilla og Otto anla også en åtte mål stor barokkinspirert hage med stauder og eksotiske planter og med innslag av Anne Grimdalens norske dyreskulpturer av bjørner, ulv, gaupe, ørn og hest; samt Ottos troll og nøkk. I 1949, ga de hele sitt livsverk og eiendom til Asker kommune og bestemte at det skulle hele Asker museum, Valstads samlinger – et helt nytt museum var født. Tilla og Ottos tjenestepike, Gunhild Bakke, ble museets første bestyrer fra 1957-1970, og videreførte arven etter kunstnerparet da de gikk bort. (Kilde: MiA/Asker museum)

Målkroken

Hulda og Arne Garborg bosetter seg på Labråten i kunstnerdalen på Hvalstad i 1897. Labråten ble en formidlingssentral som videreførte impulser fra både Europa og verden elles, et møtested for tanker og skaping knytt til den brede kulturelle strømmen som ikke er avgrenset av nasjonale grenser, religion eller rase.

Labråten ble solgt av Garborgs arvinger til Asker kommune våren 1995. I 1996, og etter et år restaureringsarbeid, åpnet huset for publikum. I dag står Asker museum for driften av stedet. Det har vært få endringer etter Hulda og Arne sin tid, og hjemmet står der for at folk skal kunne besøke det. På Labråten hadde ekteparet et rolig sted der de kunne skrive, drive med kulturell virksomhet og skape et hjem for den lille familien sin. Hulda og Arne hadde en sønn, som ble døpt Arne, men kalt for Tuften (1888-1968).

Unge kunstnere som Olav Nygård og Rasmus Løland fikk rom og støtte her. Derfor har Labråten en særegen plass i den norske åndshistorien. De som bodde her bidro til å forme den norske identiteten med sitt arbeid for språk og litteratur, teater, billedkunst og kulturelle tradisjoner fra bygdene. (Kilde MiA/Asker museum).

For å se flere bilder, klikk på "Vis mer" til høyre og på bildene.

God innsats på Ulvestuen på Isi

Wed, 18 Jun 2025 19:34:33 GMT

Ulvestuen trengte en dugnad

Hele 15 medlemmer av Historielaget hadde funnet veien til Ulvestuen på Isi for å bli med på årets dugnad.

Ulvestuen viser oss menneskenes forsvar mot dyr som trakk ned fra skogene. Vi må anta at det var sulten som drev ulven ned til bygdene vinterstid. Kanskje var dette tilfelle da bandhunden på Vestre Bjørum ved Isi, gikk tapt i slagsmålet med ulv i 1840-årene. Ulv ble siste gang sett i området da låvetaket på Østre Bjørum ble lagt om i 1909; da lusket den borte i skogbrynet. Denne ulvestuen kan man tenke seg brukt på 1600 og 1700-tallet.

En ulvestue er en fangstinnretning for rovdyr. Før i tiden var ulven en plage for folk og fe i utkanten av Bærum. Den består av en stor grop i bakken med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte som kan være et kjøttstykke eller et levende dyr. Gropen blir så dekket med kvist og snø. Når ulven prøver å ta åtet, faller den ned i gropen og blir et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper av ulvestuer; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).

Ulvestuen på Isi ble registrert i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving, og Ulvestuen var ferdig rekonstruert i 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet, viser at gropen også var brukt til ulvestue i en tidligere periode. At det er bygget ulvestue to ganger, tyder på at stedet ble ansett som godt egnet til å fange ulv.

Det står skilt ved Isiveien der man kan gå inn til ulvestuen.

(Kilde: Hele Bærum https://barumhistorie.no/ )

For alle som vil vite mer om denne Ulvestuen vil vi anbefale å lese den artikkel som finnes i Asker og Bærum Historielags Skrifter 1988-1992. Den kan lastes ned fra Nasjonalbiblioteket om du ønsker:

Bjerkek, Ole Petter: Ulvestuen og kulturlandskapet på Isi i Vestre Bærum. Vest for byen (Asker og Bærum historielag. Skrifter 1988−1992)

Tur til mystiske Finnskogen

Sun, 15 Jun 2025 15:41:22 GMT

Lærerikt om en annerledes kultur i Norge!

Finnskogtoppen

I skogtraktene rundt sjøen Røgden i østre deler av Innlandet finnes et antall finnegårder med jorder som vitner om de skogfinske bosetninger. Og nettopp hit hadde rundt 50 vitebegjærlige Historielags-medlemmer tatt turen for å oppleve noe av dette. Midt i kjerneområdet for finne-innvandringen på 1600-tallet ligger Finnskogtoppen Velværehotell, som var turens første mål. Det stod og ventet på oss, og her var det skogens ro og vinden som hørtes – og stort sett lite annet. Behagelige rom, god mat og en praktfull utsikt over Finnskogen.

Guide og lokalhistoriker

På Finnskogtoppen ble vi også tatt vel i mot av vår guide og lokalhistoriker på turen, Christer Nilsson. Etter å ha reist med ham på kryss og tvers i området sitter de fleste av oss igjen med et inntrykk at han kjente til det som var verd å vite om Finnskogen og skogfinner. I tillegg var han en som klarte å omsette sin kunnskap i levende fortellinger til oss andre. Ikke minst rundt leirbålet om kvelden der solen gikk ned i vest over Røgden-sjøen.

gjennomføre sitt finnemantall i 1686, var det norsk politikk at ingen av finnene fikk beholde sine opprinnelige finske navn. De fikk alle norske navn i boka!

Historien

Finnene som kom til Hedmark, kom særlig fra den indre og nordlige delen av Finland. Det vil si Savolaks og omegn. Mange fra dette området utvandret til skogrike områder i Midt-Sverige, slik som Värmland og Dalarne, og bosettingen og nyrydningen i Norge var en forlengelse av dette. Det oppsto nokså raskt en finsk koloni på Finnskogene. I 1686 viser finnemanntallet , et særmanntall over finner, at det var 1225 finner som var bosatt på Østlandet. Trolig er dette tallet ganske omtrentlig, da man i mange tilfelle bare telte mannen i familien, fortalte Christer Nilsson.

Da skogfinnene kom til grenseområdet mellom Norge og Sverige på 1630-tallet, slo mange seg ned rundt Røgdensjøen nord-øst for Kongsvinger. Rundt tre fjerdedeler av Røgdensjøen ligger i Norge mens resten ligger i Värmland i Sverige. Dette var et øde område på 1600-tallet, og grensen mellom de to landene var svært uklar. Skogfinnenes «røkstuger» dukket etter hvert opp. Noen av skogfinnenes «torp» ble store mens andre var mindre.

Det hører med til historien at da norske myndigheter ville

Svedjebruk

Skogfinnene skilte seg fra de norske innbyggerne i Hedmark ikke bare gjennom språk og levesett, men også ved at de drev svedjebruk . Svedjebruk, også kalt bråtebruk, er jordbruk basert på at man svir av skog og sår i asken. Særlig rug gir gode avlinger ved svedjebruk når den sås i aske som fortsatt er varm. Metoden hadde de lært den av russere. Mens man i Russland drev svedjebruk i løvskog brukte finnene granskog, noe som ga langt bedre resultat. Svedjebruket holdt seg på Finnskogen helt til 1850-åra. Den særegne formen for jordbruk var et viktig skille mellom den finske og den norske befolkninga i Solør , og skogfinnene ble til tider omtalt som svedjefinner. (Kilde: www.lokalhistoriewiki.no )

Det må sies at svedjebruket på ingen måte var bærekraftig. Ifølge vår guide Christer Nilsson ble etter hvert det meste av all skog brent ned rundt skogfinnenes opprinnelige område – Savolaks. Derved fulgte mange år med sult på 1500-tallet, noe

som endte med at svært mange flyttet vestover – først til Sverige. Når først skogen er nedbrent tar det mange år før den har vokst opp igjen.

På midten av 1600-tallet nådde den finske innvandringsbølgen Nord-Värmlands urørte skoger. Her kunne man uten konkurranse fra andre næringer drive et tradisjonelt svedjebruk. I dag ser vi vide gressbevokste enger der man etter at skogen var brent ned ryddet stein og anla åkerlapper.

Juhola finngård

Turens andre mål var Juhola Finngård. Den ble etablert i 1740 av Juho Eriksson Oinonen på det som etter hvert skulle bli svensk side av grensen (riktignok bare en kilometer fra grensen til Norge). I dag er dette et Kulturvernområde, som bevarer ett av disse landbrukslandskaper med sin spesielle flora og sine karakteristiske bygninger. Formålet med området er å beskytte og verne de spesifikke, skogfinske kulturminnene, stedet og kulturtradisjoner som ble bygget rundt Juhola. Juhola Finngård har en autentisk røkstuga kombinert med en tilbygget svensk stue bevart på den opprinnelige plassen sentralt på gårdstunet. Røkstuen, som er bygget på 1740-tallet, er fylkets største bevarte røkstuga. Den inneholder en tradisjonell finsk røkovn. Fra ovnen gikk de varme røykgassene opp mot taket som stråler varmen tilbake til rommet. Rundt beboelseshuset finnes et grovkjøkken, en badstue, en vedbod og en låve sammenbygget med stall.

Der rugen ble malt

På svensk side renner vannet fra Røgdensjøen ut gjennom Røjdåfors, og Røjdåfors kvarn var vårt neste stopp. Her ble rugen skogfinnene dyrket malt. Allerede i 1697 fikk man rettigheter til å drive kvernen. Dagens kvern ble bygget i 1859 og var i drift helt til 1960. Faktisk er den fortsatt i drift, forteller Christer Nilsson. En gang i året er det «kvarndag», forteller han. Der kan man få se at rugen blir ristet og deretter malt på den gamle kvernen.

Republikken Finnskogen

Finnskogdagene ble arrangert første gang i 1970 og har hvert år siden starten funnet sted på Svullrya i Grue Finnskog. Da blir Republikken Finnskogen proklamert, med eget flagg, og blir løsrevet fra kongeriket Norge med egen regjering og styringsverk i to dager!

Republikkens øverste leder er presidenten. Åsta Holt var president fra starten i 1970 til sin død i 1999. Ingen er ennå funnet verdig til å overta embetet, men den finske ambassadøren har siden fungert som settepresident.

Dagene markeres på Svullrya i Grue Finnskog der Finnetunet ligger. Det har flere bygninger i finsk stil, blant annet stabbur fra 1650-åra og ei finsk røykstue fra 1750.

På Svullrya blir det nye skogfinnemuseet åpnet i oktober.

Klikk på bildene under for å se hele. Klikk på "Vis mer" og se flere:

Månedens kulturminne juni 2025 - Kolsås-leieren

Tue, 10 Jun 2025 08:50:34 GMT

NATO-leiren på Kolsås i Bærum.

Bjørn Frodahl forteller også om forfatteren Jens Bjørneboe og filosofen Arne Næss som skulle gå til Næss sin hytte inne på Kolsås. De møttes på Kolsås stasjon og oppdaget at de hadde glemt drikkevarer. Ideen om å bunkre på NATO-anlegget ble raskt lansert, og iført sine turklær marsjerte de opp til hovedporten. Ved hjelp av kommandospråk og refselser av vaktsoldatenes påkledning, passerte de greit gjennom hele tre sikkerhetssjekker. Så ble de stanset av en høyere offiser som ikke var samarbeidsvillig, og håpet om drikkevarer måtte glemmes!

Tekst: Martin Nickelsen

Kilder:

https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/tjenestesteder/kolsas

https://lokalhistoriewiki.no/Kols%C3%A5s_leir

https://no.wikipedia.org/wiki/Allied_Forces_Northern_Europe

https://barumhistorie.no/Bryn%20Hammarbakken%20Rykkin/Kolsas%20leir.html

Omvisning i gamle Slependen kalkovn

Tue, 27 May 2025 19:12:17 GMT

En reise gjennom industrihistorien

festning. Selv om det etter hvert ble bygget et teglverk, var det innenfor Oslo lite med kalkbrudd. Den måtte innføres fra omkringliggende områder, som blant annet Asker og Bærum.Kalkstein ble fraktet fra lokale brudd med hest og vogn til ovnen. Men etter hvert gikk disse bruddene tomme for stein av god kvalitet, og etter 1924 hentet de kalkstein fra brudd øst for Reverud, en kilometer vest for kalkfabrikken. Deler av Tanumveien går i dag gjennom gamle kalkbrudd.

Antall arbeidere varierte fra 8 mann og opptil 40 mann, når det skulle brytes store mengder kalkstein. Fabrikken var en viktig arbeidsplass, men den førte også med seg mye støv og støy.

Den siste brenningen fant sted i 1940.

Vellykket dugnad i Furubakken hoppbakke

Sun, 25 May 2025 17:29:56 GMT

Mye gjort - Fortsatt behov for innsats

Til tross for litt ugunstige værforhold samlet en liten gruppe fra AB-Historielag og Hvalstadbeboere seg i helgen til en dugnad i Furubakken hoppbakke. Med god redskap og passende klær får man til ganske mye på noen få formiddagstimer. Kaffepause og gode boller hjelper også på innsatsen.

Hoppbakken i Furubakken var i bruk mellom 1902 og 1960. Under andre verdenskrig, i 1943, foregikk også et illegalt hopprenn her som fikk alvorlige konsekvenser for mange av deltagerne. 14 deltagere og arrangører havnet på på Grini, fangeleiren. OL-mesteren fra 1936 Garmisch Partenkirchen, Birger Ruud, var den som satt lengst.

Nå skal bakken skal ryddes, og trimtrapp og skilting med historisk informasjon skal på plass.

Naturen har jobbet hardt for å ta tilbake terrenget her og det vil kreve en god del dugnadsinnsats for å få klargjort dette unnarennet.

-Vi har et bra samarbeide med Asker kommune, og de henter sekker og bunter med planter og busker, forteller "dugnads-general" Vidar Ekstrøm.

Jordas tilblivelse: En vandring rundt Semsvannet

Wed, 14 May 2025 10:28:34 GMT

Mange dramatiske hendelser i Asker og Bærum!

Geologen Hans Oddvar Augedal tok oss med rundt Semsvannet, med mange stopp – ofte etter bare 100 meter – der én meter symboliserte én million år (intet mindre). Mens vi fulgte veien rundt vannet, fikk vi fortellingen om jordas tilblivelse, en kolossal reise gjennom 4,6 milliarder år. Fortellingen tok oss tilbake til øyeblikkene da vår planet ble født, formet og utviklet til den planeten vi kjenner i dag.

Menneskets tidsalder

Den siste delen av veien rundt Semsvannet tok oss gjennom det som kunne symbolisere menneskets tidsalder. Fra de første pattedyr og dinosaurer til menneskenes oppstandelse, var vi nå vitner til jordas siste kapittel. Rett nedenfor «Stampehusene» på Sem var vi kommet til 47 millioner før vår tid. Da kom «Ida», det første primatfossilet vi kjenner (funnet i Tyskland) til verden, kunne Hans Oddvar Augedal fortelle.

Reisen ble avsluttet like utenfor Smia Kafé. Her er det satt opp en stor illustrert plakat med hva som skjedde de siste 2,5 meter av vår vandring. Sett fra menneskets perspektiv var også det dramatiske endringer. Blant annet har vi hatt svært mange flere istider de siste 2,5 millioner år enn de vi vanligvis snakker om. Da den siste var over for drøyt 10 000 år siden, lå det siste av den som en enorm iskappe over Skaugumsåsen. Hans Oddvar Augedal avsluttet vår vandring med at mennesket, med sin unike intelligens og teknologi, har formet og forandret planeten på måter ingen annen art har gjort før oss. Det er viktig at vi blir i større grad venner med planeten vi bor på, slik at vi tar godt vare på den. Slik man gjør med de man er glad i.

Grini - Ytre hovedport 1945/2025

Sun, 11 May 2025 10:27:45 GMT

Ytre hovedport ved leirkommandantens bolig

Leiren ble opprettet av tyskerne 14. juni 1941 i kvinnefengselet på Ila i Østre Bærum. Fengselet var påbegynt i 1938 og praktisk talt ferdig 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. Det var blitt brukt til internering av krigsfanger (offiserer) i april–juni 1940.

Leiren hadde en indre og en ytre port.

Den første tiden var det ikke flere fanger enn at de kunne innkvarteres i fengselsbygningen, men så steg fangetallet utpå våren 1942 til over 1000. Etter at områdene rundt den opprinnelige fengselsbygningen var ryddet for skog, ble det reist en brakkeleir med over 30 brakker for innkvartering, verksteder, sykesaler, osv.

Til tross for store transporter til Tyskland (særlig 1943, da ca. 2000 ble sendt) steg fangetallet meget sterkt, særlig høsten 1942 og i 1944, og leiren ble helt overfylt. Toppbelegget var på ca. 5400, hvorav ca. 600 kvinner. (Kilde: www.mia.no/grinimuseet )

Staten eksproprierte på 1930-tallet begge Ilaplassene for å bygge et nytt kvinnefengsel, kalt Grini, selv om fengslet ikke lå på gården Grinis grunn. Navnet kom trolig fra "Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt" på gården Grini i Vestre Bærum. Fengselet ble påbegynt i 1938, og fengselsbygningen i mur sto praktisk talt ferdig i 1940, men var ennå ikke tatt i bruk. (Kilde: www.barumhistorie.no )

80 år siden portene på Grini ble åpnet

Wed, 07 May 2025 15:19:27 GMT

Enorm interesse for markeringen!

Grinimuseet

Brakken der Grinimuseet befinner seg, er ikke tilfeldig. I 1941, en fangebrakke for 150 fanger, deretter Biltilsynets kontorer på Kadettangen i Sandvika, for så å bli Grinimuseet på Ila i 2015. Den er i dag en del av Museene i Akershus (MiA). Museumsformidler Heidrun Aaserud kunne fortelle at tyskerne ved flere anledninger plasserte rundt 500 fanger i denne brakken, som altså var bygget for 150!

Mamen-prisen 2024 til Bjørn Frodahl

Wed, 07 May 2025 08:01:03 GMT

Tidligere leder av Asker og Bærum Historielag gjennom flere år – Bjørn Frodahl – mottok Mamen-prisen 2024 under Historielaget møte på Grini-museet Mamen-prisen. Han mottok prisen for sin svært store og allsidige innsats for Historielaget gjennom en årrekke.

Utvandrere fra Asker og Bærum

Fri, 02 May 2025 14:09:39 GMT

175 år siden første utvandrer fra Asker til USA og Canada

Interessen for «utvandrer-temaet» førte til at salen i Venskaben var fylt opp til siste stol! I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge.

Foredragsholder Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada. Han har stilt seg spørsmål som hvem var de som reiste? Hvorfor dro de akkurat dit de dro og hvordan kom de seg dit? Hvordan var det på stedet de kom til? Foredraget er en del av historielagets markering av utvandringens 200-års jubileum.

Den første kom fra Sjøvollen

Vi kjenner til Anne Sørine Alexandersdatter fra Vollen og at hun dro i 1850, men hun var ikke den siste. I 1882 dro Thormod Wettre og Andreas Hanevold ut samtidig. De var begge 22 år og hadde begge samme mål for reisen, kan vi lese av papirene. Vi vet de hadde gått på skole sammen på Jansløkka, så det var nok årsaken.

Selv om det ikke var veldig mange fra Asker og Bærum som utvandret, ser vi at det var en topp på hele 263 i perioden 1880 til 1890 med et toppår i 1887 med 47 utvandrere fra Asker.

Månedens kulturminne mai 2025: Sandvika Veveri

Thu, 01 May 2025 03:00:00 GMT

Nordens største industrielle tekstiltrykker!

Sandvika Veveri AS ble startet 15. mai 1936 av Øyvin Grimnes i bygget som hadde huset Sandvikens Blikvarefabrik. Men folk flest husker nok Sandvika Veveri fra Haslum. Hit flyttet veveriet inn i eget bygg i Nesveien 9 i 1946.

Ekspansive år fulgte. En maskin til filmtrykking ble kjøpt inn, og snart startet veveriet med det som skulle bli framtida: trykk på stoff.

Sandvika Veveri nøt også godt av Marshallhjelpen som fra 1948 til 1952 ble sprøytet inn i Norge.

Trykk på stoff tok etter hvert over. Aller mest bedriften på høyttalerstoffer til Tandberg og Radionette.

Grimnes fikk i 1953 registrert patent på Plastofix som var et produkt utviklet for Sunnaas sykehus til pasienter med inkontinens. Og ikke bare det – setene på Colosseum kino ble trukket med det samme stoffet. Bedriften begynte også å selge gardiner med spesialdesign, både til sykehus, rådhus og regjeringsbygg.

I 1961 innviet industriminister Kjell Holler en ny maskin som kunne trykke en million meter i året – i ti farger. Da var Sandvika Veveri Nordens største industrielle tekstiltrykkeri.

Tekst: Svein Ola Hope

Kilde: Årboka, Asker og Bærum Historielag 2025.

Knut Erik Skarning (som driver www.barumshistorie.no ) kan i tillegg fortelle:

Sandvika Veveri kjøpte i 1990 opp Seiersborg Tekstil AS i Fredrikstad. Seiersborg hadde egen kolleksjon av ensfargede stoffer og overtok all forbehandling for Sandvika Veveri. Landheim Veveri AS på Skreia ble kjøpt opp i 1996, og slik ble Sandvika Veveri et konsern med 140 ansatte og 95 millioner kroner i omsetning. Konsernet dekket det meste av varespekteret for interiørtekstiler i egen produksjon. I 2001 ble Landheim Veveri solgt til Innvik Sellgren AS på Møre, mens de to andre bedriftene fusjonerte og fikk navnet Sandvika Seiersborg AS, med fabrikk i Fredrikstad. I 2007 ble virksomheten overtatt av Sandvika Interiørtekstiler AS i Skien.

Det er ingen produksjon av stoffer i Bærum lenger. Sandvika Veveris hovedprodukt har alltid vært gardinstoffer med småblomstrede mønster, julemotiver og maritimt design.

Sandvika Veveri Fabrikkutsalget AS ble skilt ut som eget selskap på Rud i Rudsletta 73 i år 2000.

Bedriften skiftet navn til Sandvika Gardiner og Interiør AS i 2009. Butikken selger primært fra Sandvika Interiørtekstilers kolleksjon.

Boktipset mai 2025 - Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Sun, 27 Apr 2025 08:17:21 GMT

Denne gangen har vi lyst å trekke fram hele to bøker! Bøkene henger sammen og vil være et funn for dem som ønsker å finne litt mer ut om den lokalhistoriske utviklingen i Asker og Bærum fram til dagens hovedveier gjennom vårt område.

Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Forfattere: Finn Lønnå og Karl Nilsen

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1986)

Innbundet.

Ridesti, Kongevei og Motorvei (Bærum)

Forfatter: Jacob Jacobsen

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1998)

Langs Kongevei og gammel Drammensvei i Asker og Bærum

Gjennom Asker gikk landets første Kongevei fra Delebekken på Lierskogen til Slæben – dagens Slependen (og ikke omvendt). For Kongeveien begynte på Kongsberg! Ved Slependen gikk den inn i Bærum. Ved dagens Slependen stasjon gikk veien opp Jongsåsveien og videre mot Sandvika. Men så kom jernbanen og tilslutt med dobbeltspor, og derved ble veitraséen brutt.
Denne boken tar systematisk for seg de ulike områdene som den første veien i Norge gikk gjennom, fra Lysaker til grensen mot Lierskogen. På den «Drammenske Konge- og Postvey» kjørte blant annet diligencene regelmessig mellom Bragernes og Kristiania på initiativ fra forretningsmannen Lyche på Bragernes og Knud Asker på Asker-gårdene.

Ridesti, Kongevei og Motorvei (Bærum)

Boken Ridesti, Kongevei og Motorvei forteller om utviklingen av hele to viktige kommunikasjonsårer gjennom Bærum. Vi har den aller første Kongevei fra Kongsberg, men også Den Ringerikske Kongevei over Krokskogen. I tillegg til det tar den for seg de aller første tilløp til ferdselsårer – både nordover, sørover og vestover. Hvor fantes de første hulveier? For oss som er spesielt opptatt av dette temaet er de mange kartene over veitraséene spennende å se på.
Tekst hentet fra Oslo-biskopen Jens Nielsøns dagbøker fra hans bispevisitaser (på siste halvdel av 1500-tallet) er interessant lesing. Oslo-bispen var svært detaljert i sine reisebeskrivelser, så her er det mye å hente.
Beskrivelsen av Ringeriksveiene til Peder Anker er også interessant. Selv om denne boka forholder seg ganske strengt avgrenset til Bærum, leser vi at Ringeriksveien over Tanum egentlig starter i Asker. Og skal vi være like detaljerte som forfatteren har vært ellers, begynte Ringeriksveien på tunet på Hvalstad gård. Herfra følger den Skustadgata forbi Åstad gård opp til Tanum kirke.

Begge bøkene inneholder det som i dag kan karakteriseres som historiske fotografier. Spesielt fordi flere av bildene har motiver som i dag enten er borte eller er vanskelige å finne igjen.

Dessuten finner vi i begge bøker en rekke interessante kart, ofte på detaljnivå, som gjør det lett å finne traséene.

Oslo i april 1940

Fri, 11 Apr 2025 14:55:52 GMT

Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og NaziTysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor for denne vandringen at det ble mer enn en Fulltegnet tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!

Sammen med den kunnskapsrike Osloguiden Jane Ennis, vandret Historielaget i okkupasjonshistorien og ble kjent med både synlig og ikke synlige spor etter krigen. I dagens Oslo er det ikke mange synlige spor etter Hitler-Tysklands okkupasjon. Men om det ikke er mange synlige spor, er det mange historiske spor, og vi ble gjennom vandringen kjent med noen av dem.

Oslo handelsgymnasium

Vi møttes utenfor Oslo Handelsgymnasium i Parkveien 65. I 1941 ble den nye skolen rekvirert av tyskerne. Klasserommene ble delt opp til kontorer. Auditoriet ble brukt som standrett. Det sies at flere landspatrioter fikk sin dødsdom der.

I den første tiden ble den brukt som hovedkvarter for Nikolaus von Falkenhorst, tyskernes øverstkommanderende i Norge. På slutten av krigen inntok “Der Reichskommissar” Treboven og tysk SS “Der höhere SS – und Polizeiführer” med Rediess i spissen lokalene.

En bunker ble bygd under gårdsplassen med inngang fra kjelleren og fra Parkveien. Et «Luftschutzraum». Bunkeren var kommandosentral gjennom hele krigen.

KNA-hotellet

I hotellet (det tidligere KNA-hotellet) på den andre siden av gaten, residerte mange av okkupasjonsmaktens ledende personer. Vi ble kjent med dem og andre personer som oppholdt seg i disse sentrale bygningene.

Ruseløkka skole

Ikke langt fra Oslo Handelsgymnasium finner vi Ruseløkka skole. Store deler av skolen hadde under okkupasjonen preg av å være en tysk festning. Den tyske okkupasjonsmakta i 1940 tok den i bruk som hovedkvarter for de militære styrkene. Her holdt Wehrmachts overkommando til, her var det flere kaserner ( Kaserne Ostpreussen ), bunkere og tilfluktsrom.

Victoria Terrasse

Fra Parkveien vandret vi langs Henrik I bsens gate, gjorde et holdt ved Henrik Ibsens Arbiens gate, før vi stoppet på 7. juni-plassen, foran Victoria Terrasse.

Dette var hovedkvarteret for Sipo i Norge, men var blant folk flest kjent som hovedkvarteret til Gestapo, som var en av Sipos avdelinger. I februar 1945 ble Sipo omorganisert. Heinrich Fehlis flyttet til Festung Furulund på Furulund i Oslo, mens Siegfried Fehmer ble kommandant for Sipo i Oslo. Fehmer beholdt kontorene på Victoria Terrasse.

Vi ble kjent med området og dets historie både før, under og etter krigen. Deretter krysset vi over gaten og inn i Slottsparken. Fra Slottsbakken og ned til Stortinget vandret vi i mange av krigens spor.

Månedens kulturminne april 2025 - Sporten

Tue, 01 Apr 2025 03:00:00 GMT

"Sol, ski og Kvikk Lunsj" har alltid vært en del av den norske frilufts-tradisjonen. Før andre verdenskrig var Sportsstua, som lå langs Drammensveien ved Svinesjøen i Asker, et populært utfartssted i bygda. Det sjarmerende røde huset ble bygget i 1923 av Agnes Yggeseth og lå i starten ensomt til i marka ved veien mellom Oslo og Drammen.

Boktipset april 2025: Hustrudrapet i Risfjellkastet

Sun, 30 Mar 2025 10:24:01 GMT

Årets Påskekrim?

For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er denne boka interessant. Ikke bare forteller den om en dramatisk historie i vårt nærmiljø, men gir også et bilde av hvordan vårt rettssystem fungert for rundt 180 år siden.

Hustrudrapet i Risfjellkastet

Om Peter Olsen Ringeneie

Forfatter: Stein Ryan

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1989)

Innbundet.

For å sitere fra Wenche Gjelstens artikkel i Billingstad historielags årbok i 2023: Da jeg første gang hørte om hustrudrapet i Risfjellkastet, ble jeg grepet av historien og ønsket å finne mer ut om hva som har skjedd . I dette arbeidet var nettopp boken fra forfatter Stein Ryan et av hennes utgangspunkt, skriver hun videre.

Og foruten den lokale historien fra Bærum, et interessant studium av det tidligere norske rettssystem. Den forteller om de kår folk flest i Norge vokste opp under for rundt 180 år siden, om det norske samfunnets menneskesyn og om befolkningens syn på myndighetspersoner.

I 1846 var Asker og Bærum ett lensmannsdistrikt under lensmann Lyth Ørum på Nedre Sem gård i Asker. Fra 1600-tallet var det Ringi gård i Bærum som hadde vært lensmannsgården. Lensmannsstillingen hadde gjennom hundreårene gått i arv i familien. Ikke på grunn av spesielt egnethet, men på grunn av familietilknytning.

I 1840-årene var det Østen Østensen, som var bonde på Ringi, men vi leser at lensmannsstillingen på den tiden var overlatt til Lyth Ørum på Nedre Sem. Han var riktignok svoger til Østen Østensen. Lensmannsstillingen hadde altså ikke gått helt ut av slekta på Ringi.

Forfatter Stein Ryan forteller videre om hvordan rettsvesenet var rasjonalisert ved at det var de samme som etterforsket, var rettsvitner og langt på vei dømte i saken. I tillegg var det ene rettsvitnet inngiftet familie til det andre rettsvitnet (lensmann Lyth Ørum).På toppen av det hele ble det første rettsmøtet holdt i Ringi-bondens hus (der drapsmannen hadde vært husmann). Det er med andre ord vanskelig å se noen upartiskhet her – ei heller ikke rettsmøte på et nøytralt sted.

Stein Ryan er Bærumsgutt og lommekjent i bygda – spesielt Vestmarka. Han var tidligere politimann i Sandvika, noe som trolig ga god innsikt i de lokale forhold.

Utgangspunktet hans for boka var da det gamle lensmannsarkivet skulle flyttes. I den forbindelse ble han gjort oppmerksom på saksdokumentene til den siste drapssaken i Bærum, som førte til henrettelse. Noe som ble til denne boka.

Et aktivt og givende år for Historielaget

Wed, 19 Mar 2025 16:12:54 GMT

Historielagets arbeid har båret frukter slo Historielagets leder fast i sitt innledningsforedrag. På vegne av styret kunne han fortelle at årsmøtet Historielaget har hatt god oppslutning om sine arrangementer gjennom året og en stadig økende medlemsmasse. En av de største frivillige organisasjoner i Asker og Bærum - Dette viser at det er et stort engasjement for lokalhistorie og kulturarv i Asker og Bærum, og det er en inspirasjon for oss til å fortsette vårt arbeid, sa Erling Bergsaker.

Litteraturprisen 2025

Wed, 19 Mar 2025 08:46:10 GMT

Ragnhild Tangen fikk Historielagets Litteraturpris for mangeårig innsats for Asker og Bærum Historielag. Som Historielagets leder Erling Bergsaker sa det: Ikke bare har hun bistått med kompetanse der det har vært behov for en ekstra hånd. Hun har også skrevet et stort antall artikler til Historielagets Årbøker.

Månedens kulturminne mars 2025: Parykk-myra

Sat, 01 Mar 2025 04:00:00 GMT

Var det et "spik" mot kongen at Bærums-presten bestemte at en myr skulle skattlegges for parykk-bruk?

Boktipset Mars 2025: Årbok 2024

Fri, 28 Feb 2025 04:00:00 GMT

For alle som ønsker å dykke ned i lokalhistorien for Asker og Bærum er Historielagets årbøker et veldig godt sted å begynne. Her får du beretninger fra både nyere historie og dypdykk i den eldre.

Årbok 2024

Skrift nr. 64 – 2024

Redaktør: Svein Ola Hope

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (2024)

Innbundet.

Fra årboka for 2024 er det flere artikler som kan være verd å nevne. Spesielt kan det være interessant å se nærmere på historien om Granhaug offentlige skole (1919-1967), som Ragnhild Tangen har bidratt med. Ikke minst fordi det er ny informasjon for ganske sikkert mange.

"De var uten skyld…" innleder hun historien med. Det var barn født med hareskår – åpen gane – som hadde utseende mot seg. Begrepet «mobbing» var ikke oppfunnet den gangen. Monstere ble de kalt. Mange nådde aldri skolealder, for de hadde store problemer med å ta til seg næring som spedbarn. For de som nådde skolealder, gjaldt Landskoleloven av 1827: Alle barn over sju år skulle ha skolerett og skoleplikt. Og ikke lenge etter at spørsmålet om en skole for talehemmede ble tatt opp i Stortinget i 1919, ble Granhaug skole ved Lysaker etablert.

Unni Kurseths fortelling om Harriet Backers tid i Sandvika, er også interessant lesing. For mye tyder på at Harriet Backer likte de mange motiver hun fant i Sandvika. Kanskje spesielt likte hun seg i Tanum kirke, der hun fanget stemninger og lyset med sine malerier fra kirken. På den ene siden fanger hun lyset og stemninger i sine malerier fra denne tiden. På den andre siden skriver hun til sin venn Arne Garborg at hun « …blir nokså træt af at sidde i Fattigstuer ». Dessuten ser hun « …så megen Ondskap og Styghed » i Sandvika. Uansett har vi i dag en rekke malerier av Harriet Backer fra denne tiden.

Mange fra Asker og Bærum har nok hørt om «potetpresten» Jacob Neumann fra Asker. I denne årboken kan du finne artikkelen til Anders Bergem der han forteller om Jacob Neumann. Og ikke bare det, men han får med det aller meste av det som er verd å fortelle om denne mannen. For Jacob Neumann var svært så mangfoldig: Han kjempet en kamp mot kopper, ga ut

landbrukstidsskrift, stiftet sparebank og skrev håndbok for lærere.
La oss også nevne den boken/heftet Asker og Bærum Historielag har gitt ut om Jacob Neumanns dagbok. Da han møtte som 4. representant fra Akershus amt til det overordentlige Storting i 1814, og da han som deputasjonsmedlem reiste til Stockholm i 1814 for å legg fram det norske grunnlovsforslaget for kong Carl Johan.

Ved sagdammen rundt 1900 - og i dag!

Sun, 16 Feb 2025 11:30:37 GMT

Et maleri av Andreas Singdahlsen

Maleren Andreas Singdahlsen bodde flere steder i Asker. Allerede i slutten av 90-årene hadde Singdahlsen forlatt Kristiania og bosatt seg på Berg gård ved Semsvannet. Hans stemningsbilder fra Semsvannet, fra Berg og omegn er mangfoldige og varierte. Især vinterbildene hans er praktfulle. Typisk er det derfor at Nasjonalgalleriets eneste bilde av ham, er et vinterbilde fra Asker, innkjøpt 1899.

Maleriet Vidar Ekstrøm har funnet fram, er nok malt mens han bodde på Berg gård. I 1907 flyttet familien til Bondilia, en husmannsplass under Bondi. Det står ikke noe årstall på maleriet, men er med stor sannsynlighet malt etter 1895 og før 1907.

Som 28-åring debuterte han på Statens Høstutstilling. Han var elev av (Christian) Krohg og Thaulow. Med Berg som basis ble det studieopphold i Tyskland. Frankrike og han havnet også i Italia 1898-99. Fru Aagot fulgte med, La Signora Bianca, som italienske venner kalte henne. Hun var født Wang og i familie med teatermalerne av samme navn.
(Maleri og foto: Vidar Ekstrøm)

Månedens Kulturminne februar 2025: Heggedal Hovedgård

Sat, 08 Feb 2025 12:25:28 GMT

Heggedal Hovedgård i Empir-stil

Det var på hengende håret at ikke Heggedal Hovedgård ble jevnet med jorden rundt 1970. Bygningsmassen hadde forfalt kraftig etter at gården som en følge av landssvikoppgjøret ble overtatt av Asker kommune i 1947, og benyttet som sosialboliger. Kommunen ønsket å rive gårdsbebyggelsen for å gi plass til en ungdomsskole.

Heldigvis reagerte mange på dette, og en venneforening ble stiftet. De jobbet aktivt for å sikre gården. Motstanden førte frem og hovedbygningen ble fredet i 1974. Heggedal hovedgård var den første gårdsbygningen i Asker som ble fredet.

Gården har en flott beliggenhet på en høyde i utkanten av tettstedet Heggedal , nær den tidligere grensen mot Røyken i sør, og med utsikt til Gjellumvannet og Vardåsen i nord. Gårdens navn er opphavet til stedet Heggedal, som ligger på den opprinnelige gårdens grunn. Navnet Heggedal hovedgård, som benyttes om det gamle tunet, er lagt til av de driftige eierne på slutten av 1800-tallet. De endret navnet til Heggedal hovedgård antagelig for å trekke investorer til industri-prosjektene som de drev med i forbindelse med jernbanens ankomst i 1874. Det har ikke vært andre gårder i dette området med navnet Heggedal. Det er nevnt første gang skriftlig i Biskop Eysteins Jordebok 1793 – 1412, da som kirkegodset Hægedal Gård.

Stiftelsen

Siden gården stod ferdig restaurert i 1976 har den vært drevet av en stiftelse . De har som målsetning å ta vare på gården for fremtiden, og sørge for levende drift hvor små og store skal trives, og hvor gjester skal hygge seg. Utleie og arrangementer bidrar til vedlikehold av gården sammen med støtte fra kommunen. Vi anbefaler et besøk til dette flotte stedet enten det nå er ved en selskapelig anledning, kulturarrangement i regi av Heggedal Hovedgårds venner, eller rett og slett en rusletur i området.

Hus-spøkelse

Kanskje du også er så heldig å treffe på gårdens husspøkelse. Gjenferdet ”lyder” navnet major Hagemann. Han var sjef for Det Askerske infantericompagnie . I 13 år bodde familien Hagemann på Heggedal gård. Historien forteller om stor selskapelighet og dårlig råd, samt fire mindre pene døtre som ingen ville ha. Alle fire forble ugifte.

Tekst: Vidar Ekstrøm

(klikk på bildene for å se mer)

Samer var absolutt tilstede i de store byer på 1500-1700-tallet

Fri, 07 Feb 2025 13:02:17 GMT

Historielaget markerte samenes nasjonaldag 6. februar

Boktipset februar 2025: De fant et nytt hjem

Mon, 03 Feb 2025 11:41:53 GMT

I år er det utvandrer-jubileum. Det er 200 år siden den første båten med utvandrere fra Norge til USA seilte over til den andre siden av Atlanterhavet.

En selvsagt bok i den forbindelse vil Berit Sagen Ramsfjells "De fant et nytt hjem" være.

De fant et nytt hjem

Forfatter: Berit Sagen Ramsfjell

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (1995)

Innbundet.

Som hun skriver i forordet: Utvandringen til "det løfterike landet" er et fascinerende kapittel i Norges historie. Hun skriver videre at hun har blitt fengslet av å lese bøker som Ole Edvart Rølvaags «I de dage» om prærieskonnertene, oksekjerrene med norske innvandrere på deres ferd mot et nytt hjem. Berit Sagen Ramsfjell har gjort en undersøkelse om utvandringen, og den viktigste kilden har vært kirkebøkene fram til 1867. Selv om den norske utvandringen begynte allerede i 1825 så startet ikke utvandringen fra Asker før i 1850-årene.

Det som har stått i fokus, når hun har prøvd å gi et bilde av emigrasjonen fra Asker, er hvem var de som dro ut, og hvorfor dro de. Mye av svaret på dette får du i denne boken.

Asker og også Bærum var herreder med liten utvandring i begynnelsen. Det var først i 1850 at Anne Serine Alexandersdatter fra Sjøvollen sto på brygga klar til å emigrere, og i løpet av 1850-årene var det bare 5 andre askerbøringer som fulgte etter henne.

Selv om folketelling 1845 viser at Asker bare hadde 2 614 innbyggere er utvandrertallene bemerkelsesverdig både i landssammenheng og sammenlignet med Bærum. Disse sammenholder hun med situasjonen i en typisk utvandringsbygd på Vestlandet - Vik i Sogn. Da kommer de enda mer i relieff. Boken inneholder en rekke bilder og amerikabrev fra de som dro, og nettopp disse forteller mye om menneskene som utvandret.

Bygdeborgene i Asker - Hva var de?

Tue, 21 Jan 2025 11:52:48 GMT

Bygdeborgene - Hva var de? Hvorfor ble de bygget? Når ble de bygget?

I følge Riksantikvaren har vi hele fire bygdeborger i Asker. Hva var de? Hvorfor ble de bygd? Når ble de bygd? Mye av dette kan du få vite på Asker Museum torsdag 13. februar kl. 18 . Da vil radiojournalist (og Historielagets web-redaktør) Carl-Erik Christoffersen og museolog med bakgrunn i arkeologi, Vilde Christoffersen Rønning fortelle mer om dette.

I følge fagfolkene er det mye vi ikke vet om bygdeborgene. Bygdeborgene var noe av det første de moderne arkeologer begynte å studere, da faget ble etablert på midten av 1800-tallet. Den gangen ble det slått fast at dette var forsvarsverker, men i dag finnes det mange gamle oppfatninger som kan utfordres.

Så hvis du vil vite mer om dette skjer det på Asker Museum 13. februar kl. 18.

(klikk på Vis mer for å se flere bilder)

2025 Onsdag 10. desember kl. 19.00: Julemøte i Holmen kirke

Tue, 21 Jan 2025 09:27:43 GMT

Årets julemøte avholdes i menighetssalen ved Holmen kirke. Vårt møte starter kl. 19, men kl. 18 arrangerer kirken sin «musikkmeditasjon» som er åpen for alle som vil delta i forkant av møtet. Der er det orgelmusikk og sognepresten leser tekster.

2025 Mandag 17. november kl. 18.00: Alf Prøysen og hans tid i Asker

Mon, 20 Jan 2025 10:17:41 GMT

Alf Prøysen og hans tid i Asker!

2025 Mandag 3. november kl. 19.00: Lokalhistorisk standup på Hasselbakken

Sun, 19 Jan 2025 10:19:00 GMT

Møt opp til vår lokalhistorisk standup. Fra scenen vil vi få servert flere, korte lokalhistoriske innslag. Historiene som fortelles vil spenne vidt. Kanskje du får høre en historie du aldri hadde hørt om? Hvem som er våre standuper og hva de skal fortelle om får du vite om du kommer innom på Hasselbakken i Asker denne

2025 Torsdag 16. oktober kl.12.00 : Lokalhistorisk foredrag om kalkmøllas historie med musikk

Sat, 18 Jan 2025 10:27:00 GMT

Kalken har i århundrer vært en viktig næring i våre bygder. Fra bøndenes små enkle bondekalkovner til de store industrielle. Historielaget inviterer til et besøk på Kalkmølla Kulturstasjon ved Franzefoss. I den gamle kalkmølla har det siden 2006 vært mulig å oppleve mange fantastiske kulturarrangementer.

2025 Lørdag 4. oktober kl. 11.00: Vandring på Bærums Verk - AVLYST

Fri, 17 Jan 2025 10:34:47 GMT

Historisk lørdags-vandring på Bærums Verk!

2025 Lørdag 20. september kl. 11.00: Vandring til Dalbo

Thu, 16 Jan 2025 10:40:21 GMT

Vandring gjennom historisk område!

2025 Lørdag 6. september kl. 12.00: Besøk og omvisning i landbruksmuseet på Wøyen gård

Wed, 15 Jan 2025 10:45:30 GMT

Lørdagsvandring i vakkert naturlandskap!

2025 Lørdag 30. august kl. 12.00: Historisk vandring i Sandvika

Tue, 14 Jan 2025 11:00:13 GMT

Er du godt kjent i gamle Sandvika?

2025 Busstur 25.-29. august til Trondheim og Røros.

Mon, 13 Jan 2025 11:11:10 GMT

Sett av dagene og meld deg på!

Asker og Bærum Historielag inviterer til en fem dagers busstur til Trondheim og Røros den 25. - 29. august 2025 for inntil 46 deltakere. Temaet er den viktige historien og kulturlivet på de to stedene - pluss litt til. Vi har reservert en flott turbuss fra Bærumsbuss. Programmet er i korte trekk som under. Håper det faller i smak og ønsker velkommen til tur!

Mandag 25 august
Vi kjører fra Holmen Kirke i Asker og Sandvika bussterminal mot Trondheim. Lunsj på Annis Spiseri på Ringebu. Ett eller to korte stopp underveis. Vi får høre litt om Pilegrimsleden fra Oslo til Nidaros av Martin Nickelsen. Vel framme tar vi inn på Radisson Royal Garden der vi skal bo i to netter. Tre-retters middag på hotellet.
Tirsdag 26.august
Vi rusler langs Nidelven til den gamle Bybroen, og et restaureringsprosjekt like ved, til Domkirken og Erkebispegården der vi får omvisninger. Denne dagen er lunsjen på egen hånd. Etter lunsjen tilbyr vi en byvandring i Trondheim sentrum. Vi avslutter dagen med middag på hotellet.
Onsdag 27.august
Vi åpner med omvisning på Kristiansten Festning. Deretter lunsj i det roterende Tyholttårnet, før en kort busstur til Ringve Musikkmuseum med omvisning, inkludert demonstrasjon av eldre instrumenter. Etter dette setter vi nesen mot Røros der vi tar inn på Bergstaden Hotell hvor en bedre middag venter oss.
Torsdag 28.august
Guidet byvandring i ”Bergstaden”. Besøk i Røros kirke med orgelkonsert av den kjente prisbelønte musikeren Alf Hulbækmo. Etter lunsj besøker vi Smeltehytta med omvisning. Kanskje rekker vi butikken til Rørosmeieriet. Middag på hotellet.
Fredag 29.august
Vi tar sørover til Elverum. Underveis vil vi få et foredrag om skogsdrift i Østerdalen av Erling Bergsaker. På Elverum Skogmuseum spiser vi lunsj og får omvisning. Da gjenstår den siste biten hjemover med ankomst Sandvika og deretter Holmen kirke ca. kl. 18:00.

Her finner du hele programmet: Program

Reiseledere

Eva Holo Kostveit tlf 902 58 222 epost ehkostveit@gmail.com
Martin Nickelsen tlf 916 02 112. epost martin@nickelsen.com

Priser og betingelser

Pris per medlem i dobbeltrom: kr. 10 400,-
Pris per medlem i enkeltrom: kr. 12 700,-
Tillegg for ikke-medlemmer (medlemmer prioriteres) kr. 850,-
Som medlem menes registrert medlem/husstandsmedlem i historielaget.
Hotell, alle måltider og fellesarrangementer er inkludert (unntatt lunsj tirsdag).
Drikke betales av den enkelte.
Førstemann til mølla gjelder.

Påmelding

TUREN ER FULLTEGNET - TA KOTAKT MED REISELEDERNE OM DU VIL STÅ PÅ VENTELISTE

Et påmeldt ikke-medlem kan, ved fulltegnet tur, risikere å bli forbigått av et medlem fra ventelisten.

Betaling

Skjer via egen faktura som sendes de påmeldte etter bekreftelse om plass. Ikke betal på annen måte.
Betalingsfrist: 1.juni 2025.

VIKTIG: Betalingen må merkes med:

Fullt navn på deltager(e)
«Trondheimstur 25»

Ved for sen betaling forbeholder vi oss retten til å kansellere bestillingen.

Avbestillingsregler

Ved avbestilling innen 6 uker før avgang: Full refusjon
Ved avbestilling senere enn 6 men før 1 uke før avgang: 50% refusjon
Ved avbestilling senere enn 1 uke før avgang: Ingen refusjon

Husk egen reise- og avbestillingsforsikring.

Vi ønsker velkommen til tur!

2025 Fredag 22. august: Seilas i krigens spor til Oscarsborg

Sun, 12 Jan 2025 11:14:38 GMT

Bli med på Seilas i krigens spor!

2025 Torsdag 19. juni: Vandring på Asker museum og Labråten

Sat, 11 Jan 2025 14:11:49 GMT

Torsdag 19. juni kl. 18:00 blir det vandring på Asker museum og på Labråten. I en periode på hundre år rundt forrige årtusenskifte bodde det 20 kjente kunstnere i det som i dag er kjent som Kunstnerdalen i Asker. Det første kjente navnet til den som slo seg ned her, var Fritz Thaulow 1847- 1906.

2025 11.-12. juni: Busstur til Finnskogen FULLTEGNET

Fri, 10 Jan 2025 14:19:15 GMT

To-dagers bussutflukt til mystiske Finnskogen! FULLTEGNET

I siste årsmøte delte Rune Hernes Bjerke, leder av Skogfinneforeningen, den fascinerende historier om skogfinnene med oss. Historien om folk som flyttet fra Finland til Sverige fra slutten av 1500 tallet og videre til Norge fra første halvdel av 1600 tallet er rik.

Nå inviterer vi deg til en to-dagers utflukt hvor du kan utforske denne rike historien og kulturen fra 1600-tallet til i dag.

Christer Nilsson, som er ekspert på skogfinnenes historie i Norge og Sverige, vil guide oss gjennom dette spennende besøket på Finnskogen i disse junidagene.

Vi skal bo på det idylliske Finnskogtoppen hotell ved Røgdensjøen, kun en km fra grensen og ti km fra Svullrya – det uoffisielle senteret for den norske delen av Finnskogen.

Der ligger også Finnskogmuseet som i disse dager er under bygging, og også Finnskog- forfatteren Åsta Holths bolig.

Program

Onsdag 11. juni:

Avreise kl. 08:00 fra Holmen kirke (Parkering).

Påstigning på Sandvika Bussterminal plattform nr. 6 kl. 08:15.

Deretter ankommer vi Finnskogtoppen. Her får vi et foredrag om Finnskogen v/Christer Nilsson.

Det blir så innsjekking på hotellet og lunsj ( https://finnskogtoppen.no/ ).

Deretter tur til Juhola Finngård med bl.a. røykbadstue.

Deretter middag på hotellet.

Etter middag: Finnskog og Trolldom (film om Finnskogen på 1950-tallet).

Bålsamling på tunet med mer Trolldomsnakk (fullmånekveld).

Torsdag 12:

Frokost fra kl. 08:00.

Tur på Finnskogen med Christer Nilsson.

Deretter lunsj på hotellet og utsjekking.

Vi får hjemreise med stopp på Svullrya – Finnskogmuseet Finnetunet ved elven Rotna og Åsta Holths bolig. ( https://www.skogfinskmuseum.no/ )

Ca. 18:30 ankomst Sandvika.

Her finner du hele programmet: Program

PÅMELDING - Fulltegnet

Påmelding starter umiddelbart og avsluttes 10. april , eller ved fulltegning. Venteliste vil bli opprettet straks turen er fulltegnet.
Et påmeldt ikke-medlem kan, ved fulltegnet tur, bli forbigått av et medlem fra ventelisten. Påmelding trer i kraft første etter bekreftelse fra oss.
Avbestillingsregler: Ved avbestilling innen 12. mai: Full refusjon. Avbestilling innen 1. juni: 50% refusjon. Etter denne dato: Ingen refusjon.
Betaling vil skje etter tilsendt faktura fra oss.

Turen koster kr. 2.800,-/person inkl. reise, overnatting og alle måltider (ekskl. drikke). Prisen er beregnet ved 45 personer.
Pris ikke-medlemmer kr. 3.300,-.
Det er 18 enkle,12 doble rom og 3 leiligheter for 3 stk.

Har du spørsmål?

Kontakt Terje Asdøl på telefon 901 41 447, e-post: terj-eas@online.no

Vi ønsker velkommen til tur!

Asker og Bærum Historielags programkomité

2025 Tirsdag 27. mai: På innsiden av Slependen kalkovn

Thu, 09 Jan 2025 14:37:16 GMT

Vil du se en kalkovn fra innsiden?

2025 Søndag 25. mai: Lokalhistorisk vandring i Asker sentrum

Wed, 08 Jan 2025 19:06:27 GMT

Asker kulturfestival 2025

Tilsvarende tidligere år, og i forbindelse med Asker kulturfestival, inviterer Asker og Bærum Historielag til historisk vandring i Asker sentrum søndag 25. mai . Det blir frammøte kl. 12.00 ved Asker Biblioteket . Asker sentrum med utgangspunkt i Askergårdene og etter hvert også jernbanestasjonen er rik på historie. Vi vil i vandringen besøke steder som belyser både den gamle og nyere historie.
Vandringer er åpen for alle . Det er ingen deltakeravgift.

Julestria er ingen spøk!

Wed, 08 Jan 2025 09:50:24 GMT

Vi fikk lære litt om primstavens merkedager rundt jul
(og hekser, vetter, trollkjerringer og skrømt)!

Mandag den 6. januar fikk vi som var til stede på Venskaben være med på En lystig leksjon om primstavens merkedager rundt jul ! Da var det nemlig "Helligtrekongersdagen" og én uke før "Tjuendedags-Knut feier jula ut". Dette og mye mer fikk vi høre om fra Søstrene (Anne Storrusten og Ragnhild Gjerstad), som tok oss gjennom gamle tradisjoner og hva som var viktig å passe seg for ved juletider.

Klikk på bildet under for å se mer:

Da de over 50 frammøtte gikk hjem, var det ingen som tvilte på at det var mye å passe på rundt julestria! For Søstrene på Værket – Hanna i Haugen og Karine Mosedotten – blide som sola, skravlete som skjæra, gamle som haugene og ustoppelig kaffitørste, hadde mye å fortelle. Både om Morten Bisp , Klemet Klyp i Fu og Kari med Rokken . For ikke å nevne alt det forferdelige som du kan oppleve om du ikke gjør som du skal på Lussi-Langnatt . I tillegg til dette fikk vi en gjennomgang av primstaven i både original størrelse og form, og i tilskuer-vennlig format (vegg-til-vegg).

Anne Storrusten og Ragnhild Gjerstad har jobbet med Søstrene og formidling av kulturarv og lokalhistorie i over 20 år. I deres blogg ( https://sostrenepaverket.blogspot.com ) skriver de om stort og smått fra før i tia, om kjærringarven, om Asker og Bærum i gamle dager og gir bidrag til Den kulturelle skolesekken.

2025 Tirsdag 13. mai: Tidsaksen på Sem - Semsvannet rundt FULLTEGNET

Tue, 07 Jan 2025 09:55:27 GMT

Tirsdag 13. mai kl. 18 blir det vandring langs "Tidsaksen på Sem" og Semsvannet rundt. Norske kommuner valgte et tusenårssted for å markere overgangen til et nytt tusenår, et kulturminne av historisk, kulturell eller miljømessig verdi. Asker valgte Semsvannet.

2025 Tirsdag 6. mai: Grini 80 år etter FULLTEGNET

Mon, 06 Jan 2025 09:57:36 GMT

Vi besøker Grinimuseet!

Den 6. mai kl. 18:00 besøker vi Grinimuseet og får høre fortellinger om livet i leieren. Det var den 8. mai for 80 år siden at portene til Grini gikk opp og flere tusen kunne vandre ut i et fritt Norge.

Museet formidler gripende historier om deres hverdag og motstandskamp. Utstillingene minner oss om ofrene og leirens viktige rolle i vår nasjonale historie. Besøket er en verdifull påminnelse om frihetens verdi.

Oppmøte er utenfor museet.

Det er begrenset antall plasser og påmelding er nødvendig.

Pris for medlemmer kr. 150,- og kr. 200,- for ikke-medlemmer.

2025 Onsdag 30. april: Utvandring fra Asker til USA og Canada

Sun, 05 Jan 2025 10:10:20 GMT

Onsdag 30. april kl. 18:00. Utvandring fra Asker til USA og Canada I 2025 er det 200 år siden utvandringen til Amerika startet i Norge. Jon Christofersen har over lang tid kartlagt utvandringen fra Asker til USA og Canada.

2025 Onsdag 9. april: En vandring i krigens spor i Oslo - FULLTEGNET

Sat, 04 Jan 2025 10:20:58 GMT

Onsdag 9. april kl. 17:00 blir det en vandring i krigens spor i Oslo. Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge 1940 – 1945 satte mange spor. Sammen med den kunnskapsrike Osloguiden Jane Ennis, vil vi vandre i okkupasjonshistorien og bli kjent med både synlig og ikke synlige spor etter krigen.

2025 Tirsdag 18. mars: Årsmøte med presentasjon av Sandungenprosjektet

Fri, 03 Jan 2025 10:24:35 GMT

Tirsdag 18. mars kl. 18:00. Årsmøte med presentasjon av Sandungenprosjektet. I tillegg til ordinære årsmøtesaker vil resultater fra Sandungenprosjektet bli presentert. Prosjektet, hvor Historielaget har samarbeidet med Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk museum, er et såkalt «folkeforskningsprosjekt».

2025 Torsdag 6. februar: Samers tilstedeværelse i store byer i tidlig nytid (1500-1700-tallet) - Nytt tema

Thu, 02 Jan 2025 10:27:56 GMT

Torsdag 6. februar kl. 17:00: Mange forbinder samer først og fremst med nordområdene og utkanten av Skandinavia, selv om dagens samiske befolkning i stor grad bor i de store byene. Men samer var å finne i store byer også langt tidligere, i ulike roller og mer eller mindre frivillig. Dette foredraget tar utgangspunkt i historiske beskrivelser av samer i Bergen, Stockholm og Paris i tidlig nytid.

2025 Mandag 6. januar kl. 18:00: Søstrene på Verket - en lystig leksjon om primstavens merkedager rundt jul

Wed, 01 Jan 2025 14:07:55 GMT

6. januar er "Helligtrekongersdagen" og en uke før "Tjuendedags-Knut feier jula ut". Dette og mye mer får vi høre om når Søstrene (Anne Storrusten og Ragnhild Gjerstad) tar oss gjennom gamle tradisjoner og hva som var viktig å passe på ved juletider.

Månedens kulturminne januar 2025: Snarøen Brug

Wed, 01 Jan 2025 04:00:00 GMT

Bærums største bedrift!

Lite gjenstår av det som i 20-årsperioden 1870-1890 var Bærums største bedrift med rundt 300 ansatte. Produksjonslokalene mellom Hundsund og Bruksveien er borte og erstattet av boliger, bare kontorbygningen står fortsatt igjen, nå omgjort til privatbolig.

Det var Valentin Fürst som startet det hele i 1870. Han satset stort. Tømmeret kom med jernbane til Østbanen, derfra ført med egen slepebåt til Pelvika på Snarøyas østside, derfra på egen trallebane til bruket i Hundsund, hvor to dampmaskiner sørget for sagingen. Ferdig trelast ble lagret på stedet og etter hvert hentet av skip som kom seg inn gjennom Snarøysundet. De ble ropt inn gjennom sundet, derav navnet Ropernveien, som en av veiene i området heter. På Kølabrygga nederst i Bruksveien står fortsatt en solid forhalings- og fortøyningsring nedmurt i fjellet som et solid kulturminne.

Det ble dårlige tider og etterspørselen etter byggematerialer gikk tilbake. I 1907 ble bruket lagt ned, etter nesten 40 års drift.

Tekst: Ole H.P. Disen

Foto: Ole H.P. Disen og

Kilde: Artikkel av Freddy Nilsen i Asker og Bærums Budstikke 22.2.2002.

(Trykk på bildet for å få stort/se alle)

Boktipset januar 2025: Årbok 2022

Tue, 31 Dec 2024 05:00:00 GMT

Historielaget har mange spennende bøker og i januar vil vi faktisk anbefale en av årbøkene.

Stabæk slott – fra hollandsk gårdsbruk til kokkeskole

Wed, 11 Dec 2024 08:38:29 GMT

Julemøte på Kokkeskolen!

Et hyggelig julemøte ble arrangert på Ringhøyden seniorsenter der tidligere leder av Historielaget Bjørn Frodahl holdt et billedkåseri som han hadde kalt «Stabæk slott – fra hollandsk gårdsbruk til kokkeskole». Asker mannskor, som er landets nest eldste mannskor åpnet - tradisjonen tro - møtet med å synge julehøytiden inn.

Og Bjørn Frodahl kunne fortelle mye om den historiske gården Øvre Stabekk. Øvre Stabekk (Ringstabekk) hadde opprinnelig Gårdsnr. 17. Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt.−1050 evt.) som rådet over store deler av Østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk, Skallum,

Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Store Stabekk. Den sistnevnte er trolig den eldste.

Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.

Etter et spennende og interessant foredrag kunne de rundt 70 deltakerne hygge seg med snitter og kake - for ikke å nevne en hyggelig prat!

2024 Tirsdag 10. desember: Julemøte på Ringhøyden

Tue, 10 Dec 2024 10:50:59 GMT

Julemøte med billedkåseri

Tirsdag 10. desember kl. 18 blir det julemøte på Ringhøyden med billedkåseri.

Julemøte 2024 arrangeres på Ringhøyden seniorsenter og tidligere leder av Historielaget Bjørn Frodahl vil holde billedkåseriet «Stabæk slott – fra hollandsk gårdsbruk til kokkeskole». Asker mannskor, som er landets nest eldste mannskor vil synge inn julehøytiden. Det serveres også snitter og kake.

Betaling gjøres til konto nr. 1627 07 25639 eller Vipps nr. 12239. Husk å merke betalingen med hvilket arrangement og hvem det gjelder (betaling ETTER at plassen er bekreftet).

Pris 350.- for medlemmer og 450.- for ikke-medlemmer.

Her kan du melde deg på:

Øvre Stabekk (Ringstabekk) hadde opprinnelig Gårdsnr. 17 .

Man mener det har vært en opprinnelig Stabekkgård i jernalderen (500 fvt.−1050 evt.) som rådet over store deler av Østre Bærum. I dag er det flere Stabekkgårder: Østre Stabekk , Skallum ,
Øvre Stabekk (Ringstabekk) og Store Stabekk . Den sistnevnte er trolig den eldste.
Man er ikke sikker på hva opprinnelsen til navnet Stabekk kan være. Forstavelsen Sta kan komme av stadr som kan bety stansing, eller av staf som kan bety rett. Det er derfor foreslått at navnet kommer av at gården lå ved en bekk som renner langsomt, eller en bekk som renner med rett løp. I nærheten av Store Stabekk gikk det tidligere en bekk.

Jørgensløkka 100 år etter

Thu, 05 Dec 2024 17:58:15 GMT

Mye skjer på 100 år!

Her har Svein Erik Wilhelmsen vært ute med sitt kamera igjen for å sammenligne med et bilde fotograf Anders B. Wilse har tatt. Dette er Jørgensløkka i Asker. På venstre side i bildet fra 2022 ser vi bygningene til Hjelpemiddelsentralen til Asker kommune og Ombruksbutikken. På høyre side (utenfor bildet) ligger Asker Drift (tidligere Teknisk etat). Den gamle veien (i 1922) het Leangveien og vi ser at den fulgte mer eller mindre den nåværende gangveien på dette stedet. Den nye veien heter Jørgensløkka og går ned til Undelstad og ender (som Undelstadveien) i veien Reistadjordet. På bildet fra 1922 ser vi et hus i bakgrunnen. Trolig er det samme hvite huset vi skimter mellom trærne på bildet fra 2022.

I følge Svein Erik Wilhelmsen har Wilse datert bildet 01.04.1923, men etter hans mening er det ikke så grønt i Asker 1. april. Datoen må være en registreringsdato, så bildet kan være tatt sommeren 1922.

Gå tilbake til Før-og-Nå bilder for å se flere: Før-og-Nå bilder

Ballastplanter og andre Fremmedarter langs Askerlandet

Wed, 04 Dec 2024 16:00:28 GMT

Klimaet rundt Semsvannet gir et vell av planter!

Har du hørt om birøkteren på Sem som ville endre den norske floraen? Askerkysten er lang, og helt siden vikingtiden har det vært svært stor skipstrafikk ut og inn av Oslofjorden. Men vet du hvor mange ballastplanter vi har her? For omkring 10 000 år siden kom de første planter til Norge. Visste du at burot , som vi har mye av i Asker og mange får allergiske reaksjoner fra, var en av de aller første som kom til landet? I denne podcasten skal du få høre om dette og mye mer!

Du har kanskje hørt om Svartelista, Rødlista og Fremmedartlista? Men hva betyr det? Hva er en fremmedart?

Dette bistår historiker Vilde Rønning med å fortelle oss.

Liker du planten burot ? Kanskje du er allergisk, så da gjør du nok ikke det? Pollenet er sterkt allergifremkallende. Men det du kanskje ikke visste var at det er funnet burotpollen (arkeologiske undersøkelser før utbyggingen av Gardermoen) som er rundt 10 000 år gammelt! Dette var altså en plante som var blant de aller første som kom til landet, forteller historiker Vilde Rønning. Hun kan også fortelle om hvorfor skvallerkål (noen sier tyskerkål), skogskjegg og ikke minst hagelupinen skaper problemer i den norske floraen.

Månedens kulturminne desember 2024: Istrafikken i Asker

Sun, 01 Dec 2024 04:00:00 GMT

En av Askers viktigste næringer!

Isskjæring og iseksport var i en periode på 1800-tallet en av Askers aller viktigste næringsgrener. Storhetstiden var 1850-1914 med en topp i 1895 da eksporten nådde 53.000 tonn. 153 mann var beskjeftiget. Men fra 1915 gikk det raskt nedover. Etterspørselen sank, både på grunn av 1. verdenskrig og fordi kjøleskap ble stadig vanligere i hjemmene.

Isen ble skåret i naturlige tjern, men også i kunstige dammer nær kysten hvorfra den ble fraktet ned til ventende skip, eller den ble midlertidig lagret i sagflis i spesielle ishus og isstabler. Ishusene eksisterer ikke lenger, men Nærsnes Kystlag har på en gammel grunnmur satt opp et par vegger for å vise hvordan det kan ha sett ut på en slik lagringsplass med plass til 17 000 tonn med is. Og de kunstige isdammene ligger der fortsatt som idylliske tjern.

I det naturlige Nesøytjernet ble det også skåret is. Isblokkene ble fraktet ned til Hestesund med hest og slede. Den nåværende Hestesundveien ble anlagt for formålet og det ble oppført ishus der badestranda ligger i dag. De store skutene (skip av tre for å forsinke issmeltingen) ble ofte tauet inn fra Drøbak, de mindre kom seg inn ved egen hjelp. Gjennom det smale Hestesund kunne de varpe seg inn – ro ankeret inn og dra skuta etter - eller de kunne også hale seg inn etter tau som var festet i fastmurte forhalingsringer. Det står fortsatt en slik ring i fjellet på Landøysiden av Hestesund. Et solid kulturminne.

Tekst: Ole H.P. Disen

Foto: Ole H.P. Disen og Nærsnes kystlag.

Kilder: To artikler av Karl Nilsen og Henning Koefoed i Asker og Bærum Historielags årbok 1977.

Boktipset desember 2024: Blant kunstnere i det gamle Asker

Sat, 30 Nov 2024 05:00:00 GMT

Har du ikke handlet alle dine julegaver? Her får du nok et godt tips!

Her får du vårt boktips for desember. Det er en bok som har kommet ut i to opplag! Vi må anta at mange har hygget seg med den og at den har vært populær.

Blant kunstnere i det gamle Asker

Forfatter: Karl Nilsen

Utgitt av Asker og Bærum Historielag (2019)
(første opplag 1979)

Denne boka åpner selvsagt med Otto og Tilla Valstad. Og i desember passer det jo ekstra godt å nevne kapittelet På julekortsti med Otto Valstad . Der fortelles det om at Mittet Forlag og dels Johan Fredrikssons Forlag som rett etter århundreskiftet sendte ut en stor kolleksjon julekort signert Valstad og Singdahlsen med en rekke Askermotiver.

Våre hjemlige kunstnere har hatt en påfallende tendens til å «klumpe seg sammen». Slik åpner Karl Nilsen sin bok om kunstnere i det gamle Asker. Som han peker på, er det ikke bare i Asker vi finner det fenomenet. Som denne boka forteller har vi i perioder har vi norske kunstnermiljøer i både München og Paris. Karl Nilsen nevner blant annet Lillehammer, men også mer hjemlige trakter som Fleskumkretsen i Bærum. I Asker hadde vi det nære miljøet i Hvalstaddalen, men også andre steder i Asker bosatte kunstnerne seg.

Vi har Andreas Singdahlsen på Bondistranda, Gustav og Kitty Wentzel på Hasselbakken, Bernhard Folkestad på Kølabonn, Ninni Roll Anker på Lillehaugen ved Sjøvollbukta, Astri Welhaven Heiberg på Fjelkenlåven - som hun selv kalte det og Lars Utne i Smedsvingen (for å nevne noen). Alt dette og mere til kan du lese mer om i boka.

Gjellumvannet for 107 år siden

Fri, 29 Nov 2024 09:34:43 GMT

Fra landlige omgivelser til stor-utbygging i løpet av drøyt 100 år!

Her ser vi utbyggingen ved Gjellumvannet mot Gjellumgårdene i Heggedal etter 107 år. Det var fotograf Anders B. Wilse som tok bilde fra Heggeodden (trolig våren 1916). Det samme har Svein Erik Wilhelmsen gjort. Mye har skjedd på drøyt 100 år. Selv om fotografene har tatt bildene i en litt forskjellig vinkel, ser vi både likhetene og ulikhetene. Vi ser blant annet Heggedal skoles store nybygg fra 2016.

Gå tilbake til Før-og-Nå bilder for å se flere: Før-og-Nå bilder

Møte med de frivillige i Historielaget

Sun, 24 Nov 2024 11:26:12 GMT

Pågående prosjekter

Historielaget er svært aktivt på en rekke områder og har en mange pågående prosjekter. Et spennende prosjekt er langs Askerelva og historien om de tidligere bekkekverner der. Det er to prosjektgrupper som arbeider med det. De siste nødvendige tillatelser er i ferd med å innhentes, og i løpet av kommende vår og sommer regner laget med at det blir flytting av to kvernsteiner samt kverna ved Åby.

Et stort prosjekt i året som har gått har vært Sandungen-prosjektet. Det er et arkeologisk registreringsprosjekt som Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk museum har invitert Historielaget til å delta i. Målet er å finne spor etter eldre menneskelig aktivitet rundt Store Sandungen i Vestmarka. Etter at en rekke medlemmer har deltatt i registreringen og funnet mange spor, er det ingen tvil om at det har vært mye aktivitet og bosetting innover i Vestmarka i tidligere tider. Styremedlem i Historielaget Steinar Kristensen er lagets kontaktperson og forteller at det vil komme en oppsummering og en grundig presentasjon på Historielagets årsmøte 18. mars.

Historielaget har også et bokprosjekt hvor vi ønsker å gi bøker til skoler, innbyggertorg, institusjoner og andre møteplasser hvor bøkene vil gjøre bedre nytte enn å støve ned på vårt lager. En del bøker er nå utdelt.

Leder for Historielaget Erling Bergsaker kunne informere om ulike digitale prosjekter som laget har. Det ene er en digital kultursti på Tanumplatået. Det har pågått en tid, mens det nå er et prosjekt der man vi lage fysiske og digitale skiltløsninger langs Kyststien i hele «Nye Asker». Det vil kreve et samarbeid med de andre historielagene langs veien. Et forprosjekt er nå i gang.

Historielagets web-redaktør Carl-Erik Christoffersen kunne fortelle om det store løftet som er gjort i løpet av de siste 12 måneder og de mange mulighetene som nå finnes på Historielagets nye web-sider.

Hvem var Peter Wessel Tordenskjold?

Thu, 14 Nov 2024 19:44:47 GMT

Den norske sjøhelten - hvem var han?

Den 12. november kunne alle som hadde gledet seg til temaet Tordenskjold hygge seg med foredragsholder Lars G. Wessel Johnsen. Ved hjelp av foredragsholderen fikk vi følge i Tordenskjolds fotspor. Lars G. Wessel Johnsen (som er en slektning av sjøhelten) holdt et spennende foredrag om Peter Wessel Tordenskjold.

Hvem var så denne mannen? Trolig var det ingen av de mange frammøtte som var usikker på det da Lars G. Wessel Johnsen rundet av sitt foredrag. Som slektning av sjøhelten hadde han studert dette nøye og hadde mye å fortelle. I foredraget ble vi tatt med inn i Dynekilen den 8. juli 1716. Hvordan Tordenskjold ledet sine skip inn i det smale sundet. Manøvrerte skipene inn mot fienden og vant til slutt slaget som sto der inne. Overmot vil kanskje noen si. Andre vil kanskje mene at han tok store sjanser og var heldig. Uansett vant han og alle de tunge angrepsvåpen Karl den 12. trengte for å ta Fredriksten festning gikk tapt for den svenske kongen. Karl den 12. gav opp angrepet på Norge, og etter kort tid var han tilbake i Sverige.

Andre har hørt om angrepet på Marstrand festning. Der Tordenskjold ifølge sangene skal ha bløffet sine motstandere ved å få dem til å tro at han hadde mer enn dobbelt så mange soldater enn det han faktisk hadde. Begrepet Tordenskjolds soldater skal ha oppstått der, men trolig var det bare «en god historie», ifølge foredragsholderen.

Den 12. november 1720 ble Tordenskjold, ifølge Lars G. Wessel Johnsen, utsatt for et komplott. Trolig var det nøye planlagt og hadde et snev av stor-politikk over seg. Det endte altså med at vår sjøhelt døde 30 år gammel i byen Gleidingen ved Hannover i Tyskland.

2024 Tirsdag 12. november: I Peter Wessel Tordenskiolds Fotspor

Tue, 12 Nov 2024 10:51:14 GMT

I Peter Wessel Tordenskiolds fotspor!

Tirsdag 12. november kl. 18 skal vi følge i Peter Wessel Tordenskjolds fotspor. Lars G. Wessel Johnsen vil holde et spennende foredrag om sjøhelten Tordenskjold. Vi følger i Tordenskjolds fotspor til Tyskland hvor den skjebnesvangre duellen ble utkjempet den 12. november 1720.

Wessel Johnsen har gitt ut boken «Beretninger om Peter Wessel Tordenskjold og hans Samtid». Tordenskiold er også en tidlig slektning av forfatteren.

Hva var det med hans personlighet som gjorde at han ble nasjonalhelt i to kongedømmer og like kjent i Skandinavia som på Kontinentet? Dette og mere til vil du få svar på gjennom Lars G. Wessel Johnsens foredrag. Vi følger i Tordenskjolds fotspor til Tyskland hvor den skjebnesvangre duellen ble utkjempet den 12. november 1720.

Foredraget holdes i Oslofjordmuseets lokaler i Vollen (Christian Jensens vei 8) og starter kl. 18. Foredraget er i to deler, hver på ca 45 min. Det er pause i mellom. Første del tar for seg Tordenskjolds liv og karriere, mens siste del tar for seg den famøse duellen i 1720 og mannens endelikt.

Museets utstilling vil være åpen for besøkende. Foredragsholderens bok om Tordenskjold kan kjøpes i salen. Gratis adgang. Påmelding pga. servering av kaffe/kringle.

Årboka er klar!

Wed, 06 Nov 2024 17:55:48 GMT

Historielagets Årbok 2025 er nå ferdig trykket!

Historielagets Årbok 2025 er nå ferdig trykket. I boka er det mulig å finne en rekke morsomme og interessante artikler. For eksempel har Tor Wisting skrevet om spritsmuglingen i 1920-årene med hurtiggående båter inn Oslofjorden. Arthur Omre (eller Gulosten som han også ble kalt) var en av de ledende smuglerne. Artikkelen forteller om både en smuglerlast som ble gravet ned i en hage i Asker og en smuglertransport som veltet på Ramstadsletta.

Forsidebildet som pryder boka, er tatt av Harald Ohnstad og viser Olav Linges fiskedam på tidligere Ånnerud gård. Henning Sæther har skrevet om denne, og fiskedammen lå akkurat der E18 kom i 1965 – og dammen forsvant.

På vårt møte 12. november på Oslofjordmuseet vil boka bli presentert av vår utmerkede årbokredaktør Svein Ola Hope. De av Historielagets medlemmer som er til stede har da også mulighet for å få årboka levert i handa, i stedet for å få den i posten senere i høst.

Har du ennå ikke meldt deg på til møtet om Tordenskjold den 12. november, bør du gjøre det nå!

2024 Tirsdag 5. november: Bærumsbanen 100 år

Tue, 05 Nov 2024 10:51:24 GMT

Lokaltransporten i Bærum og forbindelsen til Oslo sentrum!

Utsikt fra Bleikerhaugen for 103 år siden

Tue, 05 Nov 2024 09:54:35 GMT

Skogen har kommet tilbake!

Her har fotograf Anders B. Wilse stått på Beikerhaugen og tatt bilde mot Skaugumåsen. Fotograf Wilse har datert bildet 01.01.1921, men trolig er dette bare en registreringsdato eller lignende og ikke nøyaktig den dato det er tatt. Det som er interessant med bildet fra 1921 er all skogen vi ser. Gjennom hundrevis av år var det meste av trevirke i Asker (og Bærum) og innover i Vestmarka blitt hugget ned. Først til brenne for saltbuene langs Oslofjorden. Deretter til ved til de mange kalkovnene, og så til å produsere kull til Dikemark og Bærum jernverker. Til alt dette gikk det mange trær og det er god grunn til å tro at det så helt annerledes ut her da. I 1921 har altså all skogen vokst opp igjen.

Det nye bildet er også tatt fra Bleikerhaugen. Hvis det eldre, brune huset er det samme som på Wilses bilde, må Wilse ha stått et godt stykke lenger til høyre. På begge bildene ses Skaugum. På Wilses tid var Wedel Jarlsberg eier. På det nye bildet er man i gang med å bygge Høn-Landås-feltet.

Tekst og foto (nytt bilde): Svein Erik Wilhelmsen.

Fotograf Wilses bilder kan du finne på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Gå tilbake til Før-og-Nå bilder for å se flere: Før-og-Nå bilder

Asker sentrum 1904

Sun, 03 Nov 2024 10:23:02 GMT

Asker sentrum med 120 år i mellom!

Det å ta dagens bilde fra området rundt Erteløkka er mye vanskeligere å ta i samme perspektiv og vinkel som bildet fra 1904. Det er fordi det har kommet et helt annet veisystem samt en voldsom utbygging i området siden den gang. I tillegg har Hasselbakken (midt i bildet) blitt flyttet nærmere fotografen. Siden bildet I dag ble tatt har Askerveien også blitt lagt om, men heldigvis ser vi på dette hvordan den fortsatt slynger seg oppover og rundt Hasselbakken. Bildet fra 1. mars 1904 - tatt av fotograf Anders B. Wilse - forteller oss at det var godt med snø den vinteren. I høyre billedkant på (bildet fra 1904) ser vi litt av datidens kommunelokale Alfheim. På det nye bildet ser vi at det har kommet et nytt rådhus lenger oppe i veien bak Hasselbakken. Bak Alfheim ser vi litt av Wilhelm og Anna Hanevolds butikk, og bak der igjen stasjonsmester Eriksens villa. I bakgrunnen den ene av de to Østre Asker gårdene med “Baardsrud-hagen” foran. Til venstre i bildet er Skjønhaug med foretninger og beboelse, og foran det Asker Meieri og meieriets uthusbygning. Mellom uthusbygningen og gjerdet ses taket på Asker stasjons lok-stall.

Foto og tekst: Svein Erik Wilhelmsen/Anders B. Wilse

Gå tilbake til Før-og-Nå bilder for å se flere: Før-og-Nå bilder

Månedens kulturminne november 2024: Hamang klekkeri

Fri, 01 Nov 2024 05:30:00 GMT

Hamang klekkeri - et av tre langs Sandvikselva

I forlengelsen av Maarveien ned mot boligfeltet Hamang terrasse ligger Norges eldste klekkeri. Bakgrunnen var den store nedgangen i laksebestanden i 1850-åra. Staten tok affære og det ble opprettet nær 200 klekkerier langs elvene, hvorav tre langs Sandvikselva.

Prosessen er den samme i dag: Stamfisken fanges, gjerne i laksetrappa ved Franzefoss, transporteres til Bjørnegårdsvingen (den tidligere sykkelsmia) hvor den går i kummer til den er gytemoden, hvoretter den strykes.

Fisken settes deretter ut i elva igjen, mens rogna legges i kasser i klekkeriet. Eggene blir til yngel som settes ut i elva i mai/juni. Ca. 400 000 yngel, både laks og ørret, settes ut hvert år.

Tidligere var det flere generasjoner sykkelsmed Olsen – Albert, Magnus, Sverre – som sto for arbeidet. I dag er det Bærum kommune med god hjelp av sportsfiskerne i Bærum.

Tekst og fotos: Ole H.P. Disen

Kilde: Internett

Selvikbukta for 115 år siden

Thu, 31 Oct 2024 13:59:50 GMT

Dette "før-og-nå" bildet viser Selvikbukta for 115 år siden og i dag

Det er 115 år mellom disse bildene. Vi ser helt til venstre på bildet fra 1909 at det stod et ishus i Selvikbukta den gang. Tar du en tur opp fra bukta, vil du se to isdammer rett innenfor. Det andre som slår oss er all skogen som har vokst opp i mellomtiden. Trolig ble vegetasjonen holdt nede bevisst for å unngå så mye blader og annet i vannet som skulle tas ut som isblokker. Det var viktig med ren is og god kvalitet. Vi legger også merke til huset midt i bildet fra 1909. Det ville ikke vært mulig å se i dag med all skogen (selv om det lå på en haug med dagens Slemmestadvei rett bak). I dag ligger det ikke noe hus på haugen, men vi kan finne noen grunnmurer og fundamentet til en flaggstang. Så hvilket hus var dette? Som vi finner i boka til Halvard Torgersen Asker - Bidrag til bygdens gårdshistorie fra 1917:

Vestenfor Volden, mellom Bjerkaasveien og sjøen, ligger oppe paa en haug det gamle Arnulfadir . Og: Gaardens bygninger brænte ned i 1890 aarene. Den nuværende bebyggelse er derfor helt ny . Om det er gården som lå der på haugen på bildet fra 1909, er derfor sannsynlig.

Månedens boktips november 2024: Vestmarka - Seterliv og kølabrenning

Wed, 30 Oct 2024 11:11:26 GMT

Nok et tips om en julegave som vil vare!

Da har vi kommet til november, og vi har lyst til å tipse deg om nok en julegave som mottakeren kommer til å kunne hygge seg med i lang tid:

Vestmarka - Seterliv og kølabrenning

Ringi kalkovn "hentet fram" på dugnad

Thu, 24 Oct 2024 13:57:17 GMT

Godt frammøte i strålende høstvær!

Årets siste dugnad var lokalisert til Ringi Kalkovn i Sopelimkroken. Det var godt frammøte av frivillige i det strålende høstværet. Med god innsats og høy stemning var arbeidet gjort i løpet av et par timer.

At det var behov for en innsats var det ingen av de frammøtte som tvilte på. Kalkovnen og området rundt var nedgrodd av både småbusker og ikke minst Canada-gullris (som er svartelistet).

Nå er kalkovnen og området rundt pent ryddet og gullriset pakket i plastsekker. Det er avtalt med Bærum kommune at de skal sende en bil for å plukke det opp og deponere det på dertil egnet måte.

Historisk og arkitektonisk vandring over Lagåsen

Thu, 24 Oct 2024 13:22:52 GMT

Over 20 interesserte trosset gråværet!

gjerdene i dette området. Gjerdene er laget av tynne stokker/staur og gir et flott inntrykk mot de gamle husene og flotte haver. Det skal være et krav i reguleringsplanen at det benyttes slike gjerder.

Før vi endte opp ved porten inn til flotte Munkebakken passerte vi flere hus tegnet av arkitekter som Poulsson, Arneberg og Sverre. Munkebakken ble tegnet av Arnstein Arneberg og oppført under 1. verdenskrig. Et fantastisk hus på om lag 2000 kvadratmeter og med en stor flott park. Alle var fornøyde med Ragnhilds omvisning og gikk glade hjem.»

2024 Lørdag 19. oktober: Vandring Lysaker-Munkebakken

Sat, 19 Oct 2024 10:51:31 GMT

Historisk og arkitektonisk vandring!

Lørdag 19. oktober kl. 12 blir det vandring fra Lysaker til Munkebakken.

Ragnhild Tangen vil lede en historisk- og arkitektonisk vandring fra Lysaker stasjon over Lagåsen til Munkebakken, med blant annet det runde Klaveness-bygget fra 1930-årene og villaer signert arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson.

Om Munkebakken

Adressen er Fornebuveien 60. ( Gårdsnr. 41 , Bruksnr. 77)

Munkebakken, opprinnelig kalt Store G, er en eiendom på 78

dekar (mål) med en stor teglsteinsvilla med areal ca. 2000 kvadratmeter i nordisk nyrenessansestil. Villaen ble oppført 1916−1918 for grosserer Otto Nyquist. Otto Nyquist var gift med Gerda, datteren til shippingmannen og kunstsamleren Rasmus Meyer. Rasmus Meyer hadde planlagt byggingen av huset, men døde i 1916. Meyers store kunstsamling tilfalt da Bergen, og kom ikke til Fornebu. Det opprinnelige navnet Store G kommer av

navnet på husfruen, Gerda.

Arkitekt for villaen var Arnstein Arneberg , og bygningen regnes som et av hans hovedverk. Arneberg og Paulsson bodde på Lagåsen og var en del av Lysakerkretsen .

Oppmøte ved inngangen til Lysaker stasjon kl. 12.

Dugnad på viktige kulturhistoriske objekter

Fri, 18 Oct 2024 08:14:23 GMT

Felles-dugnad for Historielaget og Bærum Elveforum!

Tredje uka av oktober gjøv rundt 15 deltagere løs på den mosegrodde Øverlandsbroa. Litt gråvær og et bitte-lite styrtregn, men det virket på ingen måte inn på stå-på-viljen. Nå står broa ren og fin og kan samle seg ny mose de kommende årene.

Det ble også laget en avrenningsgrøft for regnvann og avsig litt oppe i bakken slik at stien ned til broen ikke blir så fort gjørmete.

At arbeidet gikk med liv og lyst kan du se på ansiktene til dugnadsgeneral Martin Nickelsen og hans glade hjelpere.

Den vernede steinvelvbroa fra 1838 ble oppført da gamleveien fikk status som kongevei – den tidens riksveier. Som hovedforbindelse til Ringerike mistet imidlertid traseen sin betydning i 1859 da den den nye veien fra Sandvika over Sollihøgda ble åpnet. Månedens kulturminne juli 2024 .

De som ønsket, men ikke fikk anledning til å delta, får nå en ny sjanse:

Torsdag 24.oktober ved Ringi kalkovn. Det er oppmøte kl. 11 og vi regner med at dugnaden tar rundt to timer. Oppgav en er: Rydde buskas og kratt rundt kalkovnen. Adressen er Sopelimskroken (NB! Begrenset med parkeringsplass – «kameratkjøring» er en fordel). Ta med hagesaks, grenkutter, liten sag, hansker etc. (etter hva du har). Ingen trær skal ned, ganske lett jobb. Vi stiller med kaffe og boller. Dette kan passe for hele familien!

VIKTIG: Bekreft din deltagelse slik:

Antall personer som kommer og hva slags utstyr du medbringer.

Svarfrist mandag 21.oktober.

Svar til Vidar Ekstrøm på 926 92 009 eller vidar.ekstrøm@bas.no

Takk for at du blir med og holder våre fadderobjekter presentable!

(Alle bilder: Vidar Ekstrøm)

Vandring gjennom 724 års historie

Thu, 10 Oct 2024 13:54:51 GMT

Akershus festning - aldri inntatt av fiender!

I begynnelsen av oktober hadde Historielaget besøk på den over sju hundre år gamle borgen på Akersneset (i dag Akershus slott og festning). Festningen med tilhørende bygninger er i dag fredet av Riksantikvaren.

De over 30 deltakerne fra Asker og Bærum Historielag fikk ikke bare oppleve den gamle middelalder-borgen, men det ble en vandring gjennom rundt 724 års historie, der Historielagets styremedlem Søren Swensen var guide.

Historien

Etter at middelalder-Oslo var blitt brent og plyndret i 1287, forstod kong Håkon 5. Magnusson at det var nødvendig å bygge et sikrere sted enn kongeborgen, som lå på Sørenga. Ikke minst fordi det var

Husk å klikke inn på bildene under for å forstørre:

mulig å skyte brannpiler fra Mariakirken, som lå tett på borgen, og ned på bygningene i borgen. Selv om selve borgmuren var bygget i stein, var det mye trevirke i bygningene innenfor muren. Mye kan tyde på at borgen ble påbegynt rett før år 1300.

Den første borgen var selvsagt betydelig mindre enn slik den framstår i dag, men vi har beretninger fra år 1308, da den ustyrlige svenske hertug Erik gikk til angrep på Oslo, at han måtte gi opp beleiringen av borgen på Akersneset. Den var for sterk. Og som det framgår av historien så har festningen stått imot alle de mange beleiringene som har blitt forsøkt mot den. Også da den svenske kong Karl XII kom med sine soldater i 1716.

Men Akershus slott og festning inneholder også historiske spor fra vår egen tid. Blant annet ble det henrettet 42 nordmenn her i februar og mars 1945. Det var også her Vidkun Quisling ble skutt 24. oktober 1945, etter at han hadde fått sin dom.

2024 Lørdag 5. oktober: Besøk på Akershus festning

Sat, 05 Oct 2024 10:51:39 GMT

Besøk på festningens 400-års jubileumsutstilling!

Lørdag 5. oktober kl. 12 står Akershus festning på programmet.

I 1624 brant gamle Oslo ned, og kong Christian 4. beordret at en ny by, Christiania, skulle bygges nærmere Akershus festning. I anledning 400-års jubileet arrangerer vi omvisning ute på Akershus festning, samt besøk på festningens 400-årsjubileumsutstilling.

Historien

Hertug Håkon Hålegg (1270–1319) ville først bygge en mur rundt byen, men i stedet ble det en borg på Akersneset. Den høye knausen og den bratte skrenten ned til fjorden utgjorde i seg selv en naturlig hindring. Borgen ble påbegynt rundt år 1300.

Det er oppmøte utenfor Cafe Skansen ved Christiania Torv kl. 12. Omvisningene er gratis, men det er begrenset plasser, så påmelding er nødvendig.

Sandungenregistreringen 2024: Faglig vurdering av Historielagets funn

Tue, 01 Oct 2024 16:27:24 GMT

Over 130 av Historielagets funn skal vurderes!

I dag har det vært befaring rundt Store Sandungen med arkeologer fra Akershus fylkeskommune og engasjerte medlemmer av Historielaget. Det har som tidligere notert kommet inn over 130 registreringer fra Historielagets medlemmer(!) noe som gjør at en faglig gjennomgang av disse vil kreve lang tid.

Husk å klikke på bildene under:

Månedens kulturminne oktober 2024: Gardlaus

Tue, 01 Oct 2024 04:30:00 GMT

Gardlaus

Gardlaus langs Ankerveien ved Stein gravlund var opprinnelig et eget bruk og registrert i opptegnelser så tidlig som ca. 1400. På 1800-tallet ble bruket slått sammen med Stein gård, men da Bærum kommune etablerte Stein gravlund, som ble åpnet 2002, overtok kommunen og så Gardlaus.

Huset trengte full oppussing, noe som ble ordnet ved at kommunen i 2015 arrangerte et restaureringskurs for håndverkere. I 2015 stod huset ferdig med fire sengeplasser og med dusj og toalett. Siden har Gardlaus fungert som markastue og pilegrimsherberge

hvor overnatting kan forhåndsbestilles.

Tekst og foto: Ole H.P. Disen

Kilde: Internett

Månedens boktips oktober 2024: Brent Kalk

Thu, 26 Sep 2024 09:47:10 GMT

En julegave til en historie-interessert du kjenner!

Ja, vi har kommet til oktober. Det betyr at det er kun tre måneder igjen til jul. Her vil vi foreslå en gave til en du kjenner som er interessert i vår lokalhistorie:

Brent Kalk

Sandungenregistreringen Høst 2024

Mon, 23 Sep 2024 09:46:43 GMT

Svært mange registreringer har kommet inn!

Det kan være utfordrende å finne kulturminner i skogen. Dette skyldes at noen steder er mer dekket av mose og bladverk enn andre. Ofte kan også store trær ha falt ned over det aktuelle området.

Gjennomgang med arkeologene

Arkeologene starter straks opp, sammen med registrantene, arbeidet med å kontrollere og vurdere registreringene.

Det trengs fremdeles flere registreringer, ikke minst på vest- og sørsiden av Sandungen, sier Steinar Kristensen.

Har du lyst til å delta? Ta kontakt med historielaget ( post@abhistorielag.no ).

Vinner av lokalhistorie-quiz'en er trukket

Mon, 23 Sep 2024 08:21:30 GMT

Asker og Bærum Historielag på Asker museums Høsttakkefest!

Asker og Bærum Historielag var som vanlig tilstede på Høsttakkefesten på Asker museum. I noen hektiske timer kunne store og små prøve seg på lagets lokalhistorisk bildequiz og teste sine kunnskaper om Asker og kommunens lokalhistorie.

Vinner av bokpremier ble trukket ut, og den heldige vinner er Frode Rognan!

Dette er også - bokstavelig talt - en åpen dag ved museet der alle hus er åpne for de som vil se og der du kan studere samlingene som Otto og Tilla Valstad samlet i sin tid. For de unge og håpefulle var det muligheter både for en tur med traktor eller prøve seg en runde på hesteryggen under betryggende ledsagelse. Asker Museum er et sted som alltid leverer – enten du er der på et av de mange årlige arrangementene – eller bare stikker innom Kafe Gunnhild for en kaffe og vaffel.

En middelaldersk sensasjon fra Sjøvollen-bukta

Sat, 21 Sep 2024 03:00:00 GMT

Et middelalderskip funnet på stranden - Hvem eide det?

Sommeren 1960 fant fru Ann Mari Berg vrakrester i fjæra nedenfor sommerhuset i Sjøvollbukta. Hun ville rydde litt på stranden slik at barnebarna ikke skadet seg på «skrotet» hun så lå der. Etter å ha halt og dratt litt forstod hun at det var restene etter et skip som lå der.

Funnet ble meldt til Oldsaksamlingen, og arkeolog Arne Emil Christensen dro ut og så på vrakrestene. Det som da var synlig, var litt av en stevn og spissen av en del bordganger som stakk opp av sanden. Alt var av eik, og nokså oppsprukket og dårlig bevart. Stevnen hadde avtrapning for en bordgang, noe som ellers kjennes bare fra skip fra middelalderen. Dette samt formen på et par løse spant som stakk opp kunne antyde at dette var fra middelalderen. Middelalderskip finnes det svært få rester av så funnet var absolutt en utgravning verdig, arkeologenes konklusjon i 1960.

Etter å ha blitt utgravet og fjernet fra funnstedet kunne man konstatere at skipet var et fraktfartøy, en kystfarer, datert til år 1210 +/- 70 år, forteller kystkulturkonservator Cathrine C. Arnesen fra Oslofjordmuseet.

Arkeolog Arne Emil Christensen, som gravde ut skipet, har beregnet fartøyet til å ha vært ca. 15-18 meter langt og rundt fem meter bredt. Byggemåten var eik på eik, med jernklink i suen og trenagler i bordganger og spanter. Styrbord side har blitt bevart fra kjøl til reling i midtskipet, 21 bordganger i alt og 17 spant samt at hele kjølen var bevart.

Slik ser det ut i dag på stranden der skipet ble funnet:

Sjøvollskipet var et bredt og fyldig fraktfartøy bygget mer for å kunne ta last enn for å seile fort. Det hadde også en rekke spor etter reparasjon, som tyder på at dette hadde vært i bruk i lang tid. Tynne bord er spikret over sprekker, trenagler er reparert med kilder, små plugger av einer erstattet flere klinknagler av jern. Innsiden er temmelig grovt bearbeidet i sammenligning med utsiden, tydelige huggmerker er fremdeles mulig å se. Utsiden av bordgangene har blitt glattet, med dekorativ profil langs hvert bord. Det var et handelsfartøy med seilføring fra 1200-tallet. Skipet var forlatt på stranden for ikke å bli brukt mer, mener arkeologene.

Kilde: Et middelalderskip i Asker, Årbok 1973, Asker og Bærum Historielag.

Bistand fra Oslofjordmuseet

Historiker Vilde Rønning og radiojournalist Carl-Erik Christoffersen har produsert nok en en podcast fra tid-ligere tider i Asker. Denne gangen fra strandkanten i Sjøvollenbukta. De forteller at da de begynte å finne ut om dette, viste det seg at ikke mange kjente til funnet av middelalderskipet.

Dessuten hadde det også vært spennende å vite noe om hvem som har eid skipet, men det vil vi nok aldri kunne få vite. Men vi har våre teorier forteller de to.

Vi vet at Blakstad gård var en stormannsgård og lå rett ovenfor Sjøvollenbukta. Det er nærliggende å tenke at lasteskipet var eid av Guttorm av Blakstad og brukt til å føre varer til og fra gården i handel med både Oslo og andre steder langs Viken.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Høvdingen fra Blakstad

Fri, 20 Sep 2024 14:44:42 GMT

Når skrev Asker seg inn i den norske skriftlige historien?

En opprørsflokk på annet hvert hushjørne

Ja, det var en forferdelig tid. På det verste var det jo en opprørsflokk på annet hvert hushjørne. Og alle opprørerne hadde hvert sitt kongsemne.

De fleste av oss har hørt om Birkebeinerne. De var kong Sverres støttespillere. Andre har sikkert hørt om Baglerne (fra norrønt: bagall, fra kirkelatinens baculum, som betyr bispestav). De blir gjerne forbundet med Kirken og Kirkens menn.

En annen viktig gruppe er Ribbungene. De var en opprørsflokk som ble stiftet på restene av bagler-flokken. Da det ble et forlik mellom kong Håkon og Baglerne, ble Ribbungene mobilisert. De hadde sitt hovedområde på Østlandet, og antakelig også i store deler av Telemark, kanskje også i Agder.

Så til slutt toppet det seg med det opprøret vi hadde i 1240, der hertug Skule utropte seg selv som konge. Han hadde vært delvis en støttespiller til kong Håkon, men nå synes han at han fortjente kongekronen selv. Hertug Skules opprørsflokk ble kalt for Vårbelgene. Han og hans menn ble nedkjempet ved at Elgeseter kloster (der de hadde gjemt seg) ble brent. Og det ble slutt på borgerkrigstiden.

Ingen vet hvordan Blakstad gård så ut for 760 år siden. Det vi vet er at det var et høvdingsete. Kildene forteller også at det stod en "gårdskirke" på gården, noe som forteller at det var en stormanns-gård. Hvor denne stod, bortsett fra stedet på Blakstad-høyden som kalles Kirkesletta, er det ingen som vet.

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Med Håkon Håkonssons saga som kilde

En urolig tid

Høstvandring i Karl XIIs dragoners fotspor

Wed, 18 Sep 2024 13:38:49 GMT

Stor interesse for Karl XII og Gjellebekk skanser

I et strålende høstvær fortsatte Historielaget sin vandring, som vi startet på Ravnsborg i fjor. Denne gang langs Kongeveien i de svenske Karolineres fotspor fra 1716, og målet denne dagen var Lier Bygdetun i bunnen av Paradisbakkene.

Vi passerte området der vi mener forpoststillingene lå, som var stedet der Karl XII dragoner og kavalerister ble stoppet.

Ved Hoved-skansen ble vi møtt av Siv Tove Tangerud Andersson, som for dagen var kledd i tidsriktig 1700-tallets klær som en av markenteriet (forsyningsfolket som bistod med mat, stell og pleie). Som forfatter av boken «Gjellebekk Skanse – en samling historier» har hun mye kunnskap om hva som skjedde her i 1716.

Gjellebekk Marmorbrudd

Vel framme på marmorbruddet og ved Fredrik Vs obelisk, kunne Per Gjellebæk fortelle deltakerne mye interessant marmorbruddets historie.

Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.

Gjellebekkmarmoren finnes blant annet i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke og i rådhuset i Oslo. All drift ble nedlagt rundt 1960, men spor av bruddene sees flere steder i området ved Høgdabakkene på Gjellebekk.

Lier Bygdetun

Start fra Gjellebekk skysstasjon

I fjor gikk vi langs Kongeveien fra Ravnsborg til Asker. Denne dagens vandring startet på Gjellebekk skysstasjon. Bygningen ser i dag langt på vei ut som den originale. Eieren kan fortelle at grunnmuren er den samme som i 1780. Reisverket inne i veggen er også det originale.

Selv om skysstasjonen ikke fantes i 1716 (kom i 1780-årene), var det et naturlig sted å starte. Og det var ikke tilfeldig valgt. Den har en Asker-tilknytning med Otto Valstads barnetegning (som 16-åring) av skysstasjonen fra 1860-årene. Der kommer hans kunstneriske talent – å omsette det han ser med sitt øye ned på papiret – klart til syne. ( Du finner originalen på Asker museum.)

Otto Valstads farfar og besteforeldre kom fra dette området. Lille Otto hadde hørt mye om stedet, så det ville han se med egne øyne.

Paradisbakkene

På det meste skulle 4.000 soldater forsynes med mat og drikke fra Bragernes. Det var derfor veldig mange vogner med forsyninger, som hestene skulle trekke opp Paradisbakkene hver eneste dag i de åtte ukene de norske soldatene lå på Gjellebekk. Flere hevder at navnet Paradisbakkene er en "forskjønnelse" av navnet Parhest-bakkene . Når de hestetrukne forsyningsvognene, fra Bragernes til Gjellebekk, kom i oppover med tunge lass i 1716, var det helt sikkert mer enn én hest som måtte dra lasset.

Rommet i Husebyhaugen

2024 Søndag 15. september: Busstur til Gjellebekk skanse

Sun, 15 Sep 2024 11:48:24 GMT

Spennende tur til Gjellebekk skanse, Lier bygdetun og Huseby!

2024 Lørdag 7. september: Vandring langs Saltveien

Sat, 07 Sep 2024 17:14:36 GMT

Vil du være med på vandring langs Saltveien i Vestmarka?

Lørdag 7. september kl. 11:00 blir det vandring langs Saltveien i Asker.

Som en oppfølging av foredraget 5. september arrangerer historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Vi går langs denne historiske leden enten til Furuholmen (ca. 4,3 km) hvor det er kafé - evt. videre til Persbånn (ca. 1 km) - og tilbake.

Hva var Saltveien?

ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten begynte før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Terrenget vi skal gå i har noen oppoverbakker, men vanlige gode stier. Husk gode sko/støvler og kle deg etter været. Ta med noe godt i sekken spesielt for de som vil gå videre til Persbånn der vi raster ute. Litt historie om Saltveien får vi underveis.

Oppmøte er ved Sem utfartsparkering kl. 11:00 og turen ledes av Martin Nickelsen.

Deltakelse er gratis.

Historielaget fokuserer på Saltet fra Oslofjorden

Fri, 06 Sep 2024 16:19:02 GMT

Kulturminne dagene 2024 i Asker

Som en del av Askers kulturminnedager og en oppfølging av lagets foredrag «En klype salt» torsdag 5. september arrangerte Historielaget en vandring langs en del av den gamle Saltveien gjennom Vestmarka. Med Martin Nickelsen i spissen gikk vi langs den historiske leden til Persbånn med en fin rastepause i solskinnet på Furuholmen.

Hva var Saltveien?

Ingen vet når de begynte å utvinne salt fra Oslofjorden. Vi vet at før kjøleskapenes tid, var det behov for salt for å konservere mat. Dessuten er salt nødvendig for kroppen. Første gang salt fra Asker ble dokumentert er på 1300-tallet. Da har vi en oversikt over "landskyld" (skatter) for produksjon

av salt på en rekke gårder. Det er grunn til å tro at virksomheten i Asker begynte lenge før det. Saltet ble gjerne byttet mot jern oppe i Hallingdal eller i Valdres. Saltveien er den leden de fulgte for å komme dit med saltet.

Vi fulgte den Saltveien som tar seg opp Djupdalskleiva og til Gupu, og derfra videre innover i Vestmarka. For skal du ta deg opp i Vestmarka fra Asker og Bærum møter du raskt restene etter den enorme vulkanen som lå her i tidligere tider. Da må du finne fram til en av de 39 kjente kleivene som gjør det mulig å komme seg opp. Djupdalskleiva er en av dem.

Morsomt foredrag om salt

Det var tydelig at folk fant foredraget underholdende og interessant. Som han fortalte: Salt har vært kalt ørkenens brød, det hvite gull, det 5. element. Det finnes minst 14.000 måter å bruke salt på, og den aller første dåp skjedde i salt, ikke i vann. Saltet på jorden er i et evig kretsløp; når vannet i havet fordamper, driver vanndampen inn over land, kondenseres og faller ned som regn. Regnet vasker bl.a. salt ut av grunnen og ut i havet igjen. Havsalt og bergsalt er altså det samme.

Lund viste et bilde av en saltbøsse som reklamerte med at dette saltet stammet fra Kalahari-ørkenen og var 280 millioner år gammelt – men på baksiden av boksen sto det at saltet ville gå ut på dato i mars 2019. Kar til å ha og oppbevare salt i har vært laget av mange materialer, fra enkle tretrau til Cellinis berømte gullsaltkar og saltbøsser i glass fra Gjøvik glassverk.

Det finnes en rekke ordtak som involverer salt, fortalte Olav Lund. I mange østeuropeiske land hilses gjester velkommen med brød og salt. Alkymistene i middelalderen strevde med å definere salt, og de endte med å kalle det det femte element. De fire opprinnelige var jord, luft, ild og vann. Salt er både livgivende og giftig, kalles også det bipolare stoff. Våre røde blodlegemer kan ikke arbeide uten salt, og de elektriske impulsene i nervecellene er

også avhengige av salt, men får vi for mye, kan vi dø av det.

Salt har vært betalingsmiddel over hele kloden, nesten helt opp til vår egen tid. I USA ble slaver betalt med et kvantum salt som tilsvarte slavens ene fot. Lund spilte noen toner av en spritual: «No more auction block for me – no more, no more, no more pint of salt for me – no more, no more.» Og hvis slaveeieren ikke var fornøyd med arbeidsinnsatsen, var slaven «ikke verd sitt salt».

I folkeeventyrene hører vi at man kan skyte på overnaturlige vesener med salt i børsa. Saltet bevarer og konserverer mat og har derfor stor økonomisk betydning. Under Napoleons krigene og blokaden i 1809 ble det mangel på salt i Norge, og Hans Nielsen

2024 Torsdag 5. september: Foredrag om saltets kulturhistorie

Thu, 05 Sep 2024 18:44:43 GMT

Med en klype salt - en kulturhistorisk reise!

Månedens kulturminne September 2024: Labråten

Sun, 01 Sep 2024 04:30:00 GMT

Labråten

Arne Garborg hadde det meste av sitt skjønnlitterære forfatterskap bak seg da han i 1897 flyttet inn i Labråten på Hvalstad sammen med sin kone Hulda. Han arbeidet mest med gjendiktninger og oversettelser, mens Hulda skrev skuespill og engasjerte seg i spørsmål om norske bunader. Og begge var interessert i hagearbeid. Huset fra 1850 ble et samlingssted for kunstnerne som bodde i området, f.eks. Otto og Tilla Valstad, og området ble kalt «Kunstnerdalen». Labråten ble også et sentrum i Asker for målsaken.

Bl.a. ble frøet til det som skulle bli Det Norske Teatret sådd her i «Målkroken».

Arne og Hulda bodde i Labråten til sin død hhv. I 1924 og 1934.

I år er det altså 100 år siden Arne Garborg døde.

Stedet var i arvingenes eie til 1995 da det ble solgt til Asker kommune som tilbakeførte husene mest mulig til slik de var i Garborgs tid. I dag er Labråten en del av Asker Museum og er åpent for publikum.

Tekst og foto: Ole H.P. Disen

Kilder: Internett

Svært interessant besøk på Landslov-utstillingen

Wed, 28 Aug 2024 07:12:11 GMT

En vellykket landslov!

Rundt 40 av Historielagets medlemmer grep muligheten til å få oppleve den 750 år gamle norske Landsloven! Der ble vi tatt vel imot av historiker Chris Nyborg fra Nasjonalbiblioteket. Gjennom en times spennende foredrag kunne han fortelle at landsloven la spiren til den norske rettsstaten og folkelig medbestemmelse, som er en forutsetning for demokratiet slik vi kjenner det i dag.

Loven bygde videre på den gamle norske ting-tradisjonen, samtidig som den var påvirket av banebrytende tanker og ideer som var i vinden i Europa på 1200-talet. Landsloven er dermed også et symbol på hvordan Norge i middelalderen hadde en sentral plass i det politiske og intellektuelle Europa. Med Landslova fikk kvinner for første gang arverett, og fattige som ikke klarte å brødfø seg selv, skulle ikke lenger straffes for å stjele mat. Landslovjubileet gir oss muligheten til å løfte fram denne vesentlige, men ofte underkommuniserte, delen av norsk historie.

En vellykket lovtekst

Det er i år hele 750 år siden kong Magnus VI Håkonsson Lagabøtes Landslov så dagens lys i 1274. Ikke bare var den svært unik i norsk sammenheng, men også i hele Europa. Den norske landsloven var den tredje loven i Europa, som gjaldt for et helt rike. Den første var for kongeriket Sicilia. Da den så dagens

lys, ble den lagt i en skuff, kunne historiker Chris Nyborg. Etter det var det ingen som så den igjen.

Den andre europeiske landslov var for kongeriket Castilla. Om den kunne Nyborg fortelle at den var så «snirklete» formulert – og på latin – at ingen andre enn velutdannede jurister forstod hva som stod i loven. Heller ikke den overlevde særlig lenge.

Den norske landsloven ble brukt aktivt over hele riket i rundt 400 år. Den var både skrevet på folkets eget språk (norrønt) og formulert på en måte som folk lett kunne forstå. Som Chris Nyborg understreket var den norske landsloven trolig den som var mest vellykket.

Kartsamlingen

Mange av deltakerne besøkte også Museets kartsamling etter besøket på Landslovs-utstillingen. På den ene siden fikk de besøkende se en rekke over 600 år gamle kart. Midt i utstillingen fantes også et stort digitalt bord, der de fleste av museets gamle kart kunne hentes opp, forstørres og granskes. Det var det stor interesse rundt.

NB! Husk og klikke på bildene.

2024 Tirsdag 27. august: Busstur til Nasjonalbiblioteket

Tue, 27 Aug 2024 13:22:22 GMT

Se Magnus Lagabøtes Landslov og Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket!

Landslova

Landslova la spira til den norske rettsstaten og folkeleg medbestemming, som er ein føresetnad for demokratiet slik vi kjenner det i dag. Lova bygde vidare på den gamle norske tingtradisjonen, samtidig som ho var påverka av banebrytande tankar og idear som var i vinden i Europa på 1200-talet. Landslova er dermed også eit symbol på korleis Noreg i mellomalderen hadde ein sentral plass i det politiske og intellektuelle Europa. Med Landslova fekk kvinner for første gong arverett, og fattige som ikkje klarte å brødfø seg sjølve, skulle ikkje lenger straffast for å stele mat. Landslovjubileet gir oss høve til å løfte fram denne vesentlege, men ofte underkommuniserte, delen av norsk historie. (Kilde: Nasjonalbibliotekets pressemelding )

Mye enklere å bestille bøker

Mon, 26 Aug 2024 16:25:42 GMT

Nytt bok-bestillingssystem!

Nå er det mye enklere å bestille Historielagets bøker. De fleste av historielagets utgivelser er å få kjøpt hos Høvik Bokhandel . For mange er fortsatt bøker i bokform populært. Asker og Bærum Historielag har i mange år hatt Høvik Bokhandel som samarbeidspartner for alle som ønsker å kjøpe de bøker laget har gitt ut.

Nyere utgivelser er også i salg ved Asker Museum, Asker bibliotek og Bekkestua bibliotek. Utvalgte bøker kan også fåes kjøpt under historielagets arrangementer eller ved henvendelse direkte til Asker og Bærum Historielag (da tilkommer porto og eksp. utgifter). Vi vil nå anbefale at flest mulig går inn på vår web-side, når de ønsker å kjøpe Historielagets bøker, og bruke det skjemaet vi har der. Da går bestillingen direkte til Høvik Bokhandel.

Meld deg på for å se Landsloven til Magnus Lagabøte

Tue, 20 Aug 2024 08:36:27 GMT

Se Magnus Lagabøtes Landslov

Tirsdag 27. august: Denne sjansen vil du ikke gå glipp av! Nå har du muligheten til å få oppleve den 750 år gamle norske Landsloven sammen med Historielaget!

Vi har Landslov-jubileet fordi det er hele 750 år siden kong Magnus VI Håkonsson Lagabøtes Landslov så dagens lys i 1274. Ikke bare var den svært unik i norsk sammenheng, men også i hele Europa. Den norske landsloven var den tredje loven i Europa, som gjaldt for et helt rike. Den første var for kongeriket Sicilia. Den andre var for kongeriket Castilla. Som det blir poengtert fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen var den norske trolig den som var mest vellykket.

Til vanlig befinner loven seg i København, men i år har vi altså muligheten til å få se den i Oslo. Etter dette jubileumsåret er det trolig at danskene vil ha den tilbake til København.

Ja, det er mulig å besøke Nasjonalbiblioteket på egenhånd. Vit da at det er svært få som slipper inn av gangen. Du må bestille tid på forhånd og det er lang ventetid for å få plass.

Månedens kulturminne August 2024: Bondilia

Sat, 17 Aug 2024 18:27:45 GMT

Bondilia

Mellom Bondivann og Røykenveien, rett nedenfor Bondi skole, ligger den gamle kunstnerboligen øde og forlatt. Opprinnelig en husmannsplass – deler av bygningen er fra 1750 – ble den i 1907 kjøpt av Asker-maleren Andreas Singdahlsen som bodde der til sin død i 1947. Da hans kone døde seks år seinere ble eiendommen skjenket til Bildende Kunstneres Styre som fremtidig kunstnerbolig. Den første som flyttet inn, var billedhoggeren Dyre Vaa som bodde der til 1960. I denne tiden ble Märtha-monumentet til her, det som i dag står ved Asker kirke. Etter Dyre Vaa var det maleren Herman Bendixens tur. Etter hans død i 1977 fortsatte familien å bo der til 2011, men har deretter stått tomt.

I dag er bygningene falleferdige og utearealene helt gjengrodd. Det som kunne vært et idyllisk sted ved Bondivannet ligger i dag helt brakk. Eieren, Norske billedkunstnere, vil gjerne restaurere Bondilia som tilholdssted for kunstnere og også etablere en skulpturpark. For å få til det, trengs penger, noe BKS vil skaffe gjennom salg av et stort område til Asker og Bærum Boligbyggelag. Hittil har imidlertid Asker kommune ikke villet godkjenne de planene ABBL har lagt fram.

Tekst og f oto: Ole H.P. Disen

Kilder: Karl Nilsen – Askermotiver

Internett

Bøker fortsatt populært i vår digitale tid

Sat, 17 Aug 2024 10:13:22 GMT

Høvik Bokhandel – samarbeidspartner på våre lokalhistoriske utgivelser

For mange er fortsatt bøker i bokform populært, selv om en del bøker også er mulig å finne på Nasjonalbiblioteket. Historielaget har i mange år hatt Høvik Bokhandel som samarbeidspartner for alle som ønsker å kjøpe de bøker Historielaget har gitt ut (og som fortsatt er på lager).

Er du på jakt etter noen av de bøker Historielaget har gitt ut, er Høvik Bokhandel et sted du kan få hjelp. Så sant boken fortsatt finnes på lager, vil den hjelpsomme Hanne Bakke kunne bistå.

Og hun forteller at fortsatt er mange av Historielagets bøker mulig å få kjøpt.

Visste du at Asker og Bærum historielag har gitt ut flotte innbundne årbøker siden 2004, og før den tid årlige lokalhistoriske skrifter. De fleste av disse er til salgs for en rimelig penge hos vår samarbeidspartner Høvik Bokhandel.

Månedens kulturminne juli 2024: Øverland bru

Mon, 01 Jul 2024 00:00:00 GMT

Øverland Bru

Sandungenregistreringer 2024

Wed, 19 Jun 2024 14:12:35 GMT

Kulturhistorisk museum og Akershus fylkeskommune inviterer Historielaget til å bidra!

Har du lyst til å være med på å fylle ut hvite områder på kartet over Sandungen og skrive om Vestmarkas historie?

Høsten 2020 ble det gjort et spennende arkeologisk funn ved Sandungen i Asker. Funnet er unikt og det interessante er at det er funnet i et område som er helt uten registrerte kulturminner fra samme tid. Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo (KHM) og Akershus fylkeskommune (AFK) ønsker derfor å få bedre oversikt over historien i denne delen av Asker.

Ikke første gangen

Historielaget har ved tidligere anledninger samarbeidet med Kulturhistorisk museum, den gang Oldsakssamlingen, blant annet med uttak av prøver til pollenanalyse på Breimåsan på 90-tallet. Analysene ble gjennomført av Helge Irgens Høegh som også har gjennomført pollenanalyser på Gupu og Solli. Alle analysene viser at det har vært jordbruksaktivitet i Vestmarka i førhistorisk tid. Dette står i motsetning til den historiske oppfattelsen av området som kolonisert etter reformasjonen.

I forbindelse med tidligere funn i Vestmarka (pollenanalyser Beimåsan, Gupu og Solli) kan det være grunn til å tro at det fantes gårder og aktivitet flere steder i Vestmarka enn de vi ser i dag. Vi har bare ikke funnet dem.

Sandungeregistreringer 2024

I forbindelse de siste funn i Vestmarka ønsker nå Historielaget , sammen med Kulturhistorisk museum (KHM) og Akershus fylkeskommune (AFK), å gjennomføre overflate-registreringer ved Store Sandungen. Det er med andre ord ikke meningen at det skal graves noe i denne fasen, bare registreringer ved hjelp av det du ser.

Tanken er at interesserte medlemmer bidrar med registreringer av kulturminner i dette området. KHM og AFK vil stå for opplæring og oppfølging av registreringene/deltakerne. Etter oppstartfasen er planen at deltakerne, alene eller sammen med andre deltakere, registrerer det de måtte finne av kulturminner i området.

Historielagsmedlemmer på kurs

Denne uken var rundt 20 medlemmer av Historielaget på opplæring i Vestmarka for å bli "amatør-arkeologer". Fire profesjonelle arkeologer fra Akershus fylkeskommune stilte som lærere for Historielaget. I skogen rundt Solli fikk vi se både kullgroper, en kølabonn, rydningsrøyser og kanskje en gravrøys.

Det er allerede mange medlemmer som har meldt sin interesse. Dersom det er flere, kan du ta kontakt med Steinar Kristensen på

post@abhistorielag.no

Vi har plass til flere!

Vitebegjærlige turdeltakere fikk svar

Sun, 16 Jun 2024 11:55:34 GMT

Drengsrud kultursti er en reise gjennom mange millioner år!

Lørdag 15. juni inviterte Historielaget med nestor Vegard Olderheim som turleder til vandring langs Drengsrud kultursti. Kulturstien, som Historielaget har vært med på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap. Som seg hør og bør startet turen fra post nr. 1 på Drengsrud skole. Denne skolen startet i 1864 og er en av de eldste skolene i Asker. Skolen hadde den gang 92 elever. Som vår turleder fortalte var tidligere bokhandler i Asker, Jon Stenseng, å finne der i en periode. Det var jo derfor morsomt at en av dagens turdeltakere kunne fortelle at hun hadde gått på Drengsrud skole og husket godt Jon Stenseng!

I 1902 flyttet skolen inn i den bygningen vi startet vår tur. En lignende bygning ble samme året bygget på Holmen skole. Denne bygningen ble flyttet hit til Drengsrud 1932, og disse to bygningene ligger nå ved siden av hverandre.

Videre i kulturstien:

Kulturstien har to løyper: En lang, som også tar med seg det som er å se på Finsrud, mens den kortere løype tar av mellom Hogstadvannet og Brendsrudvannet. Vel, vår turleder Vegard Olderheim hadde satt kursen for lang løype og hadde mye å fortelle på turen.

Kulturstien ble laget av Asker og Bærum Historielag i samarbeid med Akershus Vegvesen, Asker kommune og Drengsrud skole. Stien ble innviet i 2002 og er restaurert av Historielaget i 2016/2017. Området hvor kulturstien går er rikt på kulturminner. Disse er avmerket med tall på kartet og med nummererte skilt langs stiene.

Det manglet ikke på spørsmål fra mange og vitebegjærlige

deltakere på dagens tur. Siden dagens turleder hadde vokst opp i området, var det ikke mangel på svar etter hvert som spørsmålene kom.

De to stiene følger samme rute fra skilt 1 til skilt 11. Etter det kan man velge en kort rute over Brendsrud eller en lengre over Finsrud. Stiene er blåmerket og beregnet for gående. Stiene går delvis i golfbanens randsoner og der må det vises forsiktighet. Kulturstien er resultat av godt frivillig arbeid og særlig primus motor John R. Hanevold fortjener honnør. Kulturstien er et av Historielagets fadderobjekter i Asker, og holdes i dag i hevd av fadder Morten Støen.

2024 Lørdag 15. juni: Vandring - Drengsrud kultursti

Sat, 15 Jun 2024 17:16:16 GMT

Bli med på vandring i flott kulturområde!

Lørdag 15. juni kl. 12 inviterer Historielaget vandring langs Drengsrud kultursti. Kulturstien, som Historielaget har vært med på å opparbeide, har mange kulturminner i et flott landskap. Oppmøte ved Drengsrud skole (nedre skolegård/eldre del) kl.12.

Om kulturstien:

Kulturstien ble laget av Asker og Bærum Historielag i samarbeid med Akershus Vegvesen, Asker kommune og Drengsrud skole stien ble innviet i 2002 og er restaurert av Historielaget i 2016/2017. På denne lenken finner du kartet som er laget: https://irp.cdn-website.com/e1598c24/files/uploaded/Kart-A3-1.pdf

Området hvor kulturstien går er rikt på kulturminner. Disse er avmerket med tall på kartet og med nummererte skilt langs stiene. Det er to stier og de følger samme rute fra skilt 1 til skilt 11. Etter det kan man velge en kort rute over Brendsrud eller en lengre over Finsrud. Stiene er blåmerket og beregnet for gående. Stiene går delvis i golfbanens randsoner og der må det vises forsiktighet. Kulturstien er resultat av godt frivillig arbeid og særlig primus motor John R. Hanevold fortjener honnør. Kulturstien er et av Historelagets fadderobjekter i Asker, og holdes i dag i hevd av fadder Morten Støen.

17. mai for 60 år siden

Tue, 11 Jun 2024 14:52:06 GMT

Her ser du 17. mai på Hvalstad. Det er 60 år (og noen timer) mellom disse bildene ble tatt!

Her ser du krysset Kirkeveien og Hvalstadveien 17. mai 1964. Legg spesielt merke til at Hvalstads aller første stasjon er med på bildet. (Foto. E.E.) På neste bilde ser du samme krysset 17. mai 2024 (om kvelden).(Foto: Vidar Ekstrøm)

Salåsen for 120 år siden

Tue, 11 Jun 2024 14:41:12 GMT

Utsikt fra Salåsen nordover mot Sandvika! Det er hele 120 år mellom disse to bildene!

Vårt første bilde er et gammelt postkort fra 1902. Det er feil tekst på kortet: Bildet er ikke tatt fra Skougumsaasen, men fra Salåsen, som er det første du kommer til, når du går opp fra Solstadkeiva. Rett nedenfor ser du Åstad gård i forgrunnen. Ser du godt etter, vil du se travebanen på Billingstadsletta som synes veldig godt. Den ble anlagt på Slebend-engene. Det neste bildet er fra 2022 (tatt på nesten samme sted). Det er lite å se til travbanen, Den er helt nedbygd av ulike forretningsbygg. På dette bildet ser vi også tydelig at det er svært mye mer gjengrodd i åsen enn for 120 år siden.

Gammelt foto: Ukjent fotograf (A.B.Wilse?).

Nytt foto: Vidar Ekstrøm.

Lokalhistorisk vandring i Kulturuka

Mon, 10 Jun 2024 11:05:48 GMT

Deltok på historisk vandring

Lørdag 8. juni arrangerte historielaget en lokalhistorisk vandring i og rundt Asker sentrum. Til tross for skiftende vær trosset åtte svært så historisk interesserte deltakere det meget varierende og regnfulle været og ble med på den to timer lange historiske ferden i nærområdet til Asker sentrum. Der fikk de kunnskap om historiene til bygninger og steder av historisk interesse.

Vandringen var en del av Asker kulturfestival 2024 ( https://www.asker.kommune.no/kultur-idrett-og-fritid/asker-kulturfestival/ ), i hele spennet fra arkeologiske funn fra jernalder til nyere tid. Alle var våte men fornøyde da vandringen var slutt.

Bli med på spennende registreringsprosjekt i Vestmarka

Mon, 10 Jun 2024 08:17:34 GMT

Registreringsprosjekt Sandungen 2024

Har du lyst til å være med på å fylle ut hvite områder på kartet over Sandungen og skrive om Vestmarkas historie?

Historielaget har ved tidligere anledninger samarbeidet med Kulturhistorisk museum, den gang Oldsakssamlingen, blant

annet med uttak av prøver til pollenanalyse på Breimåsan på 90-tallet. Analysene ble gjennomført av Helge Irgens Høegh som også har gjennomført pollenanalyser på Gupu og Solli. Alle analysene viser at det har vært jordbruksaktivitet i Vestmarka i førhistorisk tid. Dette står i motsetning til den historiske oppfattelsen av området som kolonisert etter reformasjonen.

Historielaget ønsker, sammen med Kulturhistorisk museum og Akershus, å gjennomføre overflate registreringer ved Sandungen. Tanken er at lagets medlemmer bidrar med registreringer av kulturminner i området. KHM og AFK vil stå for opplæring og oppfølging av registreringene/deltakerne.

Etter oppstart er planen at deltakerne, alene eller sammen med andre deltakere, registrerer kulturminner i området.

Møt opp på Øvre Sem gård

Vi inviterer til et informasjonsmøte om dette registreringsprosjektet på Øvre Sem gård torsdag 13. juni kl. 19:00 . Her vil det bli gitt nærmere informasjon om funnet, registreringene og videre planer.

Da det serveres kaffe og noe å bite i er det flott med en tilbakemelding om man kommer på epost: post@abhistorielag.no

eventuelt ring Steinar på tlf. 901 78 298

(kartlenke: https://maps.app.goo.gl/i8iBigFPStbzPK2a8 )

2024 Lørdag 8. juni: Kulturvandring i Asker sentrum

Sat, 08 Jun 2024 06:08:29 GMT

Kulturvandring i Asker sentrum - i forbindelse med Kulturuka i Asker

Månedens kulturminne juni 2024: Kalkovnen på Brønnøya

Thu, 06 Jun 2024 14:39:14 GMT

Brønnøya kalkbrenneri

Spennende besøk i norsk arbeiderhistorie

Sat, 01 Jun 2024 18:29:41 GMT

Stor interesse for besøket på Kristi Rolighet

Nesten 50 historieinteresserte deltakere hadde funnet veien til Steinskogen gravlund, som var utgangspunktet for vandringen fram til Einar Gerhardsens hytte Kristi Rolighet. Hytta ligger på åsryggen mellom Dælivann og Godthaab i Bærum. For å komme inn til hytta fulgte vi Dæliveien, som også er en del av Pilegrimsleden gjennom Bærum, kunne dagens turleder Martin Nickelsen (som også er «veivokter» for denne leden gjennom Bærum) fortelle.

På vei til Gerhardsens hytte passerte vi også Bærums eneste kunstner bolig (Søndre Skotta gård), som maleren Thor Furulund bodde i fram til sin død i 2016. I dag bor hans gjenlevende hustru,

Hanne Hansen, der. Furulund er ellers ikke den eneste kunstner som har bodd der. Sommeren 1887 leide Harriet Backer et rom på gården. Hennes fasinasjon for området ble vekket sommeren 1886, da hun bodde på Fleskum gård like i nærheten.

Ved ankomst til Kristi Rolighet tok Einar Gerhardsens barnebarn Anne Lieungh imot oss. Hun kunne fortelle at hytta ble kjøpt av Einar Gerhardsens far, veivokter Gerhard Olsen, i 1919. Senere statsminister Einar Gerhardsen overtok hytta i 1933.

Anne Lieungh kunne også fortelle at tomtenavnet var opprinnelig Rolighet. Noe Gerhard Olsen likte svært lite. Da kunne det like godt hete Kristi Rolighet, mente han. Dette var nok ironisk funnet på, siden både han og hans kone var ateister.

Hytta har fungert som et sentralt politisk verksted ved mange anledninger siden 1930-årene. Den var et politisk møtested flere ganger, blant annet i forbindelse med fraksjonsvirksomheten i Arbeiderpartiet. Den var også et hemmelig møtested under andre verdenskrig (1940-45) for Gerhardsen og hans venner, inntil Gerhardsen ble arrestert høsten 1941.

Flere ominnredninger

Hytta hadde opprinnelig bare ett rom. I det ene hjørnet var det tre køyesenger. Likevel kunne det overnatte inntil 9 stykker, tre i hver seng. Den ble senere påbygget. Werna og Einar Gerhardsen fikk barn, og familien trengte mer plass.

Lengre inn i Bærumsmarka hadde Martin Tranmæl, Arbeiderbladets redaktør og partiets fremste agitator, i mange år hytta Golås på Skollerudåsen. Det var naturlig nok en del kontakt mellom folkene på de to hyttene.

2024 Lørdag 1. juni: Einar Gerhardsens hytte "Kristi rolighet"

Sat, 01 Jun 2024 17:15:09 GMT

Spennende vandring inn i arbeider- og krigshistorien

Lørdag 1. juni kl. 13 b lir det besøk på Einar Gerhardsens hytte «Kristi rolighet».

Kristi Rolighet er en hytte på åsryggen mellom Dælivann og Godthaab i Bærum. Hytta ble kjøpt av Gerhard Olsen i 1919. Hans sønn, senere statsminister Einar Gerhardsen, overtok hytta i 1933. Tomtenavnet var opprinnelig Rolighet, endret av Gerhard Olsen til Kristi Rolighet. Hytta var under den annen verdenskrig et hemmelig møtested for Gerhardsen og hans venner, før han ble arrestert høsten 1941. Den har også senere vært et politisk møtested og er fortsatt i familiens eie. Les mer på Bærumhistorie her: Kristi Rolighet (barumhistorie.no).

Einar Gerhardsens barnebarn Anne Lieungh tar oss imot på tunet på hytta og forteller om denne viktige plassen i norsk politikk.

Vi gjør oppmerksom på at vi er ute hele tiden. Skulle du ønske noe å sitte på, må det medbringes.

Oppmøte på parkering ved Steinskogen gravlund kl. 12:30 . Derfra går vi inn til hytta, en lett tur på om lag 20 minutter. Vi oppfordrer til samkjøring da det kan være begrenset med parkeringsplasser. Arrangementet er gratis.

Imponerende dugnad på Brendsrud

Fri, 31 May 2024 13:24:45 GMT

Viktig oppfølging av slike kulturminner!

Dugnaden ved trillingovnene på Brendsrud gikk unna med liv og lyst. Det var 12 arbeidsfolk som møtte for å utføre et dugelig arbeid.

Til tross for at det var meldt regn, stoppet regnet i det arbeidet skulle begynne og holdt seg borte til det var på tide med avslutning.

Kalkovnene på både Finsrud og på Hvalstrand er betydelig bedre bevarte enn på Brendsrud, som er en typisk gårdskalkovn. Dessverre er trilling-kalkovnene på Brendsrud mer sammenrast og gjengrodd enn de andre, så bare det å få bort trær og busker bød på mye arbeid.

Det var mye kalkovn-kompetanse samlet på dugnaden i går, og da fikk vi vite at når bøndene sluttet å bruke ovnen ble mye av steinen flyttet og benyttet til andre formål. Vi må tro at bevaring av godt brukte kalkovner nok var ikke på agendaen for over hundre år siden.

Rett ved trillingovnene ligger et markert kalkbrudd, som også ble ryddet opp slik at det nå kommer mer til sin rett, og er mer synlig fra kalkovn og stien.

Hurumlandet rundt

Mon, 27 May 2024 12:37:18 GMT

Lærerikt og interessant Hurumlandet rundt!

ham. Det var leder av Holmsbu Kunstmuseums Venner, Benthe Løvaas, og styreleder for stiftelsen Holmsbu Kunstmuseum og Henrik Sørensens Samlinger, Morten Opsahl, som bidro med dette.

Maleren Henrik Sørensen var en markant (og radikal) skikkelse blant de norske malerne på begynnelsen av 1900-tallet, og det kom mye interessant informasjon om Henrik Sørensen sitt virke ved Holmsbu, med etablering av gruppen Holmsbu-malerne, med mange sentrale norske kunstnere fra 1900-tallet.

Norsk og dansk sjøhelt

Etter foredraget gikk turen til Hurum kirke og Huitfeldt-støtten .

Ivar (eller på dansk Iver) Huitfeldt var født på Fredriksten i Halden. Hans far var festningskommandant der. Men familien var ganske velstående og eide både Ulefos og ikke minst Tronstad gård på Hurum . Tronstad ble etter hvert Ivar Huidtfeldts bosted (derfor er han gravlagt på Hurum).

Men Ivar Huitfeldt var ikke bare godseier, han var også marineoffiser. Kanskje mer kjent er han som skipssjef på det danske Prins Christian og på krigsskipet Dannebrog, da det ble åpen krig mellom Sverige (Karl XII) og Danmark-Norge i 1709 (en del av Den Store Nordiske Krig). Han og rundt 500 sjøfolk endte sitt liv i Køge Bugt, da de klarte å stoppe det svenske angrepet på København.

Det var mye og variert informasjon under hele turen, både i bussen og på de enkelte steder.

Internett-siden med "Før-og-Nå" bilder

Sat, 25 May 2024 10:14:24 GMT

Spennende ny funksjon på internett-siden

2024 Lørdag 25. mai: Busstur Hurumlandet rundt

Sat, 25 May 2024 07:47:51 GMT

Lørdag 25. mai arrangerer Historielaget en busstur Hurumlandet rundt. På bussturen vil vi blant annet besøke Hurum billedgalleri og Holmsbu kirke med malerier av Henrik Sørensen og andre kunstnere som arbeidet i Hurum om somrene. Vi vil også stanse ved Huitfeldt-bautaen utenfor Hurum kirke og høre om helten fra slaget i Køge bukt. Endelig vil vi avlegge polarskuta Maud et besøk der hun ligger i Tofte.

Underveis skal vi også spise lunsj. Avreise fra Bjørnegård idrettshall kl. 0900 , fra Sandvika stasjon kl. 0915 og fra Asker stasjon kl. 0930 .

Hjemkomst ca. kl. 17. Pris kr. 850 for medlemmer, kr. 1050 for ikke-medlemmer. Begrenset plasser.

Påmeldingsfrist 10 dager før arrangement.
Betaling til konto nr. 1627 07 25639 eller Vipps nr. 12239.
Betaling gjøres en uke før den aktuelle tur, men etter at påmelding er bekreftet. Husk å fylle ut alle relevante felt.

Ny Web-side for Historielaget

Sun, 19 May 2024 19:27:44 GMT

Vi håper du vil bli fornøyd!

Romanifolket/taternes kulturminner i Asker og Bærum?

Sat, 18 May 2024 13:43:25 GMT

Nå kan du bidra med informasjon

Ole Disen får Mamenprisen

Thu, 16 May 2024 20:18:35 GMT

Fortidsminneforeningen restaurerer låve i Båtstø

Mon, 13 May 2024 10:32:25 GMT

Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus:

På gården Storhaugen i Asker kommune skal det bli ny aktivitet. De første byggene på eiendommen er fra slutten av 1800-tallet. Her har det vært gårdsdrift og dyrehold. Tidligere eiere har drevet med både bringebær- og tobakk-produksjon. Den ene låvebygningen er registrert i kommunens kulturminneplan med høy verneverdi.

Nye eiere av gården har lyst til å ta i bruk låven igjen, men på en ny måte. Ønsket er å kunne bruke låven og eiendommen til helse, kultur og friluftstilbud. Eieren jobber selv med dette til daglig og ser muligheten for å utvikle et tilbud på egen eiendom. Sammen med håndverkerne i Løken bygg blir nå låven istandsatt med tradisjonelle teknikker og med materialer fra gården.

Være med?

26. mai vil det være mulig å møte fram. Vi starter med en introduksjon om gården, låven og det pågående restaureringsarbeidet fortelles det fra foreningen. Deretter vil det bli mulig å se seg rundt. Vi stiller med enkel bevertning.

Påmelding: bvs@fortidsminneforeningen.no innen 21. mai.
Spørsmål? Ta kontakt på 97 00 58 58
Adkomst og parkering: Sundbyveien 83, 3477 Båtstø. Parkering ved garasjen.

Les mer: Perle under restaurering - låven på Storhaugen gård — fortidsminneforeningen.oa (squarespace.com)

Historielag kaller til innsats!

Wed, 08 May 2024 07:34:02 GMT

Vi søker dem som gjerne vil være litt mer aktiv i Historielaget

Røyken historielag: Smiekurs

Tue, 30 Apr 2024 17:04:45 GMT

For interesserete:

Røyken Historielag arrangerer nytt smiekurs i smia vår på Hernestangen i mai; mandag 13., tirsdag 14. og onsdag 15. mai fra 18.00 til ca 21.30. Kursavgift er kr 3.500, pr deltager inkl materialer og utstyr.Gå inn på lenke:

Nytt smiekurs: NYTT SMIEKURS - Røyken Historielag (historielaget.no)

Morsomt og spennende på Nationaltheatret og Historisk museum

Tue, 30 Apr 2024 16:19:24 GMT

Mye ny kunnskap om to kulturinstitusjoner

Lørdag 27. april arrangerte Historielaget omvisninger på Nationaltheatret og Historisk museum. I Nationaltheatret ble vi tatt imot av guiden Haakon Sitje. Han hadde betydelig kunnskap om teatret etter å ha jobbet der i mange år. Haakon kunne forteller at Nationaltheatret var for lite allerede da det ble åpnet i 1899. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Det ble endelig igangsatt et forprosjekt som ledet fram til et byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram.

Dette har lagt grunnlaget for en bevilgning og et byggeprosjekt. Utfordringen er at teatret, som så mange andre gamle bygninger i Oslo sentrum er bygget på leire. Så hvordan dette skal løses vet man i dag ikke.

Uansett fikk vi en flott omvisning blant alt fra den flotte kunsten som er plassert der og helt opp på loftet der sminke- og parykkavdelingen befinner seg.

Historisk museum

Dagens museumsbygning er fra 1902. Arkitekten var Henrik Bull. Han tok over etter arkitekt Karl August Henriksen, som døde like etter at han hadde fullført tegningene. Bygningen, som er i Jugend-stil, ble fredet i 2014. På denne omvisningen fikk vi en guidet omvisning i utstillingen «Vikingr». Arkeolog Helene Olsen, som var ekspert på vikingenes tekstiler, ga oss et godt innblikk i vikingenes liv og levnet. Utstillingen som vi besøkte, inneholdt blant annet den kjente vikingskatten fra Hoen i Hokksund. Vår guide kunne fortelle at den er den største som noen gang er funnet. Skatten veier to og et halvt kilo til sammen. Den består av 50 smykker, 20 mynter og 200 ulike perler. Av en eller annen grunn ble den gravet ned på gården Hoen en gang mellom år 875 og 890.

2024 Lørdag 27. april: Omvisninger på Nationaltheatret og Historisk museum

Sat, 27 Apr 2024 07:42:01 GMT

Påmelding

Påmelding gjøres til historielaget på epost arrangement@abhistorielag.no, eller tlf. 90178298
Påmeldingsfrist 10 dager før arrangement.
Betaling til konto nr. 1627 07 25639 eller Vipps nr. 12239.

Betaling gjøres en uke før aktuell tur eller møte, men etter at påmelding er bekreftet. Husk å merke betalingen med hvilket arrangement det gjelder.

27.04.2024

Lørdag 27. april kl. 12:30 arrangerer Historielaget omvisninger på Nationaltheatret og Historisk museum.
Vi besøker to viktig kulturinstitusjoner i Oslo denne lørdagen; Nationaltheatret og Historisk museum. Vi deles i to grupper som får omvisning både i teaterbygningen og i utstillingen «Vikingr» i Historisk museum. Buss fra Bjørnegård skole kl. 12:30 , og Sandvika stasjon (plattform 6) kl. 12:45 . pris 350.- for medlemmer, 500.- for ikke-medlemmer. Retur ca. kl. 17.

Begrenset antall plasser

Nationaltheatret

I følge kildene var Nationaltheatret for lite allerede da det ble åpnet i 1899. Gjennom årenes løp har det stadig blitt fremmet forslag om rehabilitering og utvidelse, uten at noen har blitt realisert. Det ble endelig igangsatt et forprosjekt som ledet fram til et byggeprogram, rom- og funksjonsprogram og brukerutstyrsprogram. Dette la grunnlaget for en bevilgning og et byggeprosjektet.

Historisk museum

Artig foredrag om "Folk & Røvere i Oslomarka"

Wed, 10 Apr 2024 17:19:30 GMT

Morsomt og interessant foredrag

Det ble et morsomt og interessant foredrag om «Folk og røvere i Oslomarka» med Even Saugstad for de mange frammøtte i Asker bibliotek. Foredraget bygget på hans siste bok med samme navn. I foredraget ble det presentert en rekke originaler og personligheter knyttet til HELE Oslomarka! Og selv om han hører hjemme i Østmarka, hadde han så visst forberedt seg godt og brukt Asker og Bærums bøker om Vestmarka for å hente inn lokale «markaoriginaler» fra vårt område. I tillegg fikk vi høre om folk fra Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka og Østmarka. Vi ble blant annet kjent med Næs-brødrene, Korpås-Olsen, Banner-Ola, Greven av Oppkuven og Milsluker’n – for å nevne noen.

2024 Tirsdag 9. april: Foredraget «Folk og røvere i Oslomarka»

Tue, 09 Apr 2024 08:33:47 GMT

Tirsdag 9. april kl. 18:00 i Asker bibliotek blir det foredrag om «Folk og røvere i Oslomarka» med Even Saugstad. Foredraget bygger på hans siste bok med samme navn. Som han sier: Noen lever av Oslomarka, noen lever for Oslomarka og andre lever i Oslomarka. I foredraget presenteres markaoriginaler og personligheter knyttet til HELE Oslomarka; Krokskogen, Nordmarka, Lillomarka og Østmarka. Her skal vi blant annet bli kjent med Næs-brødrene, Korpås-Olsen, Banner-Ola, Greven av Oppkuven, Milsluker’n og mange fler.

Siden rundt 1997 har han vært frilansjournalist, forfatter, forlegger og formidler. Og ikke minst hatt 11 flotte år som vertskap på Sandbakken markastue i Østmarka sammen med sin samboer. De ga seg der i 2015.

De siste 20 årene har han forsøkt å dele kunnskap og inspirere andre til friluftsliv og markaturer gjennom bøker, foredrag, guidete turer og på

annen måte.

Den 9. april holder Even Saugstad foredrag om «Folk og røvere i Oslomarka». Foredraget er gratis og vil være på Asker bibliotek . Det vil være anledning til å kjøpe bøker av foredragsholder på arrangementet.

Månedens kulturminne april 2024: Bjørnegård

Mon, 01 Apr 2024 12:31:05 GMT

Skogfinner i Asker og Bærum

Thu, 21 Mar 2024 13:08:50 GMT

Det kom skogfinner til vårt område i både første og andre innvandringsperiode.

Det var sannsynligvis nysgjerrigheten rundt skogfinnene i Asker og Bærum, som hadde lokket mer enn dobbelt så mange til Historielagets årsmøte enn det styret hadde regnet med ville komme. Styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke fra Bærum, fortalte etter årsmøtet om spor etter skogfinnene i vårt område.

Mange har hørt om Finnskogen øst for Glomma, men Rune Hernes Bjerke kunne bekrefte at vi hadde skogfinnetorp både i Asker og Bærum. Til Asker kom det skogfinner allerede i den første migrasjonen – de som bodde her da det første skogfinne-manntallet ble gjennomført i 1686. Det var ved Solli gård (Finneløkka) og på Berg-gårdene ved Semsvann. I Bærum var det øverst i Lommedalen og innover Krokskogen de slo seg ned. Vi finner registrerte torp fra både første og andre migrasjonsbølge.

Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1600, mens flere kom etter 1686, da vi hadde den første registreringen av bosettingene.

Savolax kjennetegnes av store skogområder, og dette definerte også levemåten til innbyggerne. Her ble det nemlig utviklet en spesiell dyrkningsteknikk som skulle komme til å prege den skogfinske kulturen i stor grad. Svedjebruk betyr dyrking av matvekster på nybrente områder.

At de var å finne i de østnorske skogene fra begynnelsen av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om. Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1686. De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.

Endringer i styret etter årsmøtet

Wed, 20 Mar 2024 12:52:56 GMT

Godt frammøte på årsmøtet!

Årsmøtet i historielaget hadde i år gledelig mange deltakere. I tillegg til et interessant fagforedrag, behandlet vi de ordinære årsmøtesakene, som blant annet inneholdt årsberetning, regnskap og valg.

Årsberetning og regnskap ble godkjent.

Valg omfattet først og fremst valg til styret. To av styremedlemmene som var på valg i år, hadde frasagt seg gjenvalg. Dette var Kristian Rasmussen og Randi Brelin Furu, som ble takket for lang og god innsats i styret.

Kari Gro Tveito la fram valgkomiteens forslag til nye styremedlemmer. Dette var Søren Swensen fra Gjettum og Lis Weber fra Tanum. Årsmøtet ga full tilslutning til valgkomiteens forslag.

2024 Tirsdag 19. mars: Årsmøte

Tue, 19 Mar 2024 08:29:37 GMT

19.03.2024

Tirsdag 19. mars kl. 18. Årsmøte på Bekkestua bibliotek med foredrag om skogfinner.
Etter at ordinære årsmøtesaker er behandlet, vil styreleder i Skogfinneforeningen, Rune Hernes Bjerke, foredra om spor etter skogfinnene i vårt område. Foredraget starter etter at årsmøtet er gjennomført. Kaffe og kaker serveres. Årsmøtedokumenter finner man her

Litt fra skogfinnenes historie

Mange av skogfinnene kom fra de store skogene i Midt-Finland, i det området som kalles Savolax. Til Norge kom de i to større migrasjoner: Den første Den første rundt 1630-årene, mens flere kom etter 1646 (den første registreringen av bosettingene).

At de var å finne i de østnorske skogene fra midten av 1600-tallet er det imidlertid ikke tvil om.

Det er dokumentert skogfinske bosetninger så langt vest som i Sigdal og Modum. I Lier har vi området mellom Lier, Drammen og Modum, som kalles Finnemarka. Der har det bodd en stor gruppe skogfinner. Vi har også hatt en rekke bosettinger av skogfinner i Vestmarka, både før og etter registreringen i 1646.

De fleste bosatte seg likevel øst for Glomma, mellom Eidskog i sør, og Trysil i nord. Der har vi området som omtales som ”Finnskogen”.

Lenke til Skogfinneforeningen: Skogfinneforeningen

Jo, de hadde farger i middelalderen!

Tue, 05 Mar 2024 10:15:30 GMT

Det er bare at i dag er de vanskelig å få øye på

Det ble en spesielt spennende kveld for en fullsatt Tanum middelalderkirke. Førsteamanuensis Kaja Kollandsrud fra Kulturhistorisk museum tok Historielagets medlemmer (og flere til) med på en vandring 800 år tilbake i tid. Brukte de farger i kirkene og på sine klenodier – eller var det slik som vi ser dem i dag? Svaret fikk vi gjennom en rekke spennende eksempler (også lokale). De fargeløse framstillingene av krusifikser, Madonna-

figurer og altere vi ser i dag i middelalderkirkene, er langt fra den farge-paletten de hadde den gang.

Og fargene kunne komme langveis fra, som f.eks. India.

For å si som sogneprest Sveinung Hansli i Tanum sa det: Det kunne ikke vært noe mer egnet sted å ha et foredrag om middelalderen enn i Tanum middelalderkirke!

2024 5. mars: Den fargerike kirkekunsten fra middelalderen sett gjennom samtidens optikk

Tue, 05 Mar 2024 08:25:02 GMT

05.03.2024

Jo, de hadde farger i Middelalderen!

For å si som sogneprest Sveinung Hansli i Tanum sa det: Det kunne ikke vært noe mer egnet sted å ha et foredrag om middelalderen enn i Tanum middelalderkirke!

Tirsdag 5. mars kl. 19:30 blir det foredrag i Tanum middelalderkirke .

Førsteamanuensis Kaja Kollandsrud fra Kulturhistorisk museum vil gjennom sitt foredrag «Den fargerike kirkekunsten fra middelalderen sett gjennom samtidens optikk» fortelle om middelalderkunst og bruken av farger og reflekterende materialer i kirkekunsten i middelalderen.

Tanum kirke ligger på Tanumåsens høyeste punkt. En hvitkalket kirke i romansk stil fra første halvdel av 1100-tallet. Middelalderkirken er bygget over et gammelt hedensk kultsted, i nærheten av flere store gravhauger fra eldre jernalder. Tanum kirke, eller Túnheim som den het, ble viet til jomfru Maria den 9. mars.

Gratis adgang.

Månedens kulturminne mars 2024: Venskaben

Sat, 02 Mar 2024 09:58:51 GMT

På høyden over dagens Asker sentrum ligger bygdens storstue; Venskaben . I dette flott hvite bygget har bygdes folk feiret både brylluper og jubileer, sett teaterstykker, revyer eller konserter.

Huset som er tegnet av arkitekten Ivar Næss ble innviet med stor festivitas 7. desember 1904, etter initiativ fra Asker Venskablige forening, en forening med foretaksomme kvinner fra bygda. Venskaben er bygget i nyklassisistisk stil, noe som passer med kvinnenes bestilling om « sorenskriverstil ».

Asker festivitets- og kommunelokale var betegnelsen på Venskaben, som ved siden av å være et samlingssted for bygdens folk også skulle inneha viktige offentlige funksjoner som herredstyressal og postkontor. Asker sparebank flyttet også inn i det nye bygget etter å ha vært på Jansløkka skole i mange år.. Kino og bibliotek har det også vært.

Mange har nok slitt ut sine dansesko ved festligheter her, eller ledd seg skakke av revyene som er blitt spilt i bygget. Selv hadde undertegnede sitt eget bryllup her i 2009.

Tekst: Steinar Kristensen

Kilder:

Asker og Bærums Budstikke, onsdag 14. desember 1904, Nasjonal bibliotekets nettsider
«Asker Venskabelige forening», Vegard Olderheim, Asker og Bærum historielags årbok 2023 s.16-23.
« Ivar Næss – Venskabens arkitekt. Et 50 års minne . «Karl Nilsen, Asker og Bærum historielags årbok 1987. s. 325-330.
« Fra Askers revy- og teaterliv i 1920-30 årene «, Karl Nilsen, Asker og Bærum historielags årbok 1987. s. 121-135
Lokalhistoriskwiki

2024 14. februar: I Peter Wessel Tordenskjolds fotspor – AVLYST

Wed, 14 Feb 2024 08:18:16 GMT

14.02.2024

Dagens foredrag om Tordenskjold er dessverre avlyst pga sykdom. Vi beklager dette, men håper å kunne arrangere det på et senere tidspunkt.

Onsdag 14. februar kl. 18 på Oslofjordmuseet vil Lars G. Wessel Johnsen la oss bli bedre kjent med vår sjøhelt fra Trondheim. Wessel Johnsen har gitt ut boken «Beretninger om Peter Wessel Tordenskjold og hans Samtid». Tordenskiold er også en tidlig slektning av forfatteren.

Hvem var Peter Wessel Tordenskjold? Var det ikke han som ble drept i en duell i Tyskland, vil mange spørre? Eller var det ikke han som ba sin motstander om å få låne litt krutt? Hvilken kunnskap har vi egentlig om ham fra skolebøkene? Og hva betød han for Norges frihet? Hva var det med hans personlighet som gjorde at han ble nasjonalhelt i to kongedømmer og like kjent i Skandinavia som på Kontinentet? Dette og mere til vil du få svar på gjennom Lars G. Wessel Johnsens foredrag. Vi følger i Tordenskjolds fotspor til Tyskland hvor den skjebnesvangre duellen ble utkjempet den 12. november 1720.

Foredraget holdes i Oslofjordmuseets lokaler i Vollen og starter kl. 18 . Det vil være anledning til å kjøpe foredragsholderens bok om Tordenskjold i salen til en favørpris 400.- (normalpris: 500.-). Kan forhåndsbestilles hos foredragsholderen på epost lars.wessel.johnsen@pareto.no .

Gratis adgang.

Månedens kulturminne februar 2024: Løkke bru

Thu, 01 Feb 2024 07:56:08 GMT

Torvtørkehuset på Semsmåsan

Wed, 03 Jan 2024 08:52:15 GMT

Historielaget reiste for mer enn 25 år siden torvtørkehuset på Semsmåsan å markere den viktige og omfattende torvutvinningen som i første halvdel av 1900-tallet fant sted på en rekke større myrstrekninger i Vestmarka. Bare her på denne myra lå det i sin tid 20 slike tørkehus. På en annen myr, Tveitermåsan ble stukket torv til langt etter krigen og her skal det ha ligget nærmere 30 slik tørkehus. Torva ble stukket ut på sommerstid med spesielle spader og stablet i husene. Etter noen måneders tørketid ble den kjørt ned til gårdene og brukt som strø i fjøs og stall. Blandet med gjødsel var torva en viktig ressurs for landbruket.

Torvtørkehuset på Semsmåsan er en av mange objekter i området vårt som Historielaget arbeider for å ivareta for ettertiden. Imidlertid er huset nå i en slik forfatning at vi har besluttet å gjennomføre en utskiftning av de deler av reisverket som har råtnet samt legge nytt tak av bakon. Bård Mostveit er ansvarlig for prosjektet og vil sammen med en gruppe frivillige medlemmer gjennomføre selve renoveringen. Vi takker Bård og hans gruppe for at det har påtatt seg denne viktige jobben.

Du er velkommen til å besøke torvtørkehuset på Semsmåsan. Parker på Vestemarksetra og følg veien inn til Sandungen. 500 – 600 meter etter Furuholmen, like før der høyspentledningen krysser veien ser du huset ute på myra på venstre side .

Drengsrud kultursti

Tue, 02 Jan 2024 09:05:24 GMT

Området hvor kulturstien går er rikt på kulturminner.

Kulturminnene er avmerket med tall på kartet og med nummererte skilt langs stiene.

Det er to stier og de følger samme rute fra skilt 1 til skilt 11. Etter det kan man velge en kort rute over Brendsrud eller en lengre over Finsrud

Stiene er blåmerket og beregnet for gående. Stiene går delvis i golfbanens randsoner og der må det vises forsiktighet. Kulturstien er resultat av godt frivillig arbeid og særlig primus motor John R. hanevold fortjener honnør. Kulturstien er et av historelagets fadderobjekter i asker, og holdes i dag i hevd av fadder Morten Støen.

Kart finner du nederst på denne siden

Asker og Bærum Historielag ønsker deg god tur !

Skilt nr 1 Drengsrud skole

Drengsrud skole startet i 1864 og er en av de eldste skolene i Asker. Skolen hadde den gang 92 elever. Bygningen hvor skolen holdt til kan du se ved oppkjørselen til Drengsrud gård på den andre siden av E18. I 1902 flyttet skolen inn i den bygningen du nå står foran. En lignende bygning ble samme året bygget på Holmen skole. Denne bygningen ble flyttet hit til Drengsrud 1932. Disse to bygningene ligger nå ved siden av hverandre. Dagens skolebygning sto ferdig 1959.

Neste skilt finner du på metallstolpen ved fotgjengerfeltet.

Skilt nr 2 Drammensveien og El8

Drammensveien og E18 er de to nyeste veiene mellom Oslo og Drammen. Drammensveien var riksvei fra 1905 til 1969. Dette var i hestekjøretøyenes tid og bilismens barndom. Veien var derfor uten sterke stigninger, men hadde mange krappe svinger. Den ble utbedret i takt med kravet om økt hastighet. Kravet il mer moderne trafikk resulterte i ny motorvei som ble åpnet i 1969.

Kryss fotgjengerfeltet for å komme til skilt 3.

Skilt nr 3 Typisk bergarter og terrengformer i Asker

Her ser du en mur med steinblokker av skifer og kalkstein dannet i jordas tidlige oldtid. Organismer ned kalkskjelett la grunnlaget for kalksteinslagene, som er vanlige i Asker og Bærum. Kalksteinen ble brent til kalk, og ble en viktig inntektskilde. Du vil se rester etter flere kalkovner langs stien. I midtre del av jordas oldtid ble lagene foldet. Disse foldede lagene danner langstrakte daler og rygger i nordøstlig sørvestlig retning i lavlandet i Asker og Bærum. Ferdselsveiene har i stor grad fulgt disse terrengformene. slik Drammensveiene gjør. Hvis du går over El8-broen. kan du se et eksempel på det.

Følg gangveien opp til Gamle Drammensvei

Skilt nr 4 Ånnerud gård

Navnet på gården ender på rud som betyr rydning. Første del av navnet kommer av mannsnavnet Arni eller Arnulfr. De fleste gårder med «rud» i navnet ble ryddet i perioden 1000 til 1350 og lå som regel i utkanten av bebyggelsen. I middelalderen tilhørte Ånnerud gård Asker kirke. Gården hadde rett til å utnytte vannfallene i Huken bekken. Ånnerud ble på 1700- tallet delt i tre: Vestre og Østre Ånnerud og Huken. I dag er hele gården bebygget.

Kryss veien.

Skilt nr 5 Kongeveien

Gamle Drammensvei også kalt Kongeveien . er den første kjørbare veien mellom Bragernes og Christiania (Drammen og Oslo) og var en forlengelse av «Sølvveien fra Kongsberg». Den var ferdig i 1665 og var bygdas hovedvei frem til Drammensveien avløste den i 1905. Fra Asker bro til Liergrensen går veien i en tilnærmet rett linje uten hensyn til stigningsforholdet. Langs gamle veifar ble det ofte plantet ask. Litt nærmere Asker sentrum står det flere slike askekaller. De er «styvet». dvs bladverk og kvister ble skåret av og brukt tiI fôr.

Følg skiltingen ned gangveien. Ta til høyre i første veikryss og sa til venstre i neste.

Skilt nr 6 Ridestien Asker – Ånnerud – Brendsrud

Kartet viser hvor gang- og ridestien antagelig gikk. De gamle stiene fulgte ofte høydedrag med tørt Underlag, slik det er her med kalkstein synlig i stien. Nye veier ble ofte bygd over de gamle. og ridestiene er derfor ofte vanskelig å finne. Steinraden og askekallene du ser her, viser at deler av denne ridestien er tatt vare på opp mot vår tid.

Følg stien ned til Hukenbekken og over broen

Skilt nr 7 Hukenvassdraget

Huken vassdraget var tidligere en viktig vannkraftkilde for småindustri. Skriftlige kilder forteller om kverner, sager og tredreiing (svarving). I dag finnes det ingen synlige tegn etter denne virksomheten. De første bekkekvernene kom hit på 12-1300-tallet. Utpå 1600-tallet ble de første oppgangssagene tatt i bruk. Å skjære tømmer ved hjelp av vannkraft i stedet for håndkraft, var et enormt fremskritt. Titter du ned i bekken ved broen, får du kanskje øye på ferskvannsmuslinger.

Ta stien mot høyre og videre langs Hogstadvannet.

Skilt nr 8 Hogstadvannet

Både sommer og vinter var det friluftsaktiviteter her . Det var fiske og båtliv, flere badeplasser, to hoppbakker og skøytebane. Isskjæring var det også i flere år. Blokker på opptil 170 kg ble tatt opp og fraktet til meieriets isbinge i Asker. Tørkesommeren 1947 ble Hogstadvannet brukt som ekstra vannkilde. Det ble pumpet ut så mye vann at jordmasser raste ut i vannet.

Følg stien til høyre.

Skilt nr 9 Flyttblokker fra istiden

Her ser du en flyttblokk av gneis som sammen med annet løsmateriale ble fraktet hit med isen under siste istid. For 25 000 år siden lå det en over 2 km tykk iskappe over Askerlandet. For 8 000 år siden var hele Norge isfritt og klimaet var varmere enn i dag. Issmeltingen førte både til mer vann i havet og at landet hevet seg. Landhevingen var betydelig større enn stigningen av havet og resultatet ble at havnivået gradvis sank til dagens nivå. Mye av løsmaterialet, med unntak av de tyngste blokkene som denne du nå står ved, ble skylt bort etter hvert som havet sank. Blokken fikk sin spesielle form av smeltevannets sliping under iskappen, og senere ble den slipt av sand og grus som ble virvlet opp i et opprørt grunt hav.

Følg stien opp til Hogstadveien.

Skilt nr 10 Den eldste rideveien

Gjennom de to Hogstad gårdene gikk det en ride- og gangvei som regnes for å være fra eldre vikingtid. Veien er avmerket på kartet og kom fra Vøyen/Hanevold. Går du bort til det lille golfklubbhuset, står du der rideveien kom opp fra Nedre Hogstad gård, krysset dagens vei og gikk videre opp til Øvre Hogstad gård. Det er ikke vanskelig å se for seg hvor dette veifaret gikk. Rideveiene gikk fra gård til gård ofte gjennom selve gårdstunet, slik den gjorde her. Fra Øvre Hogstad gård gikk rideveien videre mot Brendsrud gård. Gårder som ender på stad (bosted) er eldre enn rud-gårdene og ble ryddet i yngre jernalder eller i vikingtid, altså 600 – 1000 e.Kr. Første ledd i navnet på -stadgårdene var, som –rudgårdene, ofte et mannsnavn, men for Hogstad kan det også være «hosvi» som betyr grå eller «høgste» for høyestliggende gård. Det er to Hogstadgårder, Øvre og Nedre, som begge tilhørte Asker kirke frem til 1793.

Følg veien i retning Hogstadvannet ca 30 m fra skilt 10.

Skilt 11 Foldete lag

Her ser du et flott eksempel på foldete lag. Lagene lå opprinnelig tilnærmet horisontale da de ble avsatt i et tropisk grunt hav i jordas tidlige oldtid (for 540 – 420 millioner år siden) I midtre del av jordas oldtid ble lagene presset sammen og foldet. Det førte til dannelsen av en stor fjellkjede som kan sammenlignes med dagens Himalaya. Fjellkjeden ble slitt ned av vær og vind, og løsmassene er fraktet ut i havet av elver og breer. Her ble det avsatt flere kilometer tykke sand- og skiferlag, som nå inneholder Norges olje- og gassrikdommer. Denne lille folden du ser her er ikke blitt slitt ned og er et eksempel på hvordan lagene kunne folde seg. Følg veien ned til Hogstadvannet hvis du vil ta den korteste runden. eller fortsett mot Brendsrudvannet for den lengste.

KORT RUNDE

Skilt nr 12 Brendsrudstranda

Dette var vadestedet for den eldste kjente rideveien gjennom bygda mot Drammen. Se skilt nr 10. Ved utløpet av bekken som kommer fra Brendsrudvannet er det en deltaavsetning. Avhengig av strømningshastigheten kan en elv / bekk frakte partikler av varierende størrelse (leire, sand, grus og blokker). Når elven/ bekken renner ut i en innsjø eller i havet, mister vannet fort sin hastighet. De største partikler faller til bunns først, mens leirpartiklene fraktes lengst ut. Over tid bygger det seg opp et delta som får form av en «horisontal trekant», der spissen peker inn mot munningen av elven/bekken. En elveslette dannes på toppen av deltaet etter hvert som deltaet bygger seg lenger ut i innsjøen/havet.

Følg stien oppover

Skilt nr 13 Rideveien/Hulveien opp mot Brendsrud

Veien har fått sin U-form fra lang tids ferdsel av folk og dyr og kalles en hulvei . Utgravningen skyldes også nedbør som fører til at løsmasser skylles ut fra veien.

Følg stien til venstre mot Kalkås.

Skilt 14 Trillingene på Kalkås

Trillingene er et navn satt på restene av tre kalkovner som ligger tett ved hverandre nær Brendsrud gård. Det var rikelig tilgang på kalkstein til kalkproduksjon. Navn som Kalkås og Limomnroa (lime = kalk på engelsk) viser at kalkbrenning var en viktig bondenæring . I tidlig middelalder foregikk kalkbrenning i enkle kalkmiler og senere på 1800-tallet i såkalte bondekalkovner. På den lengste runden av kulturstien kan du se den best bevarte kalkovnen i området (skilt 18).

Gå tilbake til hulveien og opp til venstre.

Skilt 15 Brendsrud gård

Brendsrud er også en -rudgård som ble ryddet mellom år 1000 og 1350. Gårdsnavnet kan være avledet av mannsnavnet Brend, eller det forteller at rydningsmennene svidde av skogen. Like ved gården ligger en gravhaug fra hedensk tid og det er gjort flere oldtidsfunn som betyr at det har vært virksomhet her før kristendommen ble innført. Brendsrud gård er idag delt i to gårder.

Avslutt den korteste runden ved å ta til venstre ved Gl Drammensvei og gå tilbake til Drengsrud skole.

LANG RUNDE

Skilt nr 16 Askers tidligere vannreservoar

Tidligere var Finsrudvannet og Brendsrudvannet små og grunne vann. I 1934 vedtok kommunen at disse skulle bli Askers nye vannreservoar . og det ble bygget en 4 meter høy demning ved utløpet av Brendsrudvannet. Demningen kan du se tvers over vannet fra der du står. Vannene er knyttet sammen med en kanal. Etter oppdemningen ble deler av jordveien liggende under vann og det ble i praksis slutt på gårdsdriften på Vassås og Finsrud. som ligger på hver sin side av Finsrudvannet. I 1954 ble Sandungen Askers nye vannreservoar, og senere overtok Helsfjorden.

Følg veien/stien på nordsiden av Finsrudvannet

Skilt nr 17 Deltaet og den marine grense ved Finsrudvannet

Den marine grense angir det høyeste nivået havet hadde etter siste istid og før landet begynte å stige. I dette området gikk den marine grensen mellom 210 og 215 m over dagens havnivå . Landhevingen var veldig rask i starten, flere cm hvert år. De siste 1000 årene har den vært 4 m i Oslo-området. Den marine grense kan bestemmes fordi det finnes godt bevarte gamle deltaer, slik som i området her. I skogen, litt høyere opp er det en elveslette, som strekker seg langt innover og en bekk slynger seg over denne elvesletten. På den tiden deltaet ble dannet hadde bekken en betydelig større vannføring enn i dag (for «delta» og «elveslette» se skilt nr 12). Etter hvert som landet steg og havnivået ble lavere, bygget deltaet seg videre ut i havet på et lavere nivå. Det er grunnen til at terrenget her går i trinn nedover mot Finsrudvannet. Elvesletten danner et topplag med sand- og grusholdig materiale. Laget under elvesletten er selve deltaet, dette består av skråstilte lag, som heller mot Finsrudvannet. Lengst fra vannet er lagene sandholdige, nærmere vannet blir lagene mer og mer leirholdige.

Følg stien videre mot Gamle Drammens vei

Skilt nr 18 Finsrud kalkovn

Kalkovnen er et eksempel på en bondekalkovn. Slike ovner lå ofte i en skråning som her, og er bygget opp av stein fra området. Gå rundt ovnen på høyre side, ikke over selve ovnen, den kan rase ut og ødelegges. Ovnsåpningen. hvor veden ble antent og den brente kalken hentet ut, er i relativ god stand, og kan ses fra nedsiden av ovnen. Kalksteinen ble knust til knyttenevestore biter og lagt opp i kalkovnen. Bunnen i ovnen utgjorde ildstedet. Et eksempel på et kalksteinsbrudd kan du se på den andre side av veien/ stien. Ovnen er antagelig satt opp i århundreskiftet 1700/1800-tallet. I perioden fra 1820 til 1860 var kalkproduksjonen på topp. I 1870- årene ble de gamle ovnene utkonkurrert av større ovner, men ovnen her fortsatte produksjonen i noen tiår. Blant annet ble det levert kalk til Askers nye kirke . som ble bygget 1878-79.

Følg stien videre mot Gamle Drammensvei.

Skilt nr 19 Skansen

Området her ved Kongeveien kalles «Skansen» og knyttes til beretninger om krigshandlinger under den store nordiske krig i 1716. Skulle svenskekongen Karl XII nå sitt mål om å erobre Norge, måtte den betydelige norske militærstyrken ved Gjellebekk i Lier nedkjempes. På Ravnsborg gård på Hvalstad lå svenskene i 5 uker. Herfra gjorde svenskene et av sine fremstøt mot de norske styrkene ved Gjellebekk. Men fremstøtet slo feil pga. store snømengder, og smale veier. Området her kalles «Skansen», og har fått navnet sitt etter en mulig trefning her på grensen til Lier. I så fall må vi tenke oss at trær ble hugget i all hast og benyttet som sperre over Kongeveien for å sinke svenskenes fremrykning mot Gjellebekk. Karl Xlls felttog i 1716 endte med full tilbaketrekning. Han gjorde et nytt forsøk på å ta Norge i 1718. Dette endte med at han falt på Fredriksten festning i Halden.

Følg Gamle Drammensvei tilbake til Drengsrud kole

Kulturstien ble laget av Asker og Bærum Historielag i samarbeid med Akershus Vegvesen, Asker kommune og Drengsrud skole stien ble innviet i 2002 og er restaurert av historielaget i 2016/2017

Helt nede ved stranden bak restauranten på Hvalstrand finner vi en annen og større kalkovn. Beliggenheten tyder på at den ferdigbrente kalken her har blitt skipet ut sjøverts. Denne ovnen er også en av de objektene som står på vår «fadderliste». I dette tilfellet er det miljøbarnehagen på Hval Gård som har stått for fadderskapet og ryddingen rundt ovnen. Dette gjennomfører de med jevne mellomrom, men i år ble det behov for litt tyngre bidrag. John R. Hanevold som er Historielagets fadderansvarlig for Asker, har derfor rykket inn med en gruppe frivillige medlemmer og gjennomført en større rydding rundt ovnen. I tillegg blir det nå montert en ny informasjonstavle om kalkovnen.

Restaurering av kalkovner

Tue, 02 Jan 2024 08:59:06 GMT

Produksjon av kalk eller retter sagt brenning av kalk fra kalkstein har i mange hundre år vært en meget viktig atåtnæring for mange bønder i Asker og Bærum. Historielaget har derfor sett det som viktig å ivareta en del av disse ovnene for ettertiden. I 2019 gjennomførte en gruppe av våre medlemmer ledet av Vegard Olderheim en rydding og utgraving av ovnen på Finnsrud i Asker. Sammen med kalksteinsbruddet umiddelbart bak ovnen, er dette et godt eksempel på en av de mange bondeanlegg vi hadde i området vårt.

Kalkovnen på Ringi er den største av de gjenværende bondekalkovnene i Bærum. Den ble totalrenovert av Historielaget i 1981 og jevnlig fulgt opp med synliggjøring og rydding. Etter 40 år er det imidlertid tegn på at noe av muren vil svikte og vi har planlagt en større renovering av ovnen. Etter noen forsinkelser regner vi med å kunne gjennomføre arbeidet i løpet av høsten 2020. I tillegg til frivillig arbeid, er det behov for tyngre maskinell bistand. Takket være tilsagn fra flere velvillige institusjoner, regner vi med at denne delen av prosjektet er sikret.

Månedens kulturminne januar 2024 Märtha-monumentet ved Asker kirke

Mon, 01 Jan 2024 14:35:53 GMT

Faddersteder Bærum

Mon, 01 Jan 2024 09:20:22 GMT

Faddersteder i Bærum 2024

Ulvegrava – Bård Mostveit
Milesteinen i Skui
Milesteinen på Blommenholm
Vanntroa i Tanumveien
Torvtørkehuset på Semsmåsan – Svein Holo
Amtsbrua ved Langebru
Kalkovnen på Ringi – Dugnadsgruppe
Kalkovnen på Slependen – Lis Weber
Steinhvelvingsbrua ved Øverland – Gunnar Fimland
Gamle Løkke bru – Bente Marie Grimsrud

Hvis du ønsker å bli med på, eller har spørsmål om dette, kan du gjerne sende oss noen ord på: post@abhistorielag.no

Faddersteder Asker

Mon, 01 Jan 2024 09:08:10 GMT

Faddersteder i Asker 2024:

Finsrud kalkovn – Dugnadsgruppe
Maratonstøtten – Tore Hansen
Steinhvelvingsbrua på Nesbru
Kalkovnen på Hvalstrand
Kulturstien på Drengsrud – Espen Fossli
Kalkovnen på Store Berg
Prinsehaugen Asker prestegård
Trillingkalkovnene på Brendsrudgård – Dugnadsgruppe

Hvis du ønsker å bli med på, eller har spørsmål om dette, kan du gjerne sende oss noen ord på post@abhistorielag

2024 23. januar: Besøk på Naturhistorisk museum

Mon, 01 Jan 2024 08:13:42 GMT

23.01.2024

50 medlemmer av historielaget var 23. januar med på en givende omvisning på Naturhistorisk museum på Tøyen. Museet som ble gjenåpnet for to år siden, etter å ha vært stengt noen år for ombygging og rehabilitering, fremstår som et lyst og moderne museum, i fint renoverte gamle bygninger.

Gruppen ble vist rundt av to svært kunnskapsrike og gode omvisere – professor Hans Arne Nakrem og post doc stipendiat Aubrey Roberts. Vi besøkte både den paleontologiske delen med 150 millioner år gamle levninger av tidligere tiders dyreliv, og den geologiske delen med mineralutstilling.

Tekst og foto: E. Bergsaker

Tirsdag 23. januar får vi omvisning i de nye flotte utstillingene i Geologisk hus på Tøyen av professorene Jørn Hurum og Hans Arne Nakrem. Bergarter, fossiler og dinosaurer i et fantastisk bygg. Buss fra Holmen kirke kl. 12:30 og Sandvika kl. 12:45 (plattform 6) .

Pris 200.- for medlem / 350.- ikke medlem. Begrenset antall plasser. Retur ca. kl. 16

Tirsdag 23.januar kl. 12:30 : Busstur til Naturhistorisk museum på Tøyen

2023 Torsdag 7. desember: Julemøte og foredrag om maleren Erik Werenskiold

Thu, 07 Dec 2023 15:31:30 GMT

Referat: Spennende Foredrag og stemningsfullt julemøte

Fotsporene i graven

Sat, 02 Dec 2023 09:37:50 GMT

Siste episode av podcastserien til radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning er nå tilgjengelig.

Denne gangen har de hatt med seg arkeolog Ola Rønne fra Viken fylkeskommune til Hestehaugen på Jong i Bærum. Midt inne i dagens boligfelt (som tidligere var en del av Østre Jong gård), ble det i 2002 gravd ut en helt spesiell gravhaug. Det var arkeologene Margrete Figenschoug Simonsen og David Vogt fra Kulturhistorisk museum, som skulle i forbindelse med en utbyggingssak foreta utgravingen av det som kunne minne om en gravhaug. Og utgravingen av haugen på Hestehaugen (eller Mærrahaugen som den het opprinnelig) kunne fortelle en helt spesiell historie. Det var flere graver og i den ene fant arkeologene brente bein og keramikkskår som lå spredt horisontalt og vertikalt. Her ble det også funnet en rakekniv i bunnlaget.

Hvis du vil vite mer eller høre podcasten, kan du gå inn på lenken:

Fotsporene i graven

Men aller mest spennende er en steinblokk med helleristning av «fotsålefigurer» som arkeologene kaller det. I følge arkeolog Ola Rønne fra Viken fylkeskommune tolkes helleristningen at den forestiller føtter med sko på. Arkeologer har målt og funnet ut at bronsealdermannen brukte sko med størrelse 34-36!

Steinen lå i kulturlaget med figurene vendt ned, og den var dekket av jord og torv. Helleristningen besto av to parallelle fotsålefigurer med doble tverrstreker, utført i prikkhuggingsteknikk.

Se også:

Fotspor i graven (tidligeretiderhvalstad.blogspot.com)

Månedens kulturminne desember 2023 Bærums første rådhus

Fri, 01 Dec 2023 14:21:38 GMT

Rådhuset nederst i Løkkeåsveien

Sammenkomst for frivillige i Historielaget

Sun, 26 Nov 2023 15:05:14 GMT

Andre kulturminner er mindre utsatt og krever mer et jevnt tilsyn – og varsling hvis det er påkrevet. Vi vil i 2024 invitere til dugnadsgrupper som på avtalte datoer og i sosialt fellesskap tar i et tak ved et eller flere av kulturminnene. Er du interessert i å være med på dette – kontakt oss på post@abhistorielag.no .

Nye prosjekter

Et nytt prosjekt som er under utvikling er Asker-vassdraget og den historien som ligger bak. Det er etablert noen prosjektgrupper. Mer informasjon vil komme.

Vi er også i gang med et bokprosjekt hvor vi ønsker å gi bøker til skoler, innbyggersenter, institusjoner og andre møteplasser hvor bøkene vil gjøre bedre nytte enn å støve ned på vårt lager. Har du forslag her, kontakt oss gjerne på vår e-post.

Årboka snart i postkassa

Sat, 25 Nov 2023 13:31:57 GMT

Harriet Backers stemningsfulle bilde fra Sandvikselven, malt i 1890. (Foto: Nasjonalmuseet)

Årets årbok fra Asker og Bærum Historielag blir nå sendt ut fra oss og skal være medlemmene i hende i løpet av kort tid. Forsiden viser Harriet Backers stemningsfulle bilde fra Sandvikselven, malt i 1890.

Vi mener medlemmene har all grunn til å glede seg til nærmere 170 sider med hele 22 artikler. Innholdet er svært variert og rikt illustrert fra våre to bygder.

Boka vil også kunne være en populær julegave. Den fås kjøpt i (år)bokhandelen Høvik Bok.

En historisk sensasjon ved Dælivann

Fri, 17 Nov 2023 09:47:37 GMT

Arkeolog Ola Rønne er ikke i tvil, og med stor entusiasme forteller han at blant helleristningene ved Dalbo gård finner vi en ristning som i dag regnes som den første robåt i vår historie! Dette er langt på vei like sensasjonelt som oppfinnelsen av Hjulet, mener han.

Nok en gang har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning - med hjelp fra Asker og Bærum Historielag - gravd seg flere tusen år bakover i tid for å lære litt mer om de som bodde i Asker og Bærum i tidligere tider. Og nok en gang har de fått med seg arkeolog Ola Rønne fra Viken fylkeskommune som fagperson. Denne gangen for å høre litt mer om de mange helleristninger vi finner i Bærum, og så langt kjenner man faktisk ingen i Asker. Hvorfor er det slik og hva var hensikten med dem?

Vil du høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

En robåt for første gang

Det er kanskje rundt 3 000 år siden det satt en person (trolig en mann) og banket inn en helleristning av en båt ganske lik det vi har sett fra mange ganger tidligere. Men denne båten er annerledes. Den ser ut til å ha et ror til å styre med og årer til å ro med. Det har vi aldri sett tidligere på helleristninger!

Tidligere padlet man. Riktignok store båter det også, og det ble padlet over store avstander, men nå begynte man altså å ro båtene. Det kunne bety større fart, større båter og mer last og ikke minst ble det lettere å styre ved at man brukte en styreåre. I følge arkeolog Ola Rønne kan dette være rodde båter som var de første som førte til utviklingen av vikingskipene.

Vil du lese mer/høre podcasten, kan du gå inn på lenken under:

Nesten som oppfinnelsen av hjulet

Saltveien gjennom Vestmarka

Thu, 16 Nov 2023 09:51:51 GMT

Igjen har radiojournalist Carl-Erik Christoffersen – med hjelp fra Asker og Bærum Historielag – fordypet seg i en spennende lokalhistorisk fortelling.

Ingen vet når saltproduksjonen fra saltvannet i Oslofjorden startet. Det vi vet er at mennesker trenger salttilførsel for å leve og ikke minst for å ta vare på mat, når de ikke hadde kjøleskap. Langs kysten av Askerlandet og Bærum var det seks saltbuer, noe vi også fant både langs Nesoddlandet, Hurum, Son og enda lenger sørover.

Vi vet litt om når dette sluttet, men også det er usikkert, mener tidligere leder av Historielaget Jan Martin Larsen, som har studert dette inngående og som er intervjuet i podcastene. Her får du historien.

Salt til maten

Hadde Askerbøringene salt til maten? Spørsmålet er relevant, for trolig mer enn tusen år tilbake i tid og kanskje tidligere, begynte de produksjon av salt fra Oslofjorden.

En av dem han har intervjuet er tidligere leder av Asker og Bærum historielag, Jan Martin Larsen. Han har interessert seg for dette temaet og hentet inn mye kunnskap om lokalhistorien. I hans artikkel i Historielagets årbok finner vi at det var en betydelig saltproduksjon noen steder langs kysten av Norge. Likevel er virksomheten lite påaktet hos norske arkeologer og historikere, forteller han. Det finnes svært få vitenskapelig basert beskrivelse av saltproduksjonens historie i vårt land. Og arkeologer har heller ikke forsøkt å finne noe saltproduksjonsanlegg i vårt område. Vi

har heller ingen konkrete opplysninger om når de begynte å produsere salt i Norge, men det er lite sannsynlig at starten ligger svært mange hundre år etter England og andre områder langs Nordsjøen. Vi kan bare gjette at det skjedde for ca. 2000 år siden så lenge det ikke er utført arkeologiske undersøkelser. 1000 år senere er det mange kilder som viser at saltproduksjon er en vel etablert virksomhet.

Vil du lese mer/høre podcastene, kan du gå inn på lenken:

Saltveien gjennom Vestmarka

År 1308: Bønder fra Asker, Bærum, Hurum og Lier meid ned

Sat, 04 Nov 2023 07:42:07 GMT

Ja, det høres brutalt ut, men i kamp med en ridderhær fra Sverige og Tyskland var det begrensede virkemidler de norske bøndene hadde å stille opp!

Historien som radio-journalist Carl-Erik Christoffersen i denne podcast-serien ønsker å fortelle, handler om angrepet på Oslo i jul- og nyttårshelgen 1308. Gjennom høsten dette året drev svenske hertug Erik en omfattende opprustning i det Sverige og hentet inn mange tyske leiesoldater. Da han begynte å marsjere mot Oslo, begynte den unge ridder Ivar Jonsson fra Romerike å samle en bondehær. En flokk fra bygdene på Ringerike i nordvest, og en fra bygdene på Vest- bredden av Oslofjorden fra sør.

Vil du høre denne dramatiske historien, kan du gå inn på lenken under:

Bønder fra Asker, Bærum, Hurum og Lier

Det som gjør historien spesielt interessant for oss var at mange av disse bøndene kom fra Asker, Bærum, Lier og Hurum. Totalt var den norske bondehæren på rundt 3000 mann, som gikk til fots. Ridder Ivar ledet hæren mot Oslo fra vest, på landeveien som buktet seg mellom gårdene inne i landet, et godt stykke fra sjøkanten, for å befri byen i et overraskelsesangrep.

I følge historiker og forfatter Tore Skeie hadde de mot seg en ridderhær etter mellom-europeisk format. De fleste av dem var tyske leiesoldater. Disse var godt trenede riddere med kraftig rustning. Kanskje også hestene var pansret.

Månedens kulturminne november 2023 Wentzelhytta

Wed, 01 Nov 2023 14:11:31 GMT

Asker for 430 år siden

Tue, 10 Oct 2023 06:45:41 GMT

Nå har du sjansen på å være med på en vandring gjennom Asker for 430 år siden! Radio-journalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning vil sammen med gode fagfolk og tidligere Oslo-biskop Jens Nilssøns reisedagbok, vandre gjennom 1500-tallets Asker.

Den 18. september i 1593 var nemlig Oslo-biskopen Jens Nilssøn på bispevisitas til Fritzøehus (eller Larvik som vi ville ha sagt det i dag). Han hadde rodd fra Bjørvika for å komme i land på Syverstadstranda i Asker. Derfra skulle han ride videre mot Lier og Bragernes, for tilslutt å ende opp i Larvik. Veistandarden på det vi kan kalle riksveien gjennom Asker og Bærum hadde ok bare gått fra et slep. Det var der man kunne slepe med seg saker og ting etter en hest. På 1500-tallet var den avansert opp til en sti man kunne ride på.

Norge var katolsk i 1536. Året etter ble det besluttet at Danmark skulle ha den Luthersk-Evangeliske tro, og erkebiskopen flykter fra fra Norge. Samtidig ble Norge en del av Danmark. Det var altså store omveltninger for landet i årene etter 1537. Carl-Erik Christoffersen forteller at de har ønsket å finne ut hvordan det var i Asker og i Norge drøyt 50 år etter at danskekongen hadde bestemt at kongeriket Danmark-Norge skulle følge den lutherske lære. Sammen med en rekke dyktige fagfolk har de fått vite litt mer om dette.

Vil du høre hele podcasten-serien kan du gå inn på: På bispevisitas gjennom Asker anno 1593 (tidligeretiderhvalstad.blogspot.com)

Bygdeborger i en urolig tid

Mon, 09 Oct 2023 06:49:44 GMT

Her får du den tiende podcasten om hvordan det var i Asker for to tusen år siden. Denne gangen er temaet bygdeborger. Sammen med radio-journalist Carl-Erik Christoffersen og historiker Vilde Rønning har arkeolog i Viken fylkeskommune Ola Rønne, tatt turen til området rundt Semsvannet. Denne gangen skal de se på Askers bygdeborger.

Kunnskapen om bygdeborger har måttet revideres flere ganger de siste årene. Vi lærer stadig noe nytt, forteller arkeolog Ola Rønne. Det er for eksempel ofte ikke tilfeldig hvor de ligger.

Mange ble de anlagt langs viktige ferdselsårer. Selv om dagens veier ikke disse følger der oldtidsveiene gikk, så var det kanskje en viktig vei for tusen år siden eller enda lenger tilbake. I Asker har vi gode eksempler på det: Bygdeborgen på Djupedalsåsen lå og voktet en av de viktige innfallsportene vestfra til Asker. Fra Skaugumåsen hadde man fri sikt over det meste av Indre Oslofjord – foruten det meste av Askerlandet. Og fra Vindkovan hadde man god kontroll på hvem som fartet langs oldtidsveien som gikk forbi mot Lier.

Vil du lese mer/høre podcasten kan du også gå inn på: Kap. 10: Bygdeborger i en urolig tid (tidligeretiderhvalstad.blogspot.com)

Nytt styre i Asker og Bærum historielag

Sun, 26 Mar 2023 13:52:42 GMT

Tirsdag 21. mars kl 18 ble det avholdt årsmøte i Asker og Bærum historielag. Møtet var lagt til Venskaben og om lag 50 medlemmer hadde tatt turen denne kvelden sammen med styret i laget.

Styreleder Steinar Kristensen tok forsamlingen gjennom årsmelding sammen med styret og regnskapsansvarlig Rolf-Egil Larsen presenterte økonomien. Årsmøtet godkjente årsmelding og regnskap. Valgkomiteens leder, Kari Gro Tveito, presenterte komiteens innstilling som ble vedtatt av årsmøtet.

I forkant av valget hadde styreleder Kristensen meddelt årsmøtet at han ikke tok gjenvalg og årsmøtet valgte Erling Bergsaker fra Asker som ny styreleder for Asker og Bærum historielag. Rolf-Egil Larsen ble valg for to år som styremedlem/regnskapsansvarlig, mens Nickelsen og Kristensen ble valgt for to år.

Etter årsmøtet og kaffepause holdt Jan Wangaard et inspirerende foredrag om historien om polarskipet Maud og hennes retur til våre områder. Mange spørsmål fra salen avsluttet kvelden.

Bok om musikklivet i Asker 1890 – 1930

Sat, 26 Nov 2022 09:18:58 GMT

Lise Strandli Pedersen, leder for Asker kammerkonserter , har skrevet en liten bok om musikklivet i Asker i perioden 1890-1930, som et fint bidrag til lokalhistorien. Boken er utgitt på Asker Kammerkonserter, en organisasjon som vanligvis arrangerer en konsertserie på Venskaben.

Boka heter «Fra musikklivet i Asker 1890-1930» og av omtale: «Det har vært skrevet mye om forfattere og billedkunstnere i Asker i eldre tider. Adskillig mindre fokus har det vært på kunstnergruppen musikere i denne perioden. Men i den lille bygda Asker var det innenfor en rekke miljøer et spennende musikkliv, med stor aktivitet og stor kontakt med musikere og komponister i Kristiania så vel som i utlandet. Boka er resultatet av flere års forskning og beskriver et rikt musikkliv og mange interessante musikkpersonligheter.»

Boka koster kr. 150 og selges direkte fra Lise Strandli Pedersen (musicanti@wemail.no) og på konsertene på Venskaben (www.musicanti.no). Det er også noen eksemplarer for salg i museumsbutikken til Asker museum.

Hvordan var det i Asker ved år null?

Thu, 22 Sep 2022 08:23:40 GMT

Og hvem var det som bodde her? Nok en gang har radio-journalist Carl-Erik Christoffersen fra Hvalstad laget en ny og spennende serie med podcaster/radioepisoder. Denne gangen har han, i samarbeid med Asker og Bærum Historielag, tatt for seg den spennende forhistorien i Asker. Gjennom 12 episoder har han møtt arkeologer, fra både Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo og Viken fylkeskommune som vet litt om hvordan det så ut her for 2.000 år siden. Da snakker vi om Eldre jernalder. Faktisk tar første episode i podcast-serien for seg Asker-området slik det var for 5-6.000 år siden.

Andre temaer som tas opp er gravskikker, maten, oldtidsveiene og hvordan arkeologene arbeider med dette.

Gode fagfolk har bistått med på å male et spennende bilde av gamle Asker rundt år null. Sett deg tilbake og lytt og lær!

Vil du lytte på disse interessante podcastene, kan du gå inn på lenken under:

Asker for 2.000 år siden

Historielaget runder 1000 medlemmer

Tue, 30 Aug 2022 07:36:44 GMT

På Sandvika byfest rundet historielaget 1000 medlemmer! Arne Hansen ble vårt medlem nr 1000 og ble overrasket med en bokpakke fra oss. Vi gratulerer. Mange var innom standen vår på brua over Sandvikselva for å slå av en prat, kjøpe bøker eller melde seg som medlem. 30 nye medlemmer ble det. Velkommen alle som en.

Månedens kulturminne mai 2022: Sem sag

Mon, 02 May 2022 07:44:32 GMT

Det har ligget flere sager langs Askerelva. Sem sag er først nevnt i 1612, da leilendingen Folkvar fikk anledning til å skjære 25 tylfter i året. Men det var kamp om tømmeret som trengtes både til jernverkene, til saltutvinning og til kalkbrenning, i tillegg til trelast, så driften stanset i 1740. Like før 1800 ble det lempninger i sagbruksprivilegiene og sagbrukene fikk en ny glansperiode.

Driften var sesongbetonet fordi man var avhengig av nok vannføring i elva. Dette endret seg da demningen ble bygd. Først i 1890 gikk man over til sirkelsag. Før det var det oppgangssag som gjaldt.
I 1919 overtok Asker kommune og drev fram til 1973. I 1952 sysselsatte saga 20 mann. I 1985 vedtok Asker kommune å verne saga og overlate den til Asker museum for restaurering og drift. Fra 1998 gjaldt det også Albert Seheims ski- og hjulmakerverksted som hadde vært i drift fra 1914 til kommunen overtok det i 1979. Det hender at museet skjærer tømmer for å demonstrere driften. I 2022 skjer det den 29. mai. Saga ligger her

Asker museums side for Sem sag med bla intervjuer

Tekst og foto: Ole H.P. Disen
Kilder:
– Asker museum
– Karl Nilsen i ABHs årbok 1976

Karl 12. i Asker – en programserie i seks deler

Wed, 06 Apr 2022 08:32:33 GMT

Natten til den 20. mars 1716 fikk hvalstad-boerne virkelig merke Den store Nordiske Krig. Da marsjerte 4.000 norske soldater med kanoner, ammunisjon og alt annet utstyr vestover over Nes bru og videre vestover mot Lier. Den norske forsvarssjefen general Lützow hadde bestemt seg for å danne en forsvarsstilling ved Gjellebekk skanser. Den skulle stoppe svenskekongens videre framrykninger.

Og som om det ikke var nok, kom 600 av Karl XIIs dragoner og kavalerister til Ravnsborg en dag senere og ville bruke nettopp denne skysstasjonen som utgangpunkt for sine angrep mot Gjellebekk-skansene . Der ble de liggende i godt over en måned før de trakk seg tilbake.

Hele denne historien har vært lite dokumentert og kjent. Mye har vært på «folkemunne». Nå har radio-journalist Carl-Erik Christoffersen og Historielagets Vidar Ekstrøm laget en podcast-serie om nettopp disse hendelsene. Dette har de fått til ved hjelp av historiske dokumenter, boka til Siv Tove Tangerud Andersson «Gjellebekk Skanse», gamle kart og vandring langs den historiske ruta til de svenske dragonene.

«….Vi befinner oss på Ravnsborg gård i Asker. Den 8. mars 1716 krysset kong Karl XII grensen til Norge med kurs for Kristiania og Akershus festning. I følge hans plan skulle han raskt ta Akershus festning for deretter å forflytte seg raskt langs Kongeveien til Bragernes og Kongsberg, for å få tilgang til sølvgruvene der oppe, begynner de to fortellerne sin historiske vandring. Gå inn på lenkene under og lytt deg gjennom historien! Ypperlig for bilen, påskeferien eller historieundervisning i godstolen

Historielaget ønsker god fornøyelse!

Månedens kulturminne april 2022: Ståvivollen

Fri, 01 Apr 2022 08:03:00 GMT

Ståvivollen, eller Ståvisetra, er meget gammel. Pollenundersøkelser viser at det har vært seterdrift her helt tilbake til år 1100 f.Kr.

Ståvisetra ble brukt av de tre oppsitterne på Ståvi gård, men også gårdene Kveise, Skui og Butterud setret her. Ståvivollen ligger i den gamle Ramsåsalmenningen som ble kartlagt i 1774 og oppdelt noen år seinere. Oppdelingen førte til at Ståvisetra kom til å ligge på Staver gårds grunn. I dag står det to bygninger på vollen. Seterhuset antas å være oppført en gang før 1800 og ble restaurert i anledning arkitekturvernåret i 1975 . Uthuset var opprinnelig en del av låven på gården Vensås i Lommedalen, og ble flyttet til Ståvivollen i 1976.

Seterdriften på Ståvivollen ble nedlagt i 1935 som en av de siste i Bærum, men setra var i bruk under krigen 1940-45. Det gamle seterhuset tilhører Ståvi gård, som har seterrettigheter så lenge bunnstokkene ligger der. Bygningene disponeres i dag av Jong speidergruppe.

Liv Frøysaa Moe
Foto: OHPD

Teksten har tidligere stått på Bærum Kommunes hjemmesider.

Kilder:
– Borgen, Per Otto: Asker og Bærum leksikon, 2006
– Kittelsen, Kjell og Larsen, Jan Martin: Vestmarka – Seterliv og kølabrenning
– Mohus, Arne: Stedsnavn i Bærum
– SEFRAK-registeret

Historiske podcaster fra Asker og Hvalstadområdet

Fri, 01 Apr 2022 06:56:36 GMT

Radio-journalist Carl-Erik Christoffersen har gjennom et par år til sammen produsert totalt 26 historiske podcaster om Asker og Hvalstadområdet. Til sammen har han jobbet som radio-journalist i rundt ti år med ukentlige programmer på Radio Riks Oslo . Selv om det formelt er en lokalradio, er det mer korrekt å kalle den en distrikts radio, siden den den når ut til Oslo og det gamle Akershus. Han kan fortelle at de fleste podcastene har blitt sendt på denne radio-kanalen, og at de trolig vil bli sendt igjen.

-De historiske podcastene er jo midt i blinken for de fleste av våre lyttere i Oslo-området, forteller Carl-Erik Christoffersen. Sammen med seg på mange av podcastene har han med seg Vidar Ekstrøm fra styret i Asker og Bærum Historielag. Historielaget håper han fortsetter å lage spennende podcaster med lokalhistoriske tema fra vårt nærmiljø.

Du kan følge dem her:

Tidligere Tider

Historielaget og Fornebu seniorsenter om Fornebus historie

Mon, 14 Mar 2022 07:30:32 GMT

Asker og Bærum Historielag har innledet et samarbeid med Fornebu senioruniversitet om et spennende lokalhistorisk prosjekt. Gjennom 10 samlinger – en kombinasjon av vandringer og seminarer – skal områdets historie hentes frem fra kjente og ukjente kilder. Deltakerne skal aktivt delta i dette arbeidet bl.a. med historiefortelling. Hele prosjektet vil bli grundig dokumentert.

Første samling fant sted i en fullsatt sal på Fornebupiloten på Fornebu Senter 8. mars hvor historielagets Kristian Rasmussen og Bjørn Frodahl ga en basisgjennomgang av områdets historie under overskriften » Fornebulandet og Snarøya – fra skvalpeskjær til nedlagt flyplass»

Månedens kulturminne mars 2022: Maratonstøtten

Mon, 28 Feb 2022 09:05:54 GMT

Ved Slemmestadveien, ikke langt fra nedkjøringen til Holmen Fjordhotell , står dette minnesmerket i granitt .
I 1946 ble Europamesterskapet i friidrett arrangert i Oslo. Maratonøvelsen ble lagt vestover fra Bislet stadion mot Holmen, med retur samme veien og målgang på Bislet. Løpet ble preget av finnene Mikko Hietanen og Väinö Muinonen som besatte de de to første plassene og med en russer på 3. plass. Beste nordmann ble nr. 12.

Steinen var tegnet av konstituert byarkitekt i Oslo, A.J. Talberg og ble reist bare få dager etter løpet med Hietanen til stede. Da var allerede navnene til de seks beste hogd inn.

Steinen har vært flyttet flere ganger i forbindelse med veiarbeider, ( den stod på nordsiden av Slemmestadveien ) men står nå godt synlig på sydsiden av veien, ved gangveien for folk som går forbi. På forsiden er hogd inn teksten EUROPAMESTERSKAPET 1946 og navnene på de seks beste løperne, på baksiden ordet VENDEPUNKT. Rundt steinen øverst går en frise av løpere som skal symbolisere konkurransen.

Ole H.P. Disen
Foto: OHPD

Kilder:
– Asker og Bærum Historielags årbok 2017
– Aftenposten
– Budstikka
– Norsk friidretts historie 1895-1950

Bildet fra vendepunktet i maraton er hentet fra Norsk Friidretts Historie

Månedens kulturminne november 2021: Halvorsenhytta

Sun, 31 Oct 2021 12:40:45 GMT

Halvorsenhytta ligger på Tveitersetra som tilhørte Tveiter gård ved Semsvannet. Navnet er knyttet til hyttas første eier, komponist og kapellmester Johan Halvorsen som fikk oppført hytta i 1899 da han var 35 år gammel. Det året ble han ansatt som kapellmester på Nationaltheatret, et engasjement som varte nesten uavbrutt til 1929. Johan Halvorsen er kjent for Bojarenes Indtogsmarsj , som i alle år var Ønskekonsertens kjenningsmelodi. Han har også komponert musikken til til julestjernen. Han oppfattet seg selv som nasjonalromantiker og ønsket å videreføre arven etter Edvard Grieg og Johan Svendsen.

Hytta har vid utsikt og tilhører i dag DNT Oslo og Omegn, som har innlemmet den i nettet av ubetjente hytter i Oslomarka. Den ble åpnet i 2017.

En spennende tur med konsert arrangeres 13. november av DNT og Asker kammermusikkfestival.

Tekst: Liv Frøysaa Moe

Teksten er hentet fra heftet «Kulturminner i Vestmarka.

Foto: Ole H.P. Disen

Månedens kulturminne oktober 2021: Kalkstien i Bærum

Sun, 03 Oct 2021 11:43:51 GMT

Kalkstien følger for det meste den blåmerkete stien mellom Levretoppen og Dæliveien langs vestsiden av Gjettumåsen og Fleskumåsen. Kalkstien ble åpnet i 2005 som et resultat av skjøtselsplanen for Kolsås-Dælivann kulturlandskap som Bærum kommune utarbeidet i 2002. Asker og Bærum Historielag, som har engasjert seg i begge kommuner kalkhistorie, ryddet og skiltet strekningen på ca to kilometer.

Stien går langs gamle kalksteinsbrudd, nedraste bondekalkovner og slaggsteinshauger. Skiltene forteller om det kalkholdige fjellet i Bærum, om hardt manuelt arbeid for å frigjøre kalksteinen både før og etter kruttet ble tatt i bruk på 1700-tallet. Det fortelles også om kjemiske reaksjoner når kalkstein brennes og avkjøles og mye mer. Kalkutvinningen skaffet bøndene og dem de samarbeidet med gode inntekter. Det var ikke få lester kalk (1 lest = 12 tønner à 200 kg = 2.400 kg) som er ført ut fra Asker og Bærum til Akershus slott, leiegårdene i Christiania eller til Sverige og Danmark.

Tekst: Liv Frøysaa Moe

Foto: Ole H.P. Disen

Teksten er tidligere publisert på Bærum kommunes hjemmesider.

Månedens kulturminne september 2021: Hovdehytta

Tue, 07 Sep 2021 11:51:05 GMT

Hovdehytta har navn etter slakter og kjøpmann John Thoralf Hovde som i 1921 kjøpte tomta på Furukollen av Anton Solli på Solli gård. Her bygget han en jakthytte som ble Askers høyest beliggende hytte (450 m o.h.), og som han brukte i årene fram til krigen.

Mot slutten av 2. verdenskrig var hytta tilholdssted for Milorgområde 13320 med god utsikt til Skaugum der Josef Terboven residerte. Hytta ble senere overtatt av Heimevernet.

I 1957, flere år etter Hovdes død, ble hytta overdratt til Luftforsvaret og ble nå «Luftvakthytta». Eldre heimevernsfolk bemannet hytta på frivillig basis og holdt øye med luftrommet over Oslo-området. I begynnelsen av 1960-årene ble Nike-batteriet på Rustan etablert, og behovet for vakttjenesten på Hovdehytta opphørte.

Asker kommune overtok eiendommen i 2005, men vedtok i 2006 å selge til Den Norske Turistforening som satte hytta i skikkelig stand slik at den kunne åpnes for bruk 29. september 2007. Hytta inngår nå i nettet av ubetjente hytter i Oslomarka.

Liv Frøystad Moe

Teksten er, noe forkortet, hentet fra heftet «Kulturminner i Vestmarka».

Månedens kulturminne august 2021: Spikerbrukfallet

Sun, 01 Aug 2021 12:01:48 GMT

Spikerbrukfallet ligger mellom Wøyen og Bærums Verk langs turvei E1 ( kart ). Spikerbrukfallet er typisk for mindre kraftverk ved elver med lav vannføring. Det er det best bevarte kraftverket i sitt slag i Akershus. Langs Lomma er ytterligere to kraftstasjoner bevart; Guribysaga og Vøyen Mølle , men de er ikke i drift.

Spikerbrukfallet kraftstasjon ble bygget i 1914/1915 av Bærums Verk ved det 25 meter høye Spikerbrukfallet i Lomma. Formålet var «høispændt kraftoverføring i Vestre Bærum». I perioden 1915-1935 ble det anlagt ytterligere åtte kraftverk langs Lomma. Tre av disse; Vertshusfallet, Aurevann og Småvann, tilhørte også Bærums Verk Elektrisitetsverk. Da det nye kommunale vannverket skulle bygges i 1950, ble alle fallene og forsyningsområdene overtatt av Bærum kommune, og kraftstasjonene ble etter hvert nedlagt.

Etter å ha vært stengt i seks år ble Spikerbrukfallet kraftstasjon gjenåpnet i 1981. Anlegget var da oppgradert med nytt bygg i forlengelsen av det gamle, nytt aggregat og ny rørgate. Av de to gamle aggregatene ble det ene restaurert og tatt i bruk; det andre åpnet for å vise hva det består av. Spikerbruksfallet produserer i dag strøm for 50-100 husstander.

Siden middelalderen har vassdragene vært utnyttet som drivkraft til kvernkaller, kverner, møller og sager. På 1600- og 1700-tallet ga vannhjul i Lomma direkte drivkraft til masovnens blåsebelger og til stangjernshammeren som dunket ut smijern.

Navnet Spikerbrukfallet er knyttet til den senere produksjonen av spiker. I 1818 var seks mann og tolv drenger i daglig arbeid ved spikerbruket. I 1840 ble det produsert 1-3 millioner spiker årlig. Spikerhammeren var i drift ut 1880-årene.

Fra 1893 og utover ble Bærums Verks gamle vannhjul avløst av moderne turbiner, som ga strøm til belysning i støperiet og verkstedet, senere også til utendørs belysning.

Liv Frøysaa Moe

Teksten er noe forkortet fra den som tidligere har stått på Bærum kommunes hjemmesider.

Månedens kulturminne Juli 2021: Myggheim

Thu, 01 Jul 2021 12:05:30 GMT

Myggheim er en skogsarbeiderkoie som i 1920-årene ble flyttet hit og satt opp på en tidligere kølabonn , omlag 2 kilometer nord for parkeringsplassen ved Solli i Asker. I 1991-93 ble koia restaurert av Karagruppa i Asker Skiklubb og Asker og Bærum Historielag for å vise hvordan skogsarbeiderne bodde. Nå er Myggheim et populært serveringssted i skisesongen.

200 meter unna, mot nordøst, står det en minnestein for den tragiske flyulykken lille julaften 1972 da et fly fra Braathens SAFE styrtet her i skogsområdet mellom Sandungen og Asdøltjern, ikke langt fra grensen mellom Lier og Asker. Flyet, en Fokker F28 Fellowship, var på vei fra Ålesund lufthavn Vigra til Oslo lufthavn Fornebu. Ulykkesårsaken ble aldri klarlagt. 40 av de 45 personene om bord omkom i ulykken.

Liv Frøysaa Moe
Teksten er, noe omarbeidet, hentet fra «Kulturminner i Vestmarka», utgitt av Bærum Turlag i 2019.

Litteratur:
Jan Martin Larsen & al., Vestmarka – Veifar og vandring, Asker og Bærum historielag 2000; ‘

2021: Resten av vårprogrammet avlyses.

Thu, 10 Jun 2021 12:07:18 GMT

Etter sist lørdags meget vellykkede Vestmarkvandring hadde vi håpet på lettelser i juni, men koronasituasjonen fortsetter dessverre å skape problemer for oss. Årsmøtet som var planlagt 14. juni lar seg ikke gjennomføre på en medlemsvennlig måte og vi har derfor besluttet å utsette det til 28. september.

Kraftige begrensninger i deltakerantall medfører også at omvisningen på Bogstad herregård 12. juni og foredragsmøtet i Vikingskipmuseet 24. juni må tas ut av juniprogrammet. Som du vil se av vedlagte program for høsten, setter vi foredraget på Vikingskipmuseet opp igjen 23. september. Bogstadbesøket vil vi også søke å legge inn i programmet på et senere tidspunkt. Dette kommer vi tilbake til.

Vi beklager disse nye endringene sterkt, men satser på at de positive tegn vi nå ser i smitteutviklingen fortsetter slik at høstens planer og arrangementer kan gjennomføres på en mer «normal» måte.

Det ferske programmet for høsten følger som nevnt vedlagt. Her finner du utsatte arrangementer kombinert med nye. Vi håper at vi her tilbyr emner og steder som vil interessere.

Da gjenstår det å ønske deg en riktig god sommer og på gledelig gjensyn til en forhåpentlig interessant og travel høst.

Med vennlig hilsen
Asker og Bærum Historielag
Styret

Månedens kulturminne Juni 2021: Gupu gård

Tue, 01 Jun 2021 12:11:30 GMT

Gupu gård i Vestmarka er et kjent og populært serveringssted for turfolk, sommer som vinter. Veier, stier og lysløyper fører gjennom tunet. Gården er drevet av samme slekt siden midten av 1700-tallet. Det har vært kafedrift på Gupu siden 1930-tallet.
Det hersker usikkerhet om opprinnelsen til navnet Gupu. Noen knytter det til finsk gupu som betyr kul eller avrundet høyde, en betydning som også finnes i det norske kup. Andre knytter Gupu til elvas trange kløfter eller gap mellom Fløyta og Semsvannet. Gården omtales både som husmannsplass og seter.

Gupu ligger åpent og fritt på et høydedrag med utsikt mot øst og vest. På tunet ligger våningshus/kafe, driftsbygning og bryggerhus. Tidligere lå det også en smie i utkanten av tunet. I 2021 ble det reist nytt, stort våningshus. Den eldste bygningen er det gamle våningshuset fra slutten av 1600-tallet. Driftsbygningen som står på tunet i dag, er flyttet fra Nedre Ås gård i 1918. Bryggerhuset som ble oppført i 1940-årene mens Bærum kommune var eier, erstattet det gamle.

De første skriftlige kildene om Gupu er fra 1696. Men stedet er mye eldre. Funnet av en tynnakket flintøks på Gupu tyder på at det var folk i marka for mer enn 3.000 år siden. Pollenprøver viser bosetting omkring 500 e.Kr. Gupu var ubebodd etter svartedauden, men kan ha vært brukt til setring. Rekker med aske- og almekaller langs åkerkanten vitner om styving og lauving til husdyrfór.
Gården lå under Sem i Asker til 1739, da den sammen med Gupu skog ble lagt til Wøyen gård i Bærum. Bærum kommune kjøpte Wøyen og Gupu i 1917 og 1918. Tun og innmark ble overdratt til brukerne i 1990.

Liv Frøysaa Moe
Teksten, som er noe omarbeidet, har tidligere stått på Bærum kommunes hjemmesider.

Kilder:
Jan Martin Larsen & al., Vestmarka – Veifar og vandring, Asker og Bærum historielag 2000; ‘

Arne Mohus, Stedsnavn i Bærum , Bærum oppmålingsvesen 1987; Arne Mohus, Husmannsplasser i Bærum, Bærum bibliotek 1988.

Månedens kulturminne april 2021: Torvtørkehuset på Semsmåsan

Fri, 23 Apr 2021 12:14:56 GMT

Semsmåsan Semsmåsan er en 25 mål stor torvmyr som ligger mellom Kjølåsen og Fløyta, vest for serveringsstedet Furuholmen i Vestmarka. Navnet har myra etter Sem gård i Asker, som tidligere eide grunnen. Semsmåsan har vært utnyttet til torvstrøproduksjon både før og etter 2. verdenskrig. I 1938 startet Bærum kommune torvstrødrift på Semsmåsan og oppførte 20 torvskur. I dag er det bare ett. Det ble satt opp av Asker og Bærum historielag i samarbeid med Idrettslaget Jutul i 1994. Det skal ta minst tusen år å bygge opp en meter torv. Torvmosene produserer stoffet sphagnan som er svakt antibiotisk. Sphagnanet hindrer forråtnelsesbakterier i å bryte ned de døde plantedelene i myra og bidrar til at myra vokser. Selv om det ikke har vært hentet torv på Semsmåsan siden 1950-tallet, er sporene etter torvskjæringen fortsatt tydelige. Tilsvarende spor er å finne i Dælimosan like syd for Østernvann i Bærumsmarka. Opprinnelig inngikk torvskjæringen i årssyklusen. Onna begynte når telen var gått. Man skar stikk med spaden i hver side til egnet bredde og vippet torvstykket opp med et stikk i bakkant. Torven ble lagt til tørk på bakken, først på den ene siden og så på den andre. Hvor lang tørketiden ble, var avhengig av været og kunne ta uker. Deretter ble torvstykkene stablet i rauk, dvs. to stykker stilt skrått opp mot hverandre og et tredje torvstykke ble lagt over de to. Torven ble lagret i torvskuret og hentet hjem på vinterføre. Myrtorven fra Semsmåsan og Dælimosan ble brukt til torvstrø i fjøs og stall. En god strøtorv bør ved siden av god oppsugingsevne, ha gode hygieniske egenskaper og bidra til et behagelig fjøsmiljø. Sphagnum-mosen utmerker seg ved å binde ammonium effektivt. I Norge er torvstrø eller tallestrø, som den også kalles, kjent fra lang tid tilbake. Torv til strø og gjødselblanding var i bruk på 1700-tallet, og vanlig på 1800-tallet. Andre steder i landet, der det var lite skog, ble torv også brukt til brensel.

Litteratur:
• Mohus, Arne; Stedsnavn i Bærum, Bærum oppmålingsvesen 1987
• Kittelsen, Kjell og Jan Martin Larsen, Vestmarka – Veifar og vandring , 2000/2001
• Uhlig, Christian og Erling Fjelldal, Torv til strø og talle i Nord-Norge , ”Grønn kunnskap” Vol.
9 Nr. 108-2005.

Teksten er skrevet av Liv Frøysaa Moe, og er tidligere publisert på Bærum kommunes nettsider

Historielaget starter merkingen av «ny» Pilegrimsled gjennom Bærum

Fri, 12 Feb 2021 13:17:06 GMT

«Tunsbergleden» er et relativt nytt tilskudd til pilegrimsledene i Norge. Den går fra Larvik via Tønsberg, Drammen, Asker kirke og Tanum kirke og støtter sammen med den veletablerte «Osloleden» på Ankerveien ovenfor Øverland. Asker og Bærum Historielag har i mange år hatt ansvaret for merking og vedlikehold av «Pilegrimsleden» fra Fåbro ved Lysakerelva via Haslum kirke, gjennom Bærumsmarka, via Johnsrud i Lommedalen og frem til «Amtsbrua» dvs den gamle fylkesgrensa ved Langebru på Krokskogen.

I Bærum administreres merking og vedlikehold av begge ledene av kommunens kulturminneavdeling. « Tunsbergleden » skal nå utstyres med det kjente Pilgrimsledsymbolet og Historielaget er tildelt dette oppdraget på strekningen fra Asker grense ved Åstadbakken via Tanum kirke til markagrensa ved Kolsås. Herfra følger leden den blåmerkede stien frem til Ankerveien med DNT – Bærum Turlag – som ansvarlige.

Medlemmer av Asker og Bærum Historielag starter i disse dager arbeidet med merkingen. På grunn av frosten vil noe av skiltingen måtte vente til varmere vær, men målet er at publikum snart kan oppleve hyggelige traveturer langs den nymarkerte leden gjennom Bærum.

Bjørn Frodahl

Julehilsen 2020

Mon, 14 Dec 2020 13:57:38 GMT

Kjære medlemmer av Asker og Bærum Historielag.

Annerledesåret 2020 er nå på hell og vi kan om et par uker ønske et nytt år velkommen. Vi har alle sterke ønsker for det nye året – ikke minst at de vaksiner som nå er under utvikling vil bidra til at vi igjen kan komme tilbake til en mer «normal» situasjon.

Vi hadde ambisiøse planer for høsten 2020 og la opp til aktiviteter som skulle kompensere for alle avlysningene i vår. Dessverre ble høsten like problematisk og som dere vet, måtte de fleste av våre arrangementer igjen avlyses. Trøsten i 2020 er at vi har fullført tre av de større kulturminneprosjektene vi har hatt på blokken vår: torvtørkehuset på Semsmåsan er renovert, den store kalkovnen på Hvalstrand er ryddet og kalkovnen på Ringi – Bærums kommunevåpen – er totalrenovert. Og sist, men ikke minst har dere nettopp mottatt en ny og gjennomarbeidet årbok som allerede har høstet mye ros.

Sandvikas første Julegate 1956. Foto: Bærum bibliotek / ukjent fotografI høst gjennomførte vi en medlemsundersøkelse. Responsen på undersøkelsen var meget stor og vi takker alle som bidro. Den ga oss mange gode tilbakemeldinger, forslag og impulser til videre arbeid. Entusiasmen i tilbakemeldingene har inspirert oss til ytterligere satsing som bl.a. kommer til uttrykk i programmet for første halvår i 2021. Vi håper det vil engasjere og interessere.

På vegne av styret vil jeg takk for all støtte og hyggelige tilbakemeldinger i året som har gått. Vi ønsker dere alle en riktig god høytid og på gledelig gjensyn i et forhåpentligvis – mer normalt – 2021.

Beste hilsener

Bjørn Frodahl

Styreleder

Årboka snart i postkassa

Sun, 08 Nov 2020 14:02:11 GMT

Årets årbok fra Asker og Bærum Historielag er nå sendt ut fra oss (16.11.2020) og skal være medlemmene i hende straks. Forsiden viser Færder fyr med tårn produsert på Bærums verk – som var først i landet med å levere jerntårn.

Vi mener medlemmene har all grunn til å glede seg til nærmere 200 sider med variert og rikt illustrert innhold fra våre to bygder.

Boka vil også være en populær julegave. Den fås kjøpt i (år)bokhandelen Høvik Bok.

Medlemsmøte Vikingskipsmuseet torsdag 8. oktober er avlyst, og utsatt til torsdag 10. desember, kl. 17:30.

Wed, 07 Oct 2020 13:05:10 GMT

Kjære medlemmer

Vi er dessverre nødt til å flytte det planlagte arrangementet førstkommende torsdag 08.10.2020 på Vikingskipmuseet. Årsaken er at museet er stengt på grunn av den pågående vekterstreiken.

Vi har imidlertid fått en ny dato – arrangementet vil bli gjennomført torsdag 10. desember 2020 kl 17.30.

På grunn av endringen må vi be dere gi oss tilbakemelding på følgende alternativer:

– Bekreftelse på at dere fortsatt ønsker å stå på deltakerlisten.

– Strykes fra deltakerlisten og få egenandelen refundert. Kontonummer må oppgis.

Det har beklageligvis gått ut forskjellig informasjon om beløp på egenandeler denne gangen. Vi holder oss til laveste beløp, kr 100,- for medlemmer, kr 150,- for ikke medlemmer. Dere som har betalt kr 150,-/kr 200,- skal få igjen differansen. Send oss kontonummer, så ordner vi med utbetaling.

Vi ønsker dere velkommen 10. desember.

Med vennlig hilsen

Asker og Bærum Historielag

Styret

VANDRING LANGS ANKERVEIEN

Mon, 21 Sep 2020 13:09:32 GMT

For en dag! Strålende sol fra skyfri himmel, sommertemperatur og glødende høstfarger var rammen rundt Historielagets vandring langs Ankerveien denne flotte septemberdagen.

Veien ble anlagt av Bernt Anker i 1790-årene for å lette transporten av malm, kull og jern mellom Bærums Verk, Fossum Jernverk og Hammern i Maridalen. 30 medlemmer benyttet dagen til å bli nærmere kjent med den fem km lange strekningen mellom Øverland og Fossum. Størstedelen av veien gikk på idyllisk og smal grusvei kun for fotgjengere og syklister, men den siste kilometeren måtte vi dele med bilistene.

To vel forberedte turledere, Bjørn Frodahl og Erling Bergsaker, sørget for å informere oss underveis om severdigheter og historien bak. Den gamle storgården Øverland er i dag delt med en privat del og en del eid av Det kgl. Selskap for Norges vel. Øverland hadde i sin tid en rekke husmannsplasser, de fleste står fortsatt. Etter å ha passert den som heter Svingen, kom vi forbi nok en storgård, Haga, i dag mest kjent for sin golfbane, en av flere langs Griniveien.
Under krigen skjedde det tragiske ting langs Ankerveien. I juli 1944 ble to nordmenn brakt hit fra Grini like i nærheten og skutt ved det som i dag er minnestedene Nedre og Øvre rettersted.

Turen ble avsluttet blant de vernede bygningene ved Fossum like ved Lysakerelva og grensen til Oslo.

Tekst og bilder: OHPD

2020 1. september: Asker og Bærums historielag årsmøte

Sun, 06 Sep 2020 13:16:32 GMT

Tirsdag 1. september 2020 arrangerte historielaget det lenge utsatte årsmøtet. Opprinnelig skulle møtet vært holdt 25. mars, men både årsmøtet og de resterende arrangementene våren 2020 ble avlyst på grunn av den pågående pandemien.

Årsmøtet ble satt kl. 1800 på Venskaben i Asker sentrum og det var 50 deltakere. Dette var maksimaltallet som var satt av smittevernhensyn. I lokalene holdt man god avstand og med håndsprit tilgjengelig flere steder kunne møtet starte.

Lagets leder Bjørn Frodahl var, sammen med to andre styremedlemmer, forhindret fra å delta, så lagets nestleder Steinar Kristensen ledet møte. Tove Groseth og Hans Christian Skalleberg meldte seg for å signere protokoll.

Styrets årsmelding ble gjennomgått. Både styrets arbeid, arrangementer, prosjekter og økonomi ble presentert. Regnskapet er godkjent av lagets revisor Marit Mortensen, som forøvrig har takket ja til å fortsette som lagets revisor også i 2020.

Særlig fokus formidlet styret om brukermedvirkning. Medlemmene er lagets viktigste ressurs og styret manet til at medlemmene kan engasjerer seg så mye de kan. Styret presenterte i denne sammenheng planer for en medlemsundersøkelse som vil komme i løpet av høsten.

Valgkomiteens leder, Vegard Olderheim, presenterte innstillingen for valg av det nye styret. Alle, inkludert et nytt styremedlem, Randi Brelin Furu, ble valgt ved akklamasjon. Kari Løchen Blakstad forlater styret, og historielaget takker for innsatsen. Ragnhild Tangen ønsket ikke gjenvalg til verv i Valgkomiteen, og her ble Tove Groseth valgt ved akklamasjon. Kari Gro Tveito overtar lederansvaret i valgkomiteen etter Olderheim.

Blomster ble delt ut til årbokens redaktør Svein Ola Hope for ekstra innsats i 2019. Ansvarlige for fadderordningen i historielaget i hhv Asker og Bærum; John R. Hanevold og Bård Mostveit, ble særlig takket for ekstra innsats for fadderstedene og andre prosjekter. Begge fikk fortjent blomst. Valgkomiteens leder fikk også blomst for arbeidet med å lede valgkomiteen.

Etter en pause med kaffe og muffins, ble litteraturprisen for 2019 tildelt Liv Frøysaa Moe.

Prisen fikk hun først og fremst for sitt arbeid med de to bøkene «Kulturminner i Bærumsmarka» og «Kulturminner i Vestmarka», utgitt av Bærum Turlag med støtte fra Historielaget. Begge bøkene er særdeles nyttige for folk som ferdes i marka og som gjerne vil vite mer om gamle setervoller, hytter og steder de passerer. I tillegg til disse bøkene har prisvinneren skrevet et stort antall artikler om Månedens kulturminne på nett i de årene hun var ansatt ved Bærum kommunes kulturvernkontor. Her var spennvidden stor: hun skrev f.eks. om Frelsesarmeen, om kølabonner, om Stovivollen og om Skuibakken.

Etter utdelingen holdt Trygve Christensen et spennende og meget informativt foredrag om «Milorg i Asker og Bærum». At temaet fenger viste en engasjert forsamling både underveis og etter foredraget.

Etter dette ble forsamlingen takket for frammøtet, engasjementet og ønsket vel hjem.

Tekst/bilder: Ole Disen / Steinar Kristensen

2020 Lørdag 5. september: Historielagets besøk på Grinimuseet

Sat, 05 Sep 2020 13:12:05 GMT

Det nye Grinimuseet åpnes ikke offisielt før i juni 2021, men Historielaget fikk likevel komme på besøk lørdag 6. september 2020. Det ble et par interessante formiddagstimer for de 40 påmeldte medlemmene.

Elise Berggren ved museet ga oss først noen trekk fra historien. Fengselsbygningen – som fortsatt er i bruk – sto ferdig like før krigen kom til Norge og ble ganske snart tatt i bruk av tyskerne. Først som forlegning for tyske soldater, men fra juni 1941 som fangeleir for nordmenn som hadde satt seg opp mot okkupasjonsmakten. Fengselsbygningen ble raskt for liten og det vokste etter hvert opp en brakkeby som på det meste rommet 5000 fanger. I alt var 20 000 personer innom leiren i løpet av krigen.

Sangeren Per Vollestad har sammen med Gutta på skauen samlet og sunget inn en lang rekke av krigstidens viser. Han har nå også skrevet bok om «Livet på Grini», som han presenterte under vårt besøk. Og selvsagt fremførte han også flere av de sangene som ble skrevet på Grini under krigen og som gjorde oppholdet der noe lettere for fangene.

Før medlemmene ble gitt anledning til å se utstillingen som allerede er på plass i museet, ble det 94 år gamle tidsvitnet Harald Maartmann presentert gjennom en samtale med Vollestad. Maartmann var 17 år da han ble innsatt på Grini mot slutten av krigen, men var slett ikke den yngste av fangene. Han var bare 14 år.

Kalkovner

Thu, 20 Aug 2020 06:33:55 GMT

Helt nede ved stranden bak restauranten på Hvalstrand finner vi en annen og større kalkovn . Beliggenheten tyder på at den ferdigbrente kalken her har blitt skipet ut sjøverts. Denne ovnen er også en av de objektene som står på vår «fadderliste». I dette tilfellet er det miljøbarnehagen på Hval Gård som har stått for fadderskapet og ryddingen rundt ovnen. Dette gjennomfører de med jevne mellomrom, men i år ble det behov for litt tyngre bidrag. John R. Hanevold som er Historielagets fadderansvarlig for Asker, har derfor rykket inn med en gruppe frivillige medlemmer og gjennomført en større rydding rundt ovnen. I tillegg blir det nå montert en ny informasjonstavle om kalkovnen.

Historielaget uttaler seg om «motorveier i marka»…

Thu, 27 Feb 2020 07:58:23 GMT

Historielaget ved lagets leder Bjørn Frodahl har i Aftenposten kommentert skiforeningens ønsker om å bredde ut seterveier for å få plass til preppemaskinenen. Les artiklen her

Ellers så kan vi anbefale Historielagets utmerkedebøker om bla annet gamle veifar i Vestmarka. Du kan lese de på nett her (seterliv og kølabrenning) og her (veifar og vandring), eller kjøpe de av historielaget når vi har med bøker på eks museumsdagene eller Sandvika byfest. Andre av historielagets utgivelser på nett finner du her.

Askers frivillighetspris for 2019 til Terje Martinsen

Sat, 07 Dec 2019 14:23:06 GMT

Årets frivillighetspris gikk velfortjent til lokalhistorikeren Terje Martinsen. Vi kjenner ham som initiativtakeren til og leder av Heggedal Historielag, energisk bidragsyter til vårt eget historielags årbøker, foredragsholder og lokalhistorisk unikum og inspirator.

I utgangspunktet er han filolog, har vært både lærer og kultursjef og ordfører i Røyken og bygdebokforfatter. I begrunnelsen for pristildelingen ble Terjes evne som den alltid tilstedeværende formidler understreket. «Han har utrettelig vært med på å forme sjelen til lokalsamfunnet gjennom fortellingen – om oss», leser vi.

Bildet viser Terje Martinsen i det han mottar prisen av ordfører Lene Conradi under en hyggelig markering i Asker Rådhus.

Vi gratulerer Terje Martinsen med en velfortjent pris.

Tilbud fra Dinamo forlag til Historielagets medlemmer

Thu, 28 Nov 2019 14:51:11 GMT

Kjære medlem

Dinamo forlag (lokalt på Fornebu) har kommet med et meget godt tilbud til historielagets medlemmer. Oversikter over hvilke bøker som dette gjelder samt priser finner du på denne pdf og prisene under her.

Fra Dinamo:» Send bestillingsskjema til ottar@dinamoforlag.no • (skjemaet finner du her) Vi leverer din bestilling gratis på døren. Enten det er hjem eller til jobben. ( I Oslo-området) • Leveringstid 2-3 virkedager • Om ønskelig pakker vi inn bøkene for deg for kr. 20,- pr bok. Inkludert papir, bånd og til og fra-lapper. • Du vippser betaling til 95081773 når du har mottatt bøkene. • Ved kjøp over kr. 1500 får du 10 % rabatt. • Ved kjøp over kr. 2500 får du 20 % rabatt.»

Olavsrosa til Smia og Verkstedet på Sem i Asker

Mon, 18 Nov 2019 07:59:41 GMT

Tirsdag 12. november delte styreleder i Norsk Kulturarv, Kirsti Kolle Grøndahl ut det nasjonale kvalitetsmerket Olavsrosa til Smia og verkstedet på Sem i Asker. …..

les mer her på Kulturarv sine sider. (foto: Kulturarv.no)

Historielaget gratulerer

Blant kunstnere i gamle Asker

Sun, 02 Jun 2019 06:26:46 GMT

Asker og Bærum Historielagets nyproduksjon av «Blant kunstnere i gamle Asker» ble denne uken overrakt Askers ordfører Lene Conradi.

Historielagets bok om kunstnere i det gamle Asker fra 1979 ført til penns av Karl Nilsen, har vært utsolgt i mange år, og derfor etterspurt på ”bruktmarkedet”. Spekket med navn og faktaopplysninger om Askers kunstnere, var boka meget populær og det ble derfor besluttet å utgi den på nytt.

Nyutgivelsen er utarbeidet av Randi Gunderson Malm som har lykkes meget godt med å gi den en ny drakt. Teksten er identisk med den originale, men billedmaterialet er delvis nytt. En rekke av originalens svart/hvit-illustrasjoner er erstattet med fargeversjoner og nye er lagt til. Videre er det utarbeidet et register som forenkler søk i boka. Vi takker Randi for det omfattende arbeidet som står bak.

Nyutgivelsen er delvis støttet av Asker kommune og det var derfor naturlig at ordfører Conradi mottok et av de første eksemplarene av boken.

Boka er til salgs i Asker Museum og Høvik Bokhandel. Vi arbeider med å få den inn i flere av Askers bokhandlere.

Travbanen som forsvant

Wed, 19 Dec 2018 08:01:26 GMT

3.000 var til stede da Slæbende travbane ble åpnet. En bane med svinger så skarpe at kuskene ramlet av vognene. Les mer om den forsvunne travbanen i Asker i Budstikka

«Tragisk vedtak i Asker bygningsråd»

Wed, 12 Sep 2018 07:03:11 GMT

Leserinnlegg i Budstikka av Svein-Erik Stolpe, leder av Venneforeningen for bevaring av Nedre Bleiker gård.

Arktisk Seilekspedisjon – Et kappløp mot storm og is

Wed, 24 Oct 2001 06:36:53 GMT

Oslofjordmuseet arrangerer:

03.11.2019 – Oslofjordmuseet

Med bakgrunn som antropolog, pedagog og jordomseilere (2013 – d.d.) fikk Linn Charlotte Klund og Paul Lübbe foregående år plass på en seilekspedisjon gjennom Nordvestpassasjen. Under en sesong preget av usedvanlig mye is, skulle de med seilskipet ”Infinity” bli eneste seilfartøy som i 2018 lyktes med å tilbakelegge passasjen fra Alaska til Grønland. Totalt måtte sytten båter snu, mens én sank. Selv var de nær ved å bli tvunget til overvintring i Gjøa Havn, men unnslapp gjennom Bellot-sundet i grevens tid.

3. november kjører de i samarbeid med KNS og Båtens Verden et foredrag på Oslofjordmuseet. Oslofjordmuseet er «hjemmet» til Amundsens tredje skip Maud, nok et avsnitt i norsk polarhistorie vi kom tett innpå under ekspedisjonens opphold i Cambridge Bay. Her hadde «Maud» ligget som et vrak i nærmere hundre år før hun ble fraktet hjem til Asker i fjor.

Inngang kr: 150,-

Caféen vil være åpen, med muligheter for å kjøpe noe å drikke og spise.

Vel møtt til en helaften med ekstreme seileropplevelser og en god dose polarhistorie!

Linker til arrangementet:

https://hvaskjer.budstikka.no/events/arktisk-seilekspedisjon-et-kapploep-mot-storm-og-71929 https://mia.no/oslofjordmuseet/arktisk-3-nov-2019

https://www.kns.no/artikkelvisning/seilekspedisjon-p229-frammuseet

Teaservideo : https://youtu.be/3-4T3jmR7LA

Billetter: Kan for forhåndkjøpes eller kjøpes i døra på Oslofjordmuseet

Link til Facebook-arrangementer:

https://www.facebook.com/events/479577549469554/

Hjemmeside til Amanda Seiling:

https://www.amanda-sailing.com/gamle-dager

asker-og-baerum-historielag

Månedens Kulturminne mai 2026: Bærums Verk først med støpejernsfyr

Bærums Verk var først i Norge til å produsere fyrtårn i støpejern. Det ble levert til Eigerøy fyr ved Egersund.

Krigshistorie og kulturhistorie i Sør-Aurdal

En turbuss fra Asker og Bærum full av historie- og kulturinteresserte!

Foredrag: Landsvikerne - spillet, oppgjøret, dommene

Foredrag på Slemmestad bibliotek

Månedens kulturminne mars 2026: Skimakermestre

I mange år var skifabrikker i Asker og Bærum i verdenstoppen. Den største, mest kjente og nyskapende var Lommedal Skifabrikk, bygd på Øvre Kirkebys grunn i 1939.

Ski av kunststoff

Lokale produsenter

Historielagene i Asker og Bærum samler kreftene

Onsdag 18. mars møtte historielagene i Asker og Bærum ordfører Lene Conradi i den historiske formannskapssalen på Venskaben i Asker.

Årsmøtet 2026 på Venskaben i Asker

Det var godt frammøte av medlemmer på Asker og Bærum Historielags årsmøte på Venskaben i Asker. Foruten vanlige årsmøtesaker var det et interessant foredrag om vannkraftens utvikling i Asker. Dag Henning Sæther er leder av Heggedal og omegn Historielag.

Lokal vannkraftproduksjon i nye Asker

Litteraturprisen og Mamenprisen utdelt

Bilder fra årsmøtet ﻿

2026 Tirsdag 9. juni: Omvisning på Sleiverud

Boligfeltet fra utstillingen «Bygg for fremtiden» i 1987

Alle veier fører til Rom

Alle veier fører til Roma, blir det sagt.

Askers 140 hoppbakker

Historielagets Svein Erik Wilhelmsen har med innspill fra flere, laget her en oversikt over 140 av gamle Askers tidligere hoppbakker

Noen av Askers hoppbakker

Arne Garborg født for 175 år siden!

Felles jubileum for Asker Mannskor og Arne Garborg

Asker Mandssangforening av 1851

Nye helleristninger funnet på Dalbo

Det er ikke første gangen Historielaget har omtalt helleristningene på Dalbo i Bærum. Sist høst hadde vi også en vandre tur til området.

Programmet for Hole Historielag

Samarbeid med andre historielag

Månedens kulturminne desember 2025: Tokkeveien

Veien som forsvant!

Skjermet samfunn

“Såkalt fattigmansfolk”

Julemøte i Holmen kirke: Julens historie og tradisjoner

Forfatterne Liv Berit Tessem og Kjetil Wiedswang med spennende foredrag

Foredrag om jul i historisk perspektiv

Servering og sosialt samvær

God deltakelse

2026 Søndag 25. januar: Jesus fra Jæren - Garborgs syn på kristendommen

Asker Museum: Arne Garborg og kristendommen

2026 Tirsdag 24. februar kl. 18:00: Veier og veifarende i Bærum

Alle veier fører til Bærum?

2026 Mandag 16. mars kl. 18:00: Årsmøte og foredrag om vannkraften i Asker

Årmøte 2026 ﻿

2026 Lørdag 18. april: Busstur til Sør-Aurdal og Bagn Bygdesamling

Krigshistorie og kulturhistorie i Sør-Aurdal

2026 Lørdag 30. mai kl. 12:00: Arkeologisk vandring med 6000 års gårdshistorie - Bærum

Arkeologi og landsbrukshistorie på Wøyen Gård i Bærum

2026 Onsdag 17. juni kl. 18:00: Asker sentrum - med fortiden inn i framtiden

Om Arkitekturprisen 2025 til Wesselkvartalet

Månedens kulturminne november 2025- Kvindehjemmet på Grini

Skulle hjelpe de "sedelig forkomne kvinner"

Treff for hjelpere og tillitsvalgte i Asker og Bærum Historielag

Samling på Øvre Sem gård, lørdag 22. november

Status og planer for Historielaget

Årbok 2026 og lokalhistoriske fora

Sem historie og personlig engasjement

Nye nettsider og innspill fra medlemmer

Åpen post - Ordet var fritt

Alf Prøysen og hans tid i Asker

Veien til Asker

Liv og arbeid på Vøien gård

Kjente sanger og fortellinger fra Asker-tiden

Betydning for norsk kultur

Fint med dugnad - særlig om høsten

Stor dugnadsvilje!

Ny kalkovn neste tirsdag

Svært vellykket Stand-Up på Hasselbakken

"Alle" ville være med på Lokalhistorisk Stand-Up

De mystiske steinene i Asker

Ansiktsteinene på Granerud og Nesbru

Nesbrusteinen

Beliggenhet

Se bilder fra Granerud og Nesbru:

Granerudsteinen

Dyre Vaa sporet

Bygningsarbeider med steinhoggingskunnskap?

Bilder fra årsmøtet

Årmøte 2026

Onsdag 9. april var det en vandring i krigens spor i Oslo. Og NaziTysklands okkupasjon av Norge 1940-1945 satte mange spor. Interessen var så stor for denne vandringen at det ble mer enn en Fulltegnet tur (det var nødvendig å dele gruppen i to)!